Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Burgund

Burgund.jpg

Vin fra Burgund kan det ta et helt liv å fordype seg i. Heldigvis er det lett å lære det viktigste.

 

Områder og inndeling

Vin fra Burgund deles i tre kvalitetsnivåer, som bygger på hvor druene kommer fra:

  • hele Burgund (Bourgogne på fransk)
  • vin fra én enkelt kommune eller landsby
  • vin fra én enkelt vinmark, med statusen premier cru (nest best) eller grand cru (best)

Jo mer nøyaktig stedsangivelse vinen har, jo høyere kvalitet skal den holde.
 

Burgund er delt inn i flere underområder. I nord ligger Côte d’Or (gullåsen), med Burgunds beste vinmarker. Området deles i Côte de Nuits (mest rødvin) og Côte de Beaune (mest hvitvin). De mest berømte rødvinslandsbyene, som Chambolle, Gevrey og Volnay, ligger her i nord.

Her kan du lese vår vurdering av 2013-årgangen i Burgund.

Her kan du lese vår vurdering av 2014-årgangen i Burgund

Rødvin

Én rødvinsdrue regjerer i Burgund: Pinot Noir. Den har tynt skall og kan gi vin med lite farge og tannin.

Både enkel, billig vin og sammensatt, svimlende dyr vin lages i Burgund. Alle er gode matviner, med smak av røde bær. Vinen preges mer av finesse enn av fylde og kraft.

De beste kan lagres i mange år. Da får de spennende toner av høstløv, sopp og krydder.

Siden jorda i Burgund er så ettertraktet, og arveloven såpass komplisert, kan vinmarkene ofte være delt inn i svært små plotter. Flere vinmakere kan dele på en vinmark, og produsentens valg kan skape to ulike viner fra nøyaktig samme jordsmonn.

Generelt kan vi si at rødvin fra Gevrey er kraftig, mens vinene fra Chambolle, Volnay og Beaune er delikate. Nuits og pommard kan være rustikke og snerpende, mens vosne byr på dybde og finesse. Men det kan være minst like vettugt å snakke om forskjellene mellom ulike produsenter. Slike diskusjoner kan Burgund-fans vie et helt liv til.

Området Beaujolais helt i sør er også en del av Burgund. Hoveddruen her er Gamay. Rødvinen herfra har hatt lavere status og vært preget av mer kommersiell drift. De siste årene har flinke vinmakere sørget for en kvalitetsheving også her. Noen områder her får lov til å sette navnet sitt på etiketten, som Morgon, Moulin-à-Vent og Fleurie.

Hvitvin

Burgunds mest kjente merkevare blant de hvite vinene er nok chablis. Chablis er en landsby omgitt av kalkrik jord, som ligger et stykke nord for resten av Burgund. Vinene herfra lages utelukkende av druen Chardonnay og passer godt til sjømat, siden de lukter og smaker av sjø og mineraler, epler og frisk sitrus. Ofte lagres chablis på ståltank, ikke på fat.

Lenger sør, i Côte de Beaune og berømte områder som Meursault, Puligny og Chassagne, brukes også Chardonnay. Men her smaker vinen mer av modne frukter som epler og gule plommer, og det er vanlig med et tydelig fatpreg. Sammen med modning på gjærrestene, kalt berme, gir dette hvitvin med mer kropp og fylde og aromaer som smør, nøtter, krydder og mineraler.

Hvitvinene fra Burgund er blant verdens dyreste, mest komplekse og ettertraktede, og har satt standarden for hvordan hvitvinsprodusenter verden over ønsker å lage hvitvin av Chardonnay.

Musserende vin

Siden druene Pinot Noir og Chardonnay brukes til rød og hvit vin fra Burgund, og samtidig er bærebjelkene i champagne, er det ikke så rart at det lages musserende vin også i Burgund.

Den kalles crémant de Bourgogne og produseres først og fremst rundt byen Auxerre i nord (hvor Chablis ligger) og ved Rully i Côte Chalonnaise lenger sør. I de mest anerkjente delene av Burgund er det mer attraktivt og lønnsomt å lage rød eller hvit vin uten bobler.

Crémant lages på samme måte som champagne. Et generelt krav til fransk crémant er at vinen må modnes i minimum 12 måneder på bunnfallet.

Chardonnay og Pinot Noir er mest vanlig, men også Aligoté og Gamay er tillatt i crémant herfra. Gamay kan det maksimalt være 20 prosent av.

Dette er friske, lette og tørre musserende viner med smak og lukt av epler og sitrus, ofte noe gjærbakst også. De mest forseggjorte og lagrede eksemplarene nærmer seg champagne i kvalitet og stil, men til en lavere pris.

Tips

Er du villig til å lete utenfor de mest kjente områdene, kan du finne stilige viner – både hvite og røde – som ikke koster mer enn de bør. For eksempel i Côte Chalonnaise og Mâconnais, som ligger mellom Côte d’Or og Beaujolais. Appellasjoner som Mercurey, Rully, Pouilly-Fuissé og Macon-Villages er verdt å se etter.