Hva er egentlig akevitt?
Akevitt er et nøytralt basebrennevin som smaksettes med ulike kryddere. Det regnes derfor som et aromatisert brennevin på samme måte som gin og genever. I en norsk akevitt er det ingen regler for hvor mange forskjellige urter og krydder som kan brukes, men EU-regler krever at karve og/eller dill skal være hovedkrydderne.
Smak fra krydder, urter og fat
De utallige kombinasjonene av kryddere gir et hav av muligheter. Noen er dominert av noen få kryddere eller urter, mens andre er svært sammensatte og fulle av nyanser.
Lagring på fat setter også sitt preg på akevitten. Jo lenger fatlagring, jo mer preg av noe vanilje og karamellaktig får den.
Brukte sherryfat benyttes ofte til lagring av den norske akevitten. Restene av sherryen sitter i fatet, og setter sitt preg på akevitten med noe som minner om rosin, nøtter, karamell eller tørket frukt.
Tre hovedstiler akevitt
Lys og sval
Kjenner du det svale preget av nyknuste karvefrø og fennikel? Vil du ha den klare smaken av urter og krydder uten preg av fat, velger du en blank akevitt. Disse akevitten kalles ofte taffelakevitt.
Brun og nyansert
Her får du et varmende krydderpreg og hint av vanilje og tørket frukt fra brukte eikefat. Vil du ha en akevitt som er sammensatt og med mindre markant krydderpreg, velger du denne. Se i så fall etter de akevittene som har mer krydderpreg enn fatpreg.
Brun og fatpreget
Tørket frukt, vanilje, karamell og et dempet krydderpreg. Dette er akevitter som viser tydelig at de har ligget på brukte sherry-, portvins-, eller dessertvinsfat. Vil du ha akevitt i stedet for Cognac, velger du denne. Du finner dem ved å velge de som er beskrevet med mer fatpreg enn krydderpreg.
Finn frem i nettbutikken
For å finne akevitt med riktig krydder- og fatpreg, kan du velge varetypen Brennevin, og åpne filteret som heter Karakteristikk. Der ser du "klokker" som beskriver krydder, fat og fylde.
Akevitt til julemat
Det finnes etter hvert mange akevitter som gir seg ut for å passe spesielt godt til enkelte typer mat, men å velge akevitt til mat er enklere enn å velge vin til mat. Akevitter flest vil som regel dominere smaken av maten, så det viktigste er at du velger en akevitt du liker.
Tradisjonelt brukes lyse akevitter til fisk og skalldyr, mens de brune brukes til kjøtt. Tenk på akevitten som et ekstra krydder i retten. Akevitten har rundt 40 % alkohol. Det er sterke saker og kan balanseres ved å velge et alkoholfritt juleøl til maten.
Her er noen tips til valg av akevitt til de ulike rettene man serverer i julen. Vi har også satt inn noen spennende alternativer til de som vil prøve noe annet enn akevitt.
Ribbe
En lys brun og nyansert akevitt går godt til ribbe. Vil du prøve noe nytt, gå for en fruktig og eplepreget calvados, spesielt hvis du har epler som tilbehør.
Se flere drikkeanbefalinger til ribbe
Pinnekjøtt
Brun og fatpreget akevitt med dype kryddertoner passer bra til pinnekjøtt. En sitruspreget og frisk akevitt kan være spennende som kontrast. Et alternativ for de som foretrekker andre typer brunt brennevin er en fatpreget, fyldig whisky med lett røykpreg.
Se flere drikkeanbefalinger til pinnekjøtt
Rakfisk
Lys akevitt med balansert krydderbruk; preg av sitrus, dill og karve kan passe godt til mild rakfisk. Vellagret rakfisk må gjerne få følge av en mer fatpreget og sødmefull akevitt.
Se flere drikkeanbefalinger til rakfisk
Sild og gravlaks
Blank og urtepreget akevitt går godt til, gjerne med preg av dill. Her kan man også bruke nederlendernes svar på akevitten, genever.
Lutefisk
Blank og urtepreget akevitt går godt til den milde fisken, men rikt og sødmefullt tilbehør kan åpne for en mørkere og mer sødmefull akevitt.
Se flere drikkeanbefalinger til lutefisk
Vilt
Mørk brun og fatpreget akevitt kan gå bra til store, rike viltretter. Den nye generasjonen gin med sitt einer- og urtepreg kan være en god kontrast.
Se flere drikkeanbefalinger til vilt
Vegetar
Den vanligste vegetarretten på julaften er nok nøttesteik. Her kan du matche smaken av nøtter med brun og nyansert akevitt, eller en nyansert whisky med sødme fra sherryfat.
