Mellom Burgund i vest og Sveits i øst ligger Jura, en liten grønn dal ved foten av alpene. Vinregionen er liten, faktisk bare to skarve prosent av Bordeaux og halvparten av Chablis. Og der Chablis har satset på tørre hvitviner basert på en eneste druetype, har Jura fem druetyper og alle slags typer vin. Jura er et komplett vinområde, selv om det er blant de minste i verden.
Området ligger nesten parallelt med Burgund, og det er flere likheter mellom de to vinområdene. Både Chardonnay og Pinot Noir er viktige druer i Jura, akkurat som hos sin mer berømte nabo.
Flere av vinene lages på samme måte som i Burgund, og det er vanskelig å skille både de hvite, røde og musserende fra variantene i Burgund hvis de serveres blindt.
Det er først og fremst ostene som har gjort Jura verdensberømt, spesielt Comté, Morbière og Mont d'Or. Faktisk er det mer lønnsomt ha beitemarker til ostekuene enn å dyrke vindruer, og det begrenser utbyggingen av nye vinmarker.
Her er en kort episode med en lynrask introduksjon til vinområdet Jura i Frankrike.
Klimaet i Jura er semikontinentalt. Området ligger langt fra modererende vannmasser som hav eller store innsjøer. Vintrene er derfor kalde med sporadisk snø, og somrene er ganske varme.
Klimaendringene merker de også i Jura. Varmere vær i overgangen mellom vinter og vår vekker plantene tidligere til liv og gir problemer med vårfrost. Regnet faller mer konsentrert og kan skade blomster eller erodere vinmarkene.
Haglbyger er blitt vanligere, og tørke har blitt en ny fare som lurer i løpet av sommeren. Vannstress kan hindre modningen og i verste fall drepe planten.
Jura lå for mellom 230 og 160 millioner år siden under havet. Dette var i de to geologiske periodene Trias og Jura.
Da Alpene ble dannet for 20 millioner år siden, presset de Jura mot vest slik at lagene med gammel havbunn foldet seg som duken på et bord. Den lyse kalksteinen ligger på toppen av kollene, mens rødlig og grå kalkstein med mer leire ligger eksponert i de slake skråningene lenger ned.
Vinmarkene med den lyse kalksteinen drenerer bedre enn de som er mer leirholdige, og kan være mer utsatt for tørke. I vinmarkene er det ofte plantet gress mellom radene. Gresset holder på jorda og gjør det mindre grisete for folk og maskiner å bevege seg på leirjorda.
Savagnin er en av verdens eldste druetyper. Den har med tiden mutert til flere kloner som smaker så ulikt at de regnes som egne druetyper, som for eksempel gewürztraminer. Jura dyrker klonen med navnet savagnin blanc, eller bare savagnin. Der gewürztraminer gir vin med krydret, tropisk fruktighet og moderat syre, gir savagnin blanc en forsiktig fruktighet, men tydelig syrlighet. At mutasjoner av en druetype kan bli så forskjellig, er nesten ikke til å tro.
Savagnin har sannsynligvis sin opprinnelse i Jura, og den trives i den leirholdige jorda der. I dag er 22 prosent av vinmarkene i Jura plantet med savagnin. Det meste går til produksjon av stille hvitviner, og savagnin er den eneste druetypen tillatt i den spesielle og sherryliknende vin jaune.
Savagnin modner sent, og innhøstningen kan ofte drøye et par uker etter de andre druetypene. Druene er små med tykt skall som gjør dem robuste mot vær og råte. Produsentene i Jura virker oppriktig imponerte og stolte over vitaliteten til savagnin blanc og kaller den på kjærlig vis et lite monster.
Hvordan smaker vinene på savagnin?
Smaken av Savagnin er syrlig og livlig, men ikke spesielt aromatisk. Du kjenner kanskje noe som minner om moden sitron med hint av persille og sitronskall. Fordi druen blir brukt til vin med preg av flor og oksidativ vinmaking, har den også fått rykte på seg for å stå bak krydder og nøttearomaer, men dette henger nok mer sammen med metoden enn druen.
