Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Friuli-Venezia Giulia

Landskapet og vinene

 

Friuli utgjør hoveddelen av regionen Friuli-Venezia Giulia helt nordøst i Italia. Friulis landskap er preget av alpene som når høyder på hele 3 500 meter nord og øst i regionen. Under alpene jevner landskapet seg ut i et stort antall mindre åser, for til slutt å danne et vidstrakt flatt område preget av flere elveløp.
 
Elveløpene drar med seg grus og sedimenter fra fjellene som i sin tur preger jordsmonnet på flatlandet. Vinområdene handler derfor i stor grad om inndeling i åssideviner og flatlandsviner. Det tre appellasjonene Carso, Collio og Colli Orientali (med underappellasjoner) er hovedsakelig lokalisert til åssider. Resten av Friuli ligger på flatmark.
 
Klimatisk sett er Friuli delt i tre deler: Flatlandet har middelhavsklima, åssidelandskapet har et mer kontinentalt klima, mens fjellområdene er preget av et alpint klima.
 
Carso, Collio og Colli Orientali (med underappellasjoner), som er et åssidelandskap, har derfor et kontinentalt klima som resulterer i markante temperaturforskjeller mellom dag/natt og sommer/vinter. Det bidrar til å gi friskhet og syrlighet i druene. I motsetning til i mange kontinentale klimasoner blåser det mye i åssidevinmarkene. Dalførene fungerer praktisk sett som vindtunneler ved at kald vind fra fjellene presser seg ned i de trange dalene og skaper god ventilasjon. Samtidig kan det være nærmest vindstille på slettene.
 
 

Historien

 
Historisk har Friuli vært omgitt av sterke stater som Ungarn, Tyrkia, Venezia og Østerrike. Friuli var en region som mange reisende passerte. Disse brakte ofte med seg stiklinger av vinstokker. De østlige delene av Friuli var en sammenhengende del av Østerrike fra år 1 500 frem til slutten av første verdenskrig. Under den østerrikske perioden var Friuli leverandør av produkter som frukt og grønnsaker, herunder også vin.
 
Under Habsburgregimet ble mange franske druetyper innført. Før phylloxeraen slo til (ekstern lenke), regnet man med at Friuli hadde over 350 forskjellige druesorter som ble ansett som lokale. Phylloxeraen var kun begynnelsen på ødeleggelsen av Friulis store diversitet. Enda mer ødeleggende var første verdenskrig. Frontlinjene ble liggende i området mellom Isonzo og Caporetto. De tolv store slagene i Isonzo foregikk i vinlandskapene øst i Friuli. Flere hundre tusen soldater og et ukjent antall sivile mistet livet i kampene. Av alle tapene av soldater Italia hadde i første verdenskrig, mistet over halvparten livet i disse slagene. Kampene i Friuli var gjenstand for stor oppmerksomhet i ettertid. Blant annet er Ernest Hemingways Farvel til våpnene basert på slagene ved Isonzo. Ved krigens slutt var fattigdommen stor i området og mange valgte å emigrere. Det samme gjentok seg i andre verdenskrig. Friuli ble da etterlatt med en grensebarriere mot det kommunistiske Europa, noe som ødela lokalmarkedet. Fattigdommen var stor og særlig vinområdene i øst var gjenstand for fraflytting. I årene fra 1921 til 1971 ble innbyggertallet i området redusert med mer enn 38 prosent.
 
Nesten all vinmark i Friuli ble tilintetgjort i løpet av årene med phylloxera og krig. Nesten alle de 350 lokale druesortene ble utryddet. Dette sammen med de store sosiale utfordringene regionen hadde, gjorde sitt til at moderniseringen av vinproduksjonen kom sent i gang. Frem til 1970 foregikk nesten all vinproduksjon i kooperativer eller hos store negocianter. Først ut over 1970-tallet skjedde en modernisering hvor mindre familiedrevne produsenter begynte å tappe vin under eget navn.
 
På 1980- og 90-tallet oppnådde Pinot Grigio fra Friuli stor internasjonal popularitet. Dette var en kommersiell og rimelig vin med markant druekarakter, men av moderat kvalitet. Denne populariteten gav økt fokus og kjennskap til regionens viner. Noen produsenter har klart å skape oppmerksomhet rundt sine toppviner, men fortsatt den dag i dag er det relativt lite oppmerksomhet knyttet til Friulis vinmarker og cru-områder.

 

Appellasjonene

 

Colli Orientali DOC

 
Området Colli Orientali er den nordligste av åssideappellasjonene i Friuli. I utstrekning er det også det største. Mye av vinen produseres innenfor triangelet Cividale, Buttrio og Ruttars helt sør i sonen. Jordsmonnet er det lokale ponca – bestående av kalkholdig flyschsedimenter.
 