Se flere drikkeanbefalinger til nøttesteik
Juletorsk
Sommerlig og lys akevitt med mer dill enn karve passer godt til juletorsk med sandefjordsmør og dill. Med bacon og ribbesjy som tilbehør åpnes det for en mørkere akevitt.
Se flere drikkeanbefalinger til torsk med smørsaus
Akevitt i mat
Litt akevitt i maten kan gi et behagelig krydderpreg på en rekke retter. Gravet laks med akevitt og akevittsild er en vanlig juletradisjon for mange, og en klunk akevitt over potetene før du lager potetsalat er spennende.
Serveringstips
Akevittglass
Akevitt kan serveres i snapsglass eller helst i små tulipanformede glass, som de tradisjonelle sterkvinsglassene eller de slanke glassene som det i dag er vanlig å severe whisky og cognac i. I slike glass kommer fat- og krydderaromaene til sin rett.
Serveringstemperatur
Brun akevitt serveres romtemperert. Akevitt i fryseren gjør ikke akevitten noen tjeneste, men de helt klare akevittene kan med fordel serveres lett avkjølt (12-14 grader).
Hvordan lager man akevitt?
Akevitten får sin karakteristiske smak fra krydder som destilleres sammen med sprit og vann. Destillatet blandes så med ren sprit og destillert vann før det legges på fat. Dersom akevitten ikke skal fatmodnes, havner blandingen på store ståltanker før tapping.
Ifølge EUs regelverk skal dill eller karve være hovedkrydder. Utover det er det opp til hver produsent hva de ønsker å tilsette av smak, for eksempel anis, fennikel, stjerneanis, kardemomme, vanilje, lakrisrot, koriander, sitronskall og pors.
Potetsprit eller kornsprit
I de andre nordiske landene og Tyskland baseres akevitten på kornsprit. Råvaren i norsk akevitt er potet, men når man snakker om råvarepreg i akevitt, så er det ikke potetspriten man snakker om, da denne er helt nøytral. Råvarepreget i en akevitt vil være urtene og krydderne i krydderdestillatet.
Tradisjon møter nyskapning
Noen akevitter har ingredienser utenom det vanlige. Er du på jakt etter en litt annerledes akevitt, så kan du få akevitt tilsatt røkt malt, smør, kantarell, bjørk eller tang. Akevitt med værballer får du ikke kjøpt hos oss, men viser hvor mye akevitten og dens bruksområder har utvidet seg de siste årene.
Akevitt har også fått en renessanse hos bartendere og andre drinkmiksere. AT er blitt den nye GT’en. Det er ikke bare i akevitt det skjer nyskapning av tradisjonelle drikker. Noen av juleølene på Polet har fått opphold på brukte akevittfat.
Norsk akevitt
Norsk akevitt har siden 1. mars 2011 vært en beskyttet tittel tilknyttet et EU-regelverk. I en «Norsk akevitt» må basebrennevinet være laget av min 95 % norske poteter. Mye av potetene som ikke kan selges i butikk havner i akevittproduksjonen.
Akevitten må være modnet minst seks måneder på fat som er mindre enn 1000 liter, eller minst 12 måneder på fat som er større enn 1000 liter. Kravene til fatlagring kommer av at små fat gir mer smak til akevitten fordi det er mer kontakt mellom fatet og væsken enn i større fat.
Er norsk, svensk og dansk akevitt forskjellige?
Det er vel mer snakk om ulik stil. Mange av de svenske og danske akevitten er av den lyse og svale typen. Det henger sammen med at akevitt gjerne serveres til sild, skalldyr og smørbrød i våre to naboland.
Akevittens historie
Aqua vitae
Vi er usikre på hvor lenge akevitt er blitt produsert i Norge, men i middelalderen, nærmere bestemt Bergenshus i 1531, sender Høvedsmann Eske Bille en pakke merket «aqua vitae» – livets vann – til Trondheim og erkebiskop Olav Engelbrektson. Dette kan være det første nedskrevne beviset på akevitten i Norge, men dette krydderbrennevinet, som var basert på kornsprit, var nok ganske annerledes enn akevitten slik vi kjenner den i dag.
En avholdsmann er akevittens far
Gårdsbrenning og brennevinets storhetstid er nært knyttet til potetens inntog til Norge på midten av 1700-tallet. Avholdsmannen Christopher Hammer, skrev sent på 1700-tallet flere bøker der han beskrev for norske bønder hvordan de skulle sikre selvberging av potet og også besørge egen produksjon av brennevin, til fordel for importerte drikkevarer. Av den grunn blir Hammer kalt “akevittens far”.
Linjeakevitt
I 1805 ble noen fat med potetsprit med på et handelsskip til Indonesia med norske handelsvarer. Spriten ble ikke solgt og returnerte til Norge. Da de åpnet fatene, hadde akevitten endret karakter, og navnet «Linjeakevitt» oppