På begynnelsen av 1980-tallet hadde landet en topp i sin vinproduksjon, både med hensyn til kvalitet og kvantitet. Gorbatsjovs kampanje mot alkohol gjorde imidlertid at Bulgarias viktigste eksportmarked sviktet, og fokus ble flyttet mot Vest-Europa. På tross av suksessen disse vinene opplevde, også her i Norge, var det ikke mulig å holde verken kvalitet eller kvantitet oppe over tid. Vinmarksarealet i Bulgaria var synkende, og mange av vinmarkene forfalt.

Ny oppgang

I dag er situasjonen en helt annen, og den bulgarske vinindustrien er på full fart opp igjen. Denne gangen godt forankret i en moderne vinmakerstil og med ny kapital i ryggen. I løpet av 1990-tallet ble den statseide vinindustrien privatisert, og tiltrakk seg investorer fra utlandet. Såkalte ”flying winemakers” (utenlandske eksperter som jobber som konsulenter) har kommet inn med kunnskap. Produksjonsutstyret i de fleste vinkjellerne er i dag i god stand og den gode hygienen sikrer rene og sunne viner.

EU-medlemskap

Bulgaria blir fullverdig medlem av EU i 2007, og tilpasningsprosessen er i full gang. For landbruket og vinindustrien er SAPARD, EUs prejointprogram, spesielt viktig. Det er i stor grad de store pengeoverføringene herfra som har gjort byggingen av nye, moderne vinifikasjonsanlegg mulig. Utfordringen for Bulgaria blir å få landets vinmarker opp på samme høye nivå. De naturlige forutsetningene ligger godt til rette, og med hjelp av EU-midler blir gamle vinmarker renovert og mange nye beplantet.

Bulgarias vinområder

Klimaet i Bulgaria er svært godt egnet til vinproduksjon. Landet har et såkalt kontinentalt klima, med høye temperaturer om sommeren og frost om vinteren. Bulgaria ligger på samme breddegrad som Sør-Frankrike og Midt-Italia, og den lange, varme sommeren sikrer druene full modning. Svartehavet i øst og elven Donau i nord virker modererende på klimaet – det vil si svalende om sommeren, og varmende om vinteren

Det lages vin i nær sagt hele landet, unntatt området rundt hovedstaden Sofia og i fjellene. Landet deles inn i fem hovedområder. I disse dager blir de slått sammen til to, en i nord og en i sør. Dette skal gi vinprodusentene lettere tilgang til de beste druene uavhengig av geografiske grenser.

• Donausletten - Området har sol og varme om sommeren, mens vinteren gjerne er kald. Donau bidrar til å moderere klimaet, og tilfører vann til vinmarkene. Det er først og fremst rødvinsdruer som dyrkes her, spesielt Cabernet Sauvignon og Merlot samt den lokale Gamza.

• Svartehavsregionen - Regionen ligger aller lengst øst, mot Svartehavskysten, og kalles ”Black Sea Region” på engelsk. Klimaet er mildt, og påvirket av Svartehavet. Det dyrkes fremfor alt hvite druer her, og vinene er både tørre, halvtørre og søte. De vanligste druevariantene er Chardonnay, Gewürztraminer, Muscat og Sauvignon Blanc samt den lokale Dimiat.

• Rozovo Dolina, "Rosenes dal" - Regionen ligger midt i landet, sør for Balkanfjellene og nord for Sredna Cora-fjellene. Regionene regnes som svært lovende, særlig for hvitvin. Klimaet er mildt, og de to fjellkjedene stopper været både fra nord og sør. Det produseres først og fremst hvitvin i Rosenes dal, både tørr og halvtørr. De mest dyrkede druene er Misket, Riesling og Rkatsiteli samt de røde Cabernet og Merlot.

• Stroumadalen - Vinmarkene ligger i dalføret langs elven Strouma, på vestsiden av fjellene Rhodope og Pirin. Området er varmt, og har jord av vulkansk opprinnelse. Rundt 75 prosent av alle vinmarkene er beplantet med kvalitetsdruen Melnik, som bare finnes i denne regionen. For øvrig dyrkes spesielt Cabernet og Merlot. Mikroregionene sør i Stroumadalen, mot grensen til Hellas, regnes som Bulgarias potensielt beste vinområder. Melnik er særlig lovende, både som druetype og vinområde.

• Thrakiasletten - Vinregionen dekker det Thrakiske lavlandet og deler av Sakarfjellene, og grenser til Hellas og Tyrkia i sør. Den har varme sommerdager som svales av vind fra fjellene. Her lages først og fremst rødviner. De viktigste druetypene er Mavrud, Merlot og Cabernet.

Druer i Bulgaria

Over halvparten av Bulgarias vinareal er beplantet med internasjonale druesorter som Cabernet Sauvignon, Merlot, Chardonnay, og det eksperimenteres med nye varianter som Pinot Noir og Syrah. Men fremtiden ligger også i den særpregede identiteten de lokale druetypene kan gi. Spesielt druene Mauvrud, Melnik, Gamza, Rubin og Misket står for mange gode viner.

Tidligere var vinmarkene svært oppsplittet og spredt på mange småbønder som leverte druer til de store kooperativene. Dagens private vinprodusenter kjøper i stadig større grad opp vinmarksareal for å kunne kontrollere kvaliteten på druene fra A til Å. Alle disse tiltakene lover godt for kvaliteten på bulgarsk vin i fremtiden.

Vinlovene i Bulgaria

Bulgarias vinlov fra 1978 ble fornyet i 1999-2000, en omlegging som fremdeles ikke er helt ferdig. I praksis kan man, forvirrende nok, fremdeles finne en blanding av både gammelt og nytt på bulgarske vinetiketter. Lovverket tilpasses EUs inndeling av vin, og vil følge det mønsteret vi kjenner fra blant annet Frankrike og Italia. Kvalitetsvin inndeles i to kategorier (GADO og GAO) i tillegg finnes regional vin og bordvin.