Hva koster det å lage vin?

Tekst: Anders Stueland, varefaglig rådgiver
Først publisert i Vinbladet 2023-3

Som du sikkert skjønner, er dette en forenkling av alle de faktorene som spiller inn. Dette handler ikke om kvalitet, bare om hva det koster å lage vinen. Transport, skatter, avgifter, husleie, administrasjon, markedsføring og annet er ikke tatt med.

Investeringer

Vinmark og kjeller må være på plass før det blir vin. Noen kjøper vinmarker i Bourgogne til over 100 millioner kroner per hektar, mens andre arver vinmarker eller kjøper en som ligger brakk, for en slikk og ingenting. Der én bygger ny høyteknologisk vinkjeller, velger en annen å beholde den samme gamle kjelleren der oldefaren laget sin vin. Med tiden kan store investeringer lønne seg på grunn av verdiøkning eller mer effektiv drift.

Stor eller liten produksjon

Større produksjon kan koste mindre om det er lagt til rette for det. Noen produsenter velger å plukke druer fra små parseller og produsere vin fra hver enkelt parsell. Andre tapper utvalgte fat eller ulike kvaliteter for seg, eller de tapper på mange ulike størrelser eller typer emballasje. Jo mer differensiert produksjonen er, desto mer utstyr og arbeid er nødvendig.

Hva slags vin vil du lage?

Noen vintyper kan bare bli til med en solid dose arbeid og tid. En produsent som vil lage isvin eller vin basert på edelråteinfiserte druer, slipper ikke unna ekstremt lav avkastning og en arbeidskrevende prosess. De som lager musserende vin med annengangsgjæring på flaske og videre lagring på bunnfall i flere år, gjør det heller ikke billig for seg selv.

Faktorer som påvirker prisene

Vær og klima

Det er både billigere og mindre frustrerende å dyrke vindruer et sted der vær og klima gir minst mulig problemer. Ideelt sett bør vinmarkene ligge et sted der det er lite fare for frost, flom, tørke og hagl eller sykdommer som kan forsinke eller skade avlingen. Et problematisk klima kan føre til mer arbeid under plukking og eventuell sortering. Investering i utstyr som overrislingsanlegg, store vifter, dryppvanning eller haglnett kan lønne seg på sikt.

• Lav kostnad: vinområde med perfekt klima.
• Middels kostnad: vinområde med sporadiske utfordringer.
• Høy kostnad: vinområde med tilbakevendende problemer.

Avkastning

De aller fleste vinområder har en øvre grense for hvor mye druer per areal som kan bli vin i en årgang. Avkastningen avhenger av både antall planter per areal og hvor mye hver plante produserer. Klima og jordsmonn avgjør gjerne det første, mens det er beskjæring og tynning som avgjør det siste. For å få en lav kostnad bør det være mest mulig druer per plante.

• Lav kostnad: Høy avkastning fra produktive planter.
• Middels kostnad: Middels avkastning.
• Høy kostnad: Lav avkastning fra svært gamle planter, eller druer som er innskrumpede eller med Botrytis.

Tappelinje

På besøk hos produsenter er det spesielt to ting de vil vise fram fra produksjonen. Det ene er rommet med eikefat, det andre er tappelinja. Her blir flasker og annen emballasje fylt, og etiketter og korker blir satt på. En ny og automatisk tappelinje koster mye penger, men sparer inn mye på arbeidskraft og tid. Å tappe for hånd er så tidkrevende at det bare er aktuelt for virkelig småskalaprodusenter.

• Lav kostnad: Helautomatisk tappelinje.
• Middels kostnad: Liten eller eldre tappelinje som krever en del manuelt arbeid.
• Høy kostnad: Tapping, etikettering og korking for hånd.

Arbeidet i vinmarken

Maskiner er gode hjelpemidler, men de kommer ikke til overalt, og det er heller ikke alt de kan gjøre. En vinbonde med bratte og ulendte vinmarker må belage seg på manuelt arbeid. Da er det lettere med en flatere vinmark der avstanden mellom radene og oppbindingen av plantene er tilpasset maskiner. Det kan ta rundt tjue ganger så lang tid å beskjære, stelle og plukke for hånd sammenlignet med effektive maskiner. Vinlovene i noen vinområder tillater ikke innhøsting med maskin.

• Lav kostnad: Beskjæring og tynning med maskin. Maskinell innhøstning.
• Middels kostnad: Beskjæring og sporadisk eller lite tynning for hånd i flat vinmark. Innhøstning for hånd i én runde.
• Høy kostnad: Beskjæring og jevnlig tynning for hånd i bratt vinmark. Innhøstning for hånd i flere omganger.

Arbeidet i vinkjelleren

Når druene er i hus, har vinmakeren mange valg som påvirker kostnaden. Gamle vinkjellere med lave tak, små rom og nivåforskjeller er utfordrende for dem som skal håndtere tanker, pumper, slanger og fat. Mange vinmakere drømmer nok om mer moderne fasiliteter, men det krever store investeringer.

• Lav kostnad: Moderne vinkjeller der vinen flyter med gravitasjon, stor grad av automatisering og bruk av maskiner. Gjæring og lagring av vin på ståltanker.
• Middels kostnad: Vinkjeller med en viss automatisering og en blanding av ståltanker og eikefat.
• Høy kostnad: Gammel vinkjeller uten maskiner og automatikk og med eikefat.

Emballasje

Flasker kommer i mange varianter, og noen produsenter synes det er flott med tunge glassflasker med inngraveringer eller annen pynt som er laget spesielt for dem. Dette koster betydelig mer enn lette, standardiserte glassflasker. Kjøp av små partier, lang transport eller råvareknapphet driver prisen på emballasjen opp.

• Lav kostnad: Lette flasker i plast eller glass med skrukork, eller alternativer som papp eller pung.
• Middels kostnad: Standardiserte glassflasker.
• Høy kostnad: Tunge flasker eller spesiell emballasje produsert i små mengder, og naturkork av høy kvalitet.