To underområder, Cialla og Prepotto, er definerte soner innenfor DOC Colli Orientali. Dette er kjøligere områder som ligger i trangere og høyereliggende daler. Vindstyrken kan tidvis bli betydelig her og temperaturforskjellene er større mellom dag og natt. Cialla og Prepotto er spesielt anerkjent for sine rødviner og da særlig basert på Schiopettino-druen.
 
Rosazzo er også definert som underområde i Colli Orientali og det finnes en bianco, rosso, Ribolla Gialla og Pignolo som DOC. I tillegg er en egen appellasjon opprettet for en DOCG Rosazzo. Dette er en hvitvin og druene er hentet fra vinmarker omkring det gamle klosteret i Rosazzo. Når man besøker området er det lett å forstå at vinmarkene her er blant de beste i området. Den hvite vinen må være en blandingsvin, basert på minst 50 prosent Friulano.
 
Helt nord i Colli Orientali finner vi Ramandolo DOCG, som er en appellasjon basert på verduzzo-utgaven, i mer eller mindre søte versjoner. Colli Orientali er også definert som DOCG for søte viner av Picolit-druen.
 

Collio/Collio Goriziano DOC

 
Rett sør for Colli Orientali starter Collio DOC. Området svinger så østover og strekker seg til byen Gorizia på grensen til Slovenia. På andre siden av grensen fortsetter vinområdet og utgjør den større slovenske vinregionen kjent som Brda. Italienske Collio er geografisk kompakt og kvalitetsmessig er appellasjonen mer enhetlig. Jordsmonnet i Collio består også av ponca, lokalt kjent som flysch di Cormons. Det produseres mer hvitvin her, og lokale druesorter som Friulano og Ribolla Gialla er de mest utbredte. Tradisjonelt var ofte vinen fra Collio en blandingsvin. Enkelte produsenter har tatt opp igjen tradisjonen og lager en toppvin som er en blandingsvin. Stort sett er dette blandinger der Friulano er hoveddruen.
 

Carso DOC

 
Appellasjonen Carso starter rett sør for Collio, og strekker seg sørover i åssidene øst for Trieste. Det er få produsenter i området. Kun 60 hektar med vinmark finnes i Carso. Det er et vesentlig større vinmarksareal på slovensk side av grensa, der appellasjonen er kjent som Kras.
 
Jordsmonnet i Carso er annerledes enn i de andre åssideappellasjonene: Det er fortsatt kalkholdig, men innholdet av jernoksid er vesentlig høyere og jorda har tidvis rødlig farge. Forskjellene i jordsmonn og klima gir vinene et typisk karaktertrekk: De er markant syrligere og mer rustikke enn vinene fra Collio og Colli Orientali. Det produseres hvite viner av den lokale Malvasia Istriana og Vitovska. Den røde Terrano er laget på druen som lokalt kalles Teran, som er en Refosco Nostrano-variant. Den kan fremstå bitende frisk og syrlig, men kan gi interessante viner med god lagringskraft.
 

Isonzo DOC

 
Appellasjonen ligger langs elven Isonzo, sørvest for Collio og nordvest for Carso. Dette er flatland, og elvene har dratt med seg store mengder grus og sedimenter fra fjellene. Isonzo deles gjerne i to. Rive Alte er vinmark beliggende på nordsiden av elva og er det kvalitativt beste området. Særlig området rundt landsbyen Cormons er anerkjent. Her er gruslaget på sitt dypeste og under 30 cm med toppjord kan det være 60 meter med grus. Kvalitativt er dette området det mest interessante blant flatlandsappellasjonene i Friuli. Det dyrkes et vidt spekter av druetyper her, både lokale og internasjonale.
 

Grave, Aquileia, Friuli-Annia, Latisana, Lison-Pramaggiore DOC

 
Dette er de resterende appellasjonene, som består av vinmarker beliggende i Friulis flate landskap. Dybden på grusen er bestemmende for kvaliteten på vinmarkene. Kvalitativt befinner de beste vinmarkene seg i Grave, i områdene rundt Spilimbergo, der elven Tagliamento har tilført jordsmonnet et dypt gruslag, og helt øst i Grave, der vinmarkene grenser mot Colli Orientali. De fleste appellasjonene baserer seg på produksjon av vin fra et vidt spekter med druetyper, og kan på sitt beste gi vin med god druekarakter.
 

 

Druer til produksjon av rødvin

 
Refosco: Dette er en veldig gammel druefamilie som har oppstått i Friuliområdet. Det finnes mange varianter av Refoscodruen, hvor Refosco dal Peduncolo Rosso er den vanligste i Friuli. Her produserer denne druevarianten en kirsebærpreget rødvin med god friskhet og noe tannin. Det produseres både lettere og kraftigere utgaver.

Teran/Terrano: Teran er også en Refoscovariant som produseres i Carso. I flasken er en Teran ofte syrligere og en mer ektrem utgave enn Refosco. Den kan produseres som en lett og syrlig vin for å drikke ung eller i en kraftigere variant som trenger lang lagring. Teran finnes også i Slovenia og Kroatia.
 
Merlot: Den franske Merlot-druen har lang historie i Friuli, og det finnes i dag lokale varianter av druen. Merlot fra Bordeaux er kjent for å være en bløt vin. En merlot fra Friuli er merkbart tørrere, friskere og mer krevende.

Schioppettino/Ribolla Nera: Denne lokale druen var nær utryddelse på 1970-tallet. Siden har den fått en renessanse. Schioppettino er kapabel til å produsere en medium fyldig vin med interessant pepperatkig og floral karakter. Den gjør det spesielt godt i de kjøligere områdene av Colli Orientali, som Prepotto og Cialla.
 
Pignolo: Man antar at denne gamle lokale druen stammer fra Rosazzo-området i Colli Orientali. Den gir en kraftig vin med mye farge og massive tanniner. Vin fra denne druen trenger ofte lang tid for å runde av tanninene.
 
Tazzelenghe: Nok en lokal druesort fra Colli Orientali. I likhet med Pignolo gir Tazzelenghe en tanninrik vin. Tazzelenghe har også høy syrlighet. Navnet Tazzelenghe, som betyr tungekutter, vitner om den krevende stilen druen kan gi.
 
Franconia: Dette er den lokale varianten av den østerrikske druen Blaufränkisch og vitner om innflytelsen herfra. Dyrkes i Colli Orientali, Isonzo og Latisana.
 
 

Druer til produksjon av hvitvin

 
Friulano (også kjent som Tocai, Tocai Friulano, Jakot, Sauvignonasse): Friulano den mest utbredte av de lokale druesortene. Den modner tidlig og har middels produktivitet. Det tynne skallet gjør den mottakelig for sykdommer. I munnen har vinen en særpreget og lett aromatisk stil med merkbar fedme. Syren er ofte ikke så høy, men druen klarer i de beste utgavene å skape et inntrykk av høy friskhet, mye på grunn av en saltaktig og tørr finish. Druen gjør det spesielt godt i Collio og Colli Orientali. De beste utgavene av Friulano har også evnen til å lagres. Tidligere ble den ofte brukt som hoveddrue i en blandingsvin. Flere produsenter har valgt å ta opp igjen denne tradisjonen og lager en toppvin som er en blandingsvin basert på en stor andel Friulano i druemiksen.
 
Ribolla Gialla: Druen er utbredt i de fleste av appellasjonene i Friuli. Den har et spesielt godt rykte i Collio, spesielt rundt landsbyen Oslavia. Druen har en nøytral fruktighet og god syre. For å få mer særpreg velger derfor en del produsenter å skallmaserere den. Druen er også brukt som blandingsdrue for å tilføre energi og friskhet.
 
Malvasia Istriana: Druen er en aromatisk lokal variant av Malvasia-druen. Den er aromatisk og frisk. Den gir gode resultater i Carso og Isonzo og dyrkes også i Collio og Colli Orientali, om enn i noe mindre omfang. 
 
Vitovska: Dette er en lokal druesort som stort sett finnes i Carso. Den er aromatisk og gir vin med god friskhet. Lagring kan også gi gode resultater.
 
Pinot Grigio: Druen er godt utbredt i hele Friuli og ble populær på 1980-90-tallet. De fleste produsentene nøyer seg med å produsere en vin med druetypisitet og god friskhet. Men mer interessante utgaver kan finnes i Collio, Colli Orientali og Isonzo Rive Alte.
 
Picolit: Dette er en lokal druesort som nesten utelukkende brukes til dessertvin. Druen er krevende og gir et naturlig lavt utbytte. Sukkernivået er høyt og druen passer godt til produksjon av søte viner. Picolit har i tidligere tider opplevd stor popularitet og var på 1700-tallet anerkjent ved Europas hoff. Senere falt populariteten. På grunn av det lave utbyttet var det få som ønsket å dyrke den. Til slutt var Picolit nær utryddet. Perusinifamilien investerte i druens fremtid og familiens arbeid var avgjørende for å redde druen. Picolit opplevde en kortvarig popularitet på 60- og 70-tallet. I dag er Picolit klassifisert som DOCG i appelasjonen Colli Orientali.
 
Sauvignon: Druen dyrkes de fleste steder i Friuli og har opplevd stor popularitet de siste årene. Friuli har vist seg å være et godt sted for gode, friske og aromatisk komplekse varianter av Sauvignon. Mest kjent er druetypiske utgaver fra flatlandet, men også mer seriøse utgaver av Sauvignon er å finne i Friulis åssideappellasjoner.