Italias mest folkerike region er ikke den som er best kjent for vin. Men musserende vin fra Lombardia holder høy kvalitet og er Italias svar på champagne.
Det er nok prosecco som er den mest kjente boblevinen fra støvellandet, med moscato fra Asti på andreplass. Men også italienerne lager musserende vin med samme metode som brukes i Champagne.
Den mest anerkjente musserende vinen fra Italia er nemlig franciacorta. Vinen kommer fra et område øst for storbyen Milano i Lombardia.
Druer
Det er for det meste «champagne-druene» Chardonnay og Pinot Noir som brukes i franciacorta, men Pinot Blanc kan også brukes.
Lukt og smak
Siden franciacorta lages på champagnemetoden, er den mindre aromatisk og fruktig enn for eksempel prosecco. Til gjengjeld har vinen gjerne større kompleksitet og dybde. Dette skyldes at annengangsgjæringen skjer i flasken, og vinen modnes i kontakt med gjærrestene.
Dette gir aromaer som minner om kjeks, brød, gjærbakst, nøtter og honning. Noen utgaver av franciacorta lages av vin som er gjæret og modnet på eikefat, og får aroma fra fatene.
Til mat
Franciacorta kan i det store og hele brukes som champagne, crémant eller andre musserende viner laget med samme metode.
Det vil si som aperitiff, til fisk og skalldyr, kylling og lyst kjøtt.
Lover og regler
Vin uten årgang må modnes i minimum 18 måneder på bunnfallet, mens årgangs-franciacorta må ha minst 30 måneders lagring. Vin merket med «riserva» har ligget minst 5 år på gjærrestene.
Betegnelsen «satén» brukes om franciacorta laget av grønne druer, med minst 2 års modning i flasken og noe mindre tilsatt sukker. Dette gir en tørrere vin, men også en noe mindre sprudlende vin.
Tips
Det lages også god rødvin i Lombardia, i alpedalen Valtellina i nord. Er du glad i amarone, men vil prøve noe nytt? Sfursat di Valtellina er rødvin som i likhet med amarone lages av tørkede druer og blir kompleks og rik, men her er det druen Nebbiolo som brukes. Lokalt kalles druen Chiavennasca, men dette er altså samme drue som vi kjenner fra viner som barolo og barbaresco.
