Smaken av lam

Klassisk lammemiddag er surret stek eller helstekt lår med fløtegratinerte poteter og ovnsbakte grønnsaker. Det er en rett med en del karamellisert smak fra kjøtt og poteter kombinert med den jernaktige og nesten fruktige smaken fra det rosa lammekjøttet. Det er også litt sødme fra møre grønnsaker og en del fett.

Hva er godt å drikke til lammesteik?

Sødmen og det karamelliserte passer fint til vin med en del utvikling eller preg av lagring på fat, som hint av vanilje og krydder.

Urtepreget som finnes i noen druetyper, eller krydder fra lang lagring eller fat blir like godt til lammet som en rosmarinkvist. Akkurat på samme måte er det godt med øl med humlepreg.

Friskhet er fint til feit mat og her kan hvitvin gjøre en like god jobb som rødvin.

Raske drikketips

Disse tipsene kan også fungere godt til lammegryte.

Rødvin

  • Utviklet vin fra områder som Bordeaux, Cahors, Madiran eller Bandol i Frankrike
  • Utviklet og fatlagret vin som reserva eller gran reserva fra Rioja eller liknende fra Ribeira del Duero, Navarra eller Priorat i Spania
  • Litt utviklet og gjerne fatlagret vin fra Italia, som Chianti, Brunello di Montalcino, Taurasi eller Gattinara.
  • Vin på druen Xinomavro fra Hellas eller Baga fra Portugal

Hvitvin

  • Fatlagret vin basert på druen Chardonnay fra California, Sør-Afrika eller Australia
  • Hvitvin lagret helt eller delvis under flor fra Jura
  • Utviklet fatlagret hvit bordeaux fra Frankrike eller hvit rioja fra Spania.
  • Oransjevin med tydelig preg av skallkontakt

Øl og sider

  • Klassisk IPA eller pale ale med tydelig preg av malt
  • Red eller amber ale
  • Sider fra England eller Norge
  • Fransk sider fra Bretagne eller Normandie i Frankrike

Alkoholfritt

  • Håndverkssider eller IPA uten alkohol
  • Eplemost med eller uten røde bær

Podkast 26 - Hva skal vi drikke til påskelammet?

Det er vanskelig å bomme når du skal velge drikke til lammelåret i påska, mener våre eksperter.

Visste du at ...

... lam ikke er en gammel påsketradisjon? Det kan heller kalles en moderne klassiker.

Tradisjonelt spiste vi lam fra høsten og fram til jul. Slaktetiden for lam er nemlig på høsten, etter en lang sommer på beite. Før fryseboksen ble allemannseie, var det ingen mulighet til å bevare det ferske kjøttet utover vinteren og våren. Derfor har vi her i nord heller ikke hatt noen tradisjon for å spise ferskt lammekjøtt til påske.

Lam solgte dårlig

Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 fikk lammekjøtt et dårlig rykte. Radioaktiviteten fra Sovjet kom hit med regnet, og beitedyr som lam og rein fikk den i seg via gress og planter. Salget av lammekjøtt gikk ned, og mye kjøtt ble liggende på fryselager.

Det norske påskelammet ble født

På begynnelsen av 90-tallet satte Opplysningskontoret for kjøtt, det som nå heter MatPrat, i gang en kampanje for å få sving på lammesalget igjen. Målet var å gjøre påsken til en anledning for å spise lam. På den måten kunne lam utvikles til å bli en helårsvare, og det ville ikke hope seg opp lammekjøtt på reguleringslager.

Kampanjen tok utgangspunkt i bibelske tradisjoner med påskelam og omskrev humoristisk påskens helligdager til «lamfredag», «lammeaften» og «første og andre lammedag» i sin kampanje. Det var ikke alle som var begeistret for de bibelske referansene, men det ble en vellykket kampanje som hadde merkbar effekt på salget og bidro til å etablere tradisjonen med lam i påsken.