Chile lager mye vin, men chilenerne drikker lite av den selv. I stedet eksporteres rød og hvit vin til markeder over hele verden.

Mange setter pris på de moderne, tilgjengelige og fruktige vinene fra det lange landet i Sør-Amerika.

De store merkevarene har drevet interessen for chilensk vin framover, og de deltar også i utviklingen av de smalere og mer spennende vinene herfra.

Først en litt uvant tanke for oss nordboere: Det er kaldt i Syden. Forvirret? Chile ligger jo på den sørlige halvkule, og i Chile rykker du nærmere Antarktis jo lenger sør du kommer.

Chile er langt og smalt, og alle himmelretninger har betydning for vinproduksjonen. Vi er i Sør-Amerika, det er varmt her. Men druene kjøles ned ved hjelp av kalde strømmer i havet i vest og kalde vinder fra Andes i øst. Smeltevann fra fjellene gir mulighet for kunstig vanning i det ellers tørre landskapet.

Varmen midt i landet bidrar til stort volum og tidlig modning av druene, men finessen kan derimot utebli. Derfor søker noen produsenter mot kjølige områder i sør, ved havet og opp mot fjellene.

Ellers er Chile ett av få land som aldri har blitt infisert av den vinstokkspisende lusa Phylloxera. Det betyr at vinstokkene har sine originale røtter, noe som ofte betyr lengre liv og høy kvalitet på druene – og færre druer per plante.

På 90-tallet var Chile nesten synonymt med Cabernet Sauvignon fra Maipo og resten av det store Central Valley-området midt i landet. Rødvinene som satte Chile på kartet, var og er fruktige og rene, med sødmefulle toner av solbær og fatkrydder.

Med årene har flere områder plassert seg selv på kartet med rødvin dyrket fram i mer krevende klima, for eksempel Maule, Bío-Bío og Itata i sør og Rapel opp mot Andesfjellene.

Signaturdruen i Chile er nok Carmenère. Denne stammer fra Bordeaux og gir mørke, tette viner med smak av mørke bær. Hvis druene ikke er modne nok, får vinen gjerne grønne toner som paprika og gress.

Pais er en drue som lenge er blitt utskjelt som rustikk og enkel, men behandlet riktig kan den gi flotte viner med friske toner av røde bær.

Mørkere og mer kompleks er Carignan, som ellers brukes mest i Spania og Sør-Frankrike. I Maule har en gruppe produsenter gått sammen og dannet «manifestet» VIGNO, som lager vin av Carignan fra gamle vinstokker uten kunstig vanning. De fyldige vinene smaker av mørke bær, urter og noe fat.

Pinot Noir og Syrah produseres det gode og forseggjorte viner av i flere av Chiles vinområder.

De mest kjente områdene for hvitvin i Chile ligger i nord, mot Atlanterhavet. Her lages vin av høy kvalitet, takket være kjølende tåke og kalde havstrømmer fra Antarktis. Modningen utsettes, slik at druene rekker å utvikle komplekse smaker.

I San Antonio vest for hovedstaden Santiago er frisk og fruktig Sauvignon Blanc områdets flaggskip. Vinene herfra smaker gjerne av sitron, lime og grapefrukt, ofte med en tropisk touch.

Litt lenger nord ligger Casablanca-området, hvor både Sauvignon Blanc og Chardonnay trives godt. Det samme gjelder i Chiles to nordligste vinområder, Limarí og Elqui. Også her sørger de kalde havstrømmene for at det lykkes å lage god vin av de to klassiske franske druene.

Eple, pære og sitrus dominerer smaksbildet, og både tropisk frukt og smørtoner fra eikefat er vanlige innslag.

Vi har nevnt VIGNO-grupperingen, som lager Carignan «på gamlemåten» i Maule. En annen gruppering er MOVI, som er en paraplyorganisasjon for uavhengige, små vinprodusenter. Disse prøver å framheve vin som er litt annerledes enn den som kommer fra de fire store vinhusene – som står for en svært stor andel av Chiles totale vinproduksjon.