Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Verdt å vite om britisk øl

øl-illustrasjoner britisk øl fra Miss Boo, Bente Jørgensen fri bruk-1400px.jpg

På britiske puber og i hylla på Polet finner du klassiske øl som IPA, pale ale og porter. Vil du vite hva de ulike øltypene smaker, og høre historiene bak? Bli med

Tekst:
Trond Erling Pettersen

foto

Foto:

Hva har store industribryggerier, små håndverksbedrifter og hjemmebryggeren i garasjen til felles? Jo, øltypene de tar utgangspunkt i.

De fleste bryggere har sin egen tolkning av pale ale, porter og IPA. Og mange av øltypene som i dag brygges over hele verden, stammer fra de britiske øyer.

Eller skal vi si aletyper? Ale er det samme som overgjæret øl. Og selv om lyst, undergjæret lagerøl har overtatt også i Storbritannia, er det ale som er det tradisjonelle ølet britene har drukket til sin «Sunday roast», før fotballkampen, eller på puben etter en lang arbeidsdag. Flere av de klassiske, britiske ølene har en interessant forhistorie.

Visste du for eksempel at øltypen bitter ikke er spesielt bitter? At navnet stout betyr det samme som det gode norske ordet staut? Eller at India pale ale ikke er spesielt godt egnet til å reise til India?

Britiske øltyper

IPA

overgjæra/ale

IPA (India pale ale) var opphavleg eit pale ale med høgare alkoholinnhald og meir av den konserverande humlen. Då det viste seg at ølet tålte den lange seglturen frå England til India, blei det etter kvart rekna som ein eigen øltype. No blir det bryggja i dei fleste små bryggjeria verda over.

  • Smak: Denne øltypen er nok overveldande for mange med den tydelege bitterheita og humlearomaen. Samtidig er det spennande med øl som viser eit så tydeleg preg av enkelte råvarer. I tillegg til humlearomaer som sitrus, urter, nyslått gras og furunål er IPA ofte fruktig og prega av lyst og mellommørkt malt. Tørka korn, aprikos, nøtter og honning er nokre døme.
  • IPA og mat: Bitterheita og fylden i eit IPA gjer at mange meiner det passar til svært feit og kraftig mat, til dømes spareribs eller oksekjøtt med mykje feitt.
  • Liknande øltypar: extra special bitter (ESB), saison og belgisk tripel
  • Verdt å prøve til IPA: pinnekjøtt

Stout og porter

overgjæra/ale

Dei nesten kolsvarte øla, stout og porter, kjem frå England og har mange felles eigenskapar. Opphavleg blei ordet stout brukt om ekstra sterke variantar av den mørke øltypen porter. Rundt 1850 blei stout etter kvart definert som ein eigen ølstil. No blir det bryggja stout i mange land, men dei fleste tenkjer nok på Irland når det er snakk om stout.

  • Smak: Stout og porter er rike og maltprega øl med ei krema munnkjensle. Den vesle delen svartbrend malt gir den mørke fargen og ein tydeleg brend karakter. Tjøre, svart kaffi, lakris og våt jord er nokre døme. Amerikanske variantar kan ha eit tydeleg preg av humle. Øltypen er forfriskande fruktig og mineralsk tørr, noko som står i kontrast til det tydelege mørke maltpreget. Imperial stout og imperial porter har høgare alkoholprosent.
  • Stout eller porter til mat: Det rike og litt brende maltpreget krev at maten har ein like intens smak. Mørke sjokoladedessertar, blåmuggostar og kraftige gryteretter er nokre døme.
  • Liknande øltypar: black IPA og mørkt trappistøl
  • Verdt å prøve til stout: østers

Barley wine / Byggvin

Overgjæret/ale eller undergjæret/lager

Barley wine er opprinnelig et engelsk navn på svært alkoholsterke øl. Men mange andre ølnasjoner har også tradisjoner for å lage liknende øl. Belgia og Nederland har sine quadrupel og Tyskland sin eisbock. Ekstra sterke versjoner av øltyper som IPA, brown ale, porter og stout kan også falle inn under samme kategori. De merkes ofte med navn som double, imperial eller russian. Det går med mye malt for å lage slike øl, noe som koster.

  • Smak: Byggvin er ølets svar på sherry og portvin. Det er heftige saker med mye smak og gjerne litt sødme. Maltpreget i byggvin er nesten bunnløst med lag på lag av honning, knekk, nøtter og søt havrekjeks. Mørke typer har gjerne kaffe, sjokolade og lakris i tillegg. Er byggvinen laget i amerikansk stil, er det gjerne tydelig bitterhet og humlearoma som minner om sitrus og urter. Å lagre på fat er etter hvert ganske vanlig for byggvin. Fra fatene får ølet aroma både fra treverket og det som har ligget på fatet tidligere, som bourbon eller sherry. Fatpreget i ølet kjenner du som vanilje, kokos og tørket frukt.
  • Byggvin og mat: Sødmen og konsentrasjonen i disse ølene gjør at de ofte går til ulike desserter som sjokoladekake og karamellpudding. Kraftige oster som blåmuggost og lagrede faste oster passer også fint. Som regel fungerer byggvin uten voldsom bitterhet best til mat.
  • Liknende øltyper: imperial brown ale, imperial porter og russian imperial stout
  • Verdt å prøve til byggvin: gulrotkake

Pale ale/bitter

Overgjæret/ale

I gamle dager ble koks og ved brukt som varmekilder når maltet skulle tørkes. Maltet ble aldri så lyst at det var mulig å lage lyst øl. Men med moderne tørkemetoder kom også lyst malt. Det nye lyse ølet ble kalt pale ale. Ølet kommer opprinnelig fra England hvor det også har blitt kalt bitter, men er helt klart et av de mest utbredte overgjærede ølene i verden. Med den nye bølgen av pale ale har ølstilen blitt mer definert og delt opp i to hovedkategorier, den klassiske engelske og den mer humlepregede amerikanske.

  • Smak: Pale ale har moderat med fruktighet fra gjær, så det er maltpreget som er tydeligst med preg av kokt korn og kjeks. Ølet er middels fyldig og tørt. De amerikanske variantene har en del fruktighet fra humle. Pale ale har en tydelig, men ikke dominerende bitterhet.
  • Pale ale og mat: Det er lett å finne mat som passer til pale ale så lenge det ikke er for kraftig eller søt mat. Stekt fisk, lyst kjøtt og også lettere retter av okse passer fint. Til mat med mer krydder passer de amerikanske typene med et livlig preg fra humle.
  • Liknende øltyper: blonde, IPA, pils
  • Verdt å prøve til pale ale: fish and chips

Black IPA

Overgjæret/ale

Bryggerier er ikke låst til å måtte lage øl med de samme råvarene hver gang. De kjøper inn det de trenger. Om bryggeriet i tillegg lager små mengder av hvert brygg, løper de liten risiko når de prøver noe nytt. Black IPA er et resultat av bryggersk skapertrang der den mørke stouten møter den humlepregede IPA-en. Denne hybriden har etter 2010 blitt så populær at den kan regnes som egen stil.

  • Smak: Fargen er mørk, og maltet er preget av både lyst korn, kjeks og kaffe. Selv om ølet er mørkt, er det middels fyldig til litt fyldig. Det er vanligvis et svært tydelig preg av humle med urter, sitrus, furunål og pasjonsfrukt i tillegg til tydelig bitterhet.
  • Black IPA og mat: Det brente preget i ølet og det markante humlepreget passer fint til grillet kjøtt med intense sauser som kan være både sterke og fete.
  • Liknende øl: stout og IPA
  • Verdt å prøve til black IPA: heftig chili con carne

Brown ale

Overgjæret/ale

Engelsk ølstil som er brun på farge, men ikke så mørk som porter og stout. Ølet var populært blant arbeidere og ble også forbundet med arbeiderklassen. Dette var noe som ga ølet et imageproblem etter hvert som lyse øltyper vant fram blant middelklassen. Som for mange andre overgjærede ølstiler har håndverksbryggeriene stått for en revitalisering av ølstilen, og amerikanske bryggerier har laget sin egen versjon med tydeligere humlearoma. Brown ale brygges i mange land. Belgisk og fransk brune har omtrent samme brunfarge, men er mer preget av fruktighet fra gjæringen.

  • Smak: Brown ale er middels fyldig og ganske tørt. Du kan kjenne maltpreg med aromaer som nøtter, kjeks og sjokolade. Amerikansk brown ale kan ha en del humlearoma som minner om furunål, urter og sitrus.
  • Brown ale og mat: Brown ale er et svært anvendelig øl om du liker et litt mørkere maltpreg som passer til det litt karamelliserte preget som finnes i mange gryter og retter med stekte eller ovnsbakte råvarer. Alt fra stekt fisk til ymse kjøtt fungerer bra.
  • Liknende øl: amber ale, altbier, bokkøl
  • Verdt å prøve til brown ale: kylling korma