Loire springer ut langt sør i Frankrike, nesten helt nede i Rhône-dalen. Først renner elva nordover mot Paris, men ved Orléans svinger den vestover og ender til slutt i Atlanterhavet.

På sin vei vestover går den gjennom fire områder som alle er kjente for sin vinproduksjon. Vi tar dem i tur og orden, fra øst til vest:

Vi befinner oss i området like før elva endrer kurs mot vest. I likhet med i Chablis og Champagne er det mye kalk i jorda her. Det gir gode forhold for å dyrke druer til hvitvin med frisk syre og mineralske toner.

Fremst blant disse er området Sancerre og nabo-området Pouilly-Fumé på andre siden av elva. Begge vinene lages av druen Sauvignon Blanc, og her får vinen intense aromaer som stikkelsbær, eple, hylleblomst og sitron. Et grønt preg i retning av nesle, gress og asparges er vanlig.

Et mineralsk preg er ofte til stede, særlig i pouilly-fumé, som er litt mer fyldig og har en aroma som kan minne om stein og flint.

Nå har elva begynt sin ferd vestover mot havet. Fremdeles dyrkes det i stor grad grønne druer, men nå har en ny helt inntatt scenen: Chenin Blanc. Denne syrerike druen kan gi viner som er lette og mineralske, men også blomsterpregede og fruktige.

Vouvray er det mest kjente området, og her brukes Chenin Blanc både til tørre og søte hvitviner. De tørre kan minne om riesling, og har et liknende bruksområde, mens de søte kan sammenliknes med sauternes – bare mer syrlige.

Både tørr og søt hvitvin fra Touraine kan bære preg av edelråte. Soppen botrytis inntar druene og bidrar til aromaer som kan minne om honning, aprikos, marmelade og krydder.

Litt lenger vest lages det mer rødvin, i områdene Chinon og Bourgueil. Hoveddruen her er Cabernet Franc, som er best kjent som blandingsdrue i Bordeaux. Disse rødvinene lukter og smaker av skogsbær som bringebær og bjørnebær, gjerne med en kledelig jordlig tone. Tidligere var det vanlig med et grønt preg i vinene, i retning av grønn paprika, men på grunn av bedre druemodning er ikke denne like ofte til stede lenger.

Anjou-Saumur ligger enda et hakk vestover, men fremdeles er det Chenin Blanc og Cabernet Franc som er de viktigste druene.

Her brukes sistnevnte også til rosévin. Cabernet d’Anjou og rosé d’Anjou er populære roséviner som ofte har en touch av sødme.

De mest kjente områdene for hvitvin er Bonnezeaux, Quarts de Chaume og Coteaux de Layon, som alle produserer søte viner med tydelig innslag av botrytis eller edelråte. De lukter og smaker av honning, blomster og krydder.

Tørr hvitvin med mineralsk preg og frisk fruktighet lages i anerkjente Savennières. Det er en slags mellomting mellom chablis og riesling, om du vil.

Det lages rødvin i dette området også, i Saumur og Saumur-Champigny. Det er Cabernet Franc som er hoveddruen, og vinene minner om dem fra Bourgueil lenger øst. Beaujolais-druen Gamay stiger også i popularitet i Loire.

Området rundt Saumur er også kjent for musserende vin basert på Chenin Blanc. Saumur mousseux lages med samme metode som champagne.

Rundt byen Nantes, like før elva ender i Atlanterhavet, ligger vindistriktet Muscadet. Det mest anerkjente underområdet ligger ved sideelvene Sèvre og Maine og heter følgelig Muscadet de Sèvre-et-Maine.

Den eneste tillatte druen her er den grønne Melon de Bourgogne. Den ferdige hvitvinen har lette aromaer av eple og sitron, men generelt er de ganske lite aromatiske. De friske, syrlige og ukompliserte hvitvinene er dermed velegnet allround-følge til fisk og sjømat.

Og de mest forseggjorte variantene er merket sur lie. Det betyr at vinen har fått ligge vinteren over i kontakt med bunnfallet – restene fra gjæringsprosessen. Dette gir vinen litt mer fylde og komplekse aromaer.

Er du glad i litt bobler i vinen din, men ikke for mye? Da bør du se bort fra flasker som er merket crémant eller mousseux – og heller se etter ordet pétillant på flaska. Det betyr perlende og er altså en litt mindre brusende vin.