I Jura kan druen også gå under synonymene Naturé og Naturel. To navn som kan bli forvirrende i en vinverden der naturvin har blitt et begrep.
I likhet med naboområdet Bourgogne er chardonnay en viktig drue i Jura, der den har blitt brukt i seks hundre år. Fram til slutten av 1700-tallet var den likevel ansett som annenrangs og sto i perioder i fare for å bli forbudt.
Nå står chardonnay for rundt 40 prosent av druene som blir høstet i Jura. Halvparten av dette går til produksjon av den musserende crémant de Jura, der den ofte blir blandet med mindre deler pinot noir. De stille hvitvinene tappes enten som ren chardonnay eller i blanding med savagnin.
Chardonnay blir dyrket på hele spekteret av jordsmonn i Jura. De litt varmere og mer drenerende parsellene på høydedragene er vanlige valg for de som tapper for litt høyere kvalitet. Innhøstningen av chardonnay til crémant er normalt først ut, mens druene til de stille vinene ofte blir plukket rett etter pinot noir.
Melon Queue Rouge er en mutasjon av chardonnay som vokser i Jura. Navnet, som på norsk ville blitt noe sånt som rødsvans, henger sammen med at druestilken har et rødlig skjær. En gryende interesse har vokst fram for denne varianten av chardonnay, og flere produsenter tapper vin med navnet Melon Queue Rouge på etiketten. Smaken er ganske lik annen chardonnay.
Hvordan smaker vinene på chardonnay?
De rimeligste variantene er gjæret og modnet på stål og har en litt forsiktig fruktighet som minner om eplekart, sitron og snev av flint og litt krydder – litt som en chablis. De litt dyrere variantene er ofte laget over samme lest som hvite sentralburgundere med opphold på fat av eik og en del lagring på berme (bunnfall).
Sammenliknet med vinene fra Bourgogne har chardonnay fra Jura litt mer syrlighet.
Det er ikke så rart det vokser pinot noir i Jura når Bourgogne er rett i nærheten. I 1850 var pinot noir den klart mest dyrkede druen i Jura med 50 prosent av arealet, mens den nå står for omtrent 15 prosent. Den blir brukt i alt fra crémant til den søte sterkvinen, macvin, og ikke minst stille rødviner. Tradisjonelt har den blitt blandet med trosseau og poulsard, men endruevin er nå det vanligste.
Vinmarkene med innslag av lysere kalkstein og gjerne litt opp i høydedragene har vist seg som de beste for pinot noir. Klimaet i Jura passer godt til druetypen som ellers har rykte på seg for å være litt krevende. Med varmere årganger gir det mer og mer mening å tappe den som stille vin framfor å bruke den i musserende vin der høy syrlighet er en fordel.
Hvordan smaker vinene på pinot noir?
Pinot noir fra Jura er friske viner med fokusert frukt som minner om kirsebær og bringebær med innslag av anis og blomst. Ikke helt ulikt de fra Bourgogne, altså. Noen produsenter velger å lagre pinot noir-baserte viner på barrique for en litt påkostet burgunderstil, men tydelig fatpreg er ikke vanlig.
Druen er opprinnelig fra Jura og ikke vanlig å finne andre steder i Frankrike, men dukker overraskende opp som bastardo i Portugal eller merenzao i Spania. Den blir regnet som litt krevende i Jura selv om produsentene trykker den til sitt bryst. Aller helst vil den ha de litt varme vinmarkene med litt mindre leire. Trosseau konkurrerer dermed med chardonnay og til en viss grad pinot noir.
Drueklasene er tette og kompakte. Fuktig vær sent på sommeren kan gi problemer med råte inne i klasene fordi det ikke blir nok luftsirkulasjon. De små druene har ganske tykt skall som kan bidra med både en del tannin og farge.
Hvordan smaker vinene på trousseau?
Avhengig av hvor lenge produsenten velger å maserere skall og stein under gjæringen, kan vinene bli alt fra lette med moderat tannin til ganske så faste i håndtrykket. Generelt følger det med en forfriskende syrlighet som gir liv og saftighet til vinen.
Mesteparten av trousseau i Jura blir tappet som endruevin, og de beste har en dyp fruktighet med mørke skogsbær og hint av kamfer, pepper og noen ganger topptoner av moden appelsin. Det er sjelden noe tydelig fatpreg på vinene.
Poulsard kalles også ploussard og dyrkes nesten bare i Jura. Tidlig knoppskyting gjør den utsatt for vårfrost, og den får lett meldugg. Drueklasene er løse med ganske store, tynnhudede druer med lite pigment.
Årganger med mye sol og tørke kan derfor gi innskrumpede og solbrente druer som ikke egner seg for vin. De siste årene har produsenter mistet store deler av avlingen, og kanskje står denne tradisjonelle druetypen i fare for å bli valgt bort i framtiden?
I vinmarkene trives poulsard i de leirholdige delene. Omtrent 14 prosent av det dyrkede arealet i Jura er poulsard. Nesten halvparten går til rødvin, men den er også viktig i den søte vin de paille. Rene poulsardviner blir veldig lyse på fargen og kan nesten se ut som mørk rosévin. Noen produsenter merker dem med rosé, men det er altså snakk om vin laget på rødvinsmetode med flere dager på skall og stein.
Hvordan smaker vinene på poulsard?
Viner av poulsard er lyserøde, ofte med et brunskjær. Fruktigheten minner om tyttebær, syltede jordbær og hint av nyperose og rognebær. De kan virke litt utviklet allerede som unge slik nebbiolo også kan, men poulsard har en bløtere og mindre pågående munnfølelse med mindre snerp.
Poulsard har lett for å gi reduktive viner med aroma som minner om flintrøyk, avbrent fyrstikk eller en nyåpnet pakke med kokt skinke. Les mer om reduktivitet.
Lille Jura har mange vinstiler, og spesielt blant de hvite vinene er det et voldsomt spenn. Det er ikke alltid lett å vite om du står med en frisk og fruktig vin eller en med markant slørvinpreg.
Det som gjør Jura unikt, er de tradisjonelle vinmakingsmetodene. Flere av stilene som finnes i denne lille avkroken finnes ingen andre steder i vinverden, og da er det spesielt de vinene som lages med flor som skiller seg ut.
Vin Jaune betyr gul vin. Vinen lagres på eikefat som ikke toppes helt opp. Da danner det seg et lag med en sopp på overflaten som setter et spesielt preg på vinen. Slike viner er veldig konsentrerte og lukter litt som en søtvin selv om den er helt knusktørr. Aromaene er sammensatte og kan minne om blant annet nøtter, rå mandler, sopp, lønnesirup, karri, eller tørket frukt.
En vin jaune lagres med florlag i minst 6 år og 3 måneder, og kan komme fra hele regionen. Vin jaune tappes på litt mindre flasker, 62 cl. Det sies at størrelsen på flaskene tilsvarer fordampingen som skjer på fatene.
Noen ord på etiketten kan hjelpe deg på veien, men det er få regler for bruken av dem. Jungelen av vinstiler skjult bak ukjente ord kan skape både forvirring og frustrasjon.
Her er de vanligste ordene som kan dukke opp på etikettene:
Betyr under slør. Står dette på etiketten, har sannsynligvis hele vinen ligget under slør, men vær obs på at det ikke er noe minstekrav til hvor lenge vinen skal ligge under slør, og dette påvirker stilen voldsomt.
Vin som blir lagret på fat som er toppet helt opp, kan gå under navnet ouillé. Er ikke preget av slør eller oksidasjon og kan ha ligget på både ståltank og fat. Rett og slett hvitvin som smaker slik mesteparten av all hvitvin ellers i verden smaker.
Vin som ikke har ligget under slør eller blitt oksidert. Samme som ouillé.
Vanligvis et synonym for Savagnin, men blir av og til brukt om Savagnin uten slør, altså det samme som ouillé/ fruité/floral.
På hvitvin indikerer det vin basert helt eller delvis på vin preget av slør og oksidasjon. Mange er blandinger der Savagnin har ligget under slør, mens Chardonnay står for den delen som tilfører det ferske og fruktige til vinen. Kalles også typé. Brukt om røde viner basert på en blanding av flere druetyper
Crémant du Jura kan være hvit eller rosé. Lovverket tillater alle de fem druene i ulike sammensetninger, i tillegg til Pinot Gris. Det er likevel Chardonnay og Pinot Noir som helt klart er vanligst. Druene kan stamme fra samme område som AOP Côtes du Jura og underområdene.
Vinen blir, som all annen crémant, annegangsgjæret på flaske og må ligge minst ni måneder på bunnfall før omkorking. De fleste produsenter lar vinen ligge mellom 24 og 60 måneder.
Crémant du Jura har tydelig syrlighet og er kanskje den crémanten som likner mest på champagne. Over 30 prosent av vinen som blir tappet i Jura, er i dag crémant, og andelen øker.
Jura lager en søt sterkvin som kan være hvit, rosa eller rød. Etter innhøstning blir druemost som inneholder minst 153 gram sukker per liter, tilsatt det lokale grappaliknende brennevinet marc. Macvin kan minne om portvin. De hvite minner om pineau de charentes. Stilen kan variere en del avhengig av hvor lenge macvin ligger på fat. De som får ligge noen år ekstra på fat, har lagt på seg litt kompleksitet som tørket frukt, balsam og krydder.
En søt spesialitet, selv om andre områder i Frankrike lager siner versjoner av vin de paille, som betyr stråvin fordi druene tradisjonelt ble tørket på et underlag av strå. Savagnin, Poulsard og Trousseau blir brukt i ulike sammensetninger.
Druene blir høstet ganske tidlig, i motsetning til mye annen søt vin som blir laget av sent høstede druer. Drueklasene blir høstet for hånd, og alle druene må være uten skade eller råte. Så blir de lagt i kasser eller hengt opp på loft med god luftsirkulasjon. Der ligger de og tørker i minst seks uker og noen ganger opp til fire måneder.
Vinen blir lagret i minst tre år, der minst 18 måneder må være på fat. Vin de paille er søtlige til søte med sammensatt aroma og høy friskhet.
Snakker du med vinbønder i Jura vil samtalen ganske fort dreie over på temaet stein. Grunnen er at under vinmarkene ligger det en mosaikk av ulike geologiske perioder. Forskjellene i jordsmonn er større enn i Burgund, men det er allikevel ikke mer enn fire appellasjoner i området.
Står for mer enn halvparten av produksjonen i Jura og er tettest beplantet. Alle slags viner blir laget, og dette er kjerneområdet for de røde vinene.
Dekker størst areal og strekker seg over 80 kilometer. Den sørlige halvparten er mer spredt beplantet. Alle typer vin er lov å lage, og vin som ikke er tillatt innen enkelte av de andre appellasjonene, kan produsenten merke som Côtes du Jura.
Har kalkrikt jordsmonn med små stjerneformede fossiler. Kun hvitvin på Chardonnay og/eller Savagnin er tillatt. I tillegg til vin jaune lages vin de paille, som også kan inneholde Poulsard.
Den lille appellasjonen Château-Chalon er ikke større enn rundt 50 hektar og er forbeholdt vin jaune. og må være basert på Savagnin. Vinen blir laget som annen vin jaune fra Jura, men har lavere avkastningskrav. Vinmarkene ligger samlet rett vest og nordvest for den lille landsbyen Château-Chalon som troner på kanten av et kalksteinsplatå, med utsikt over vinmarkene. Flere bønder dyrker Chardonnay i tillegg, men disse må tappes under AOP Côtes du Jura
Vi er på tur, og derfor er denne podcast-episoden litt annerledes, på flere måter:
Hvor tidlig må vinmakeren stå opp? Hva må han tenke på underveis? Hvem høster druene, og hvordan gjøres det?
Slimete gjærsopp! Gjeddemuffins! Villsvin! Lykkelige kyr! Hva har alt dette med vin å gjøre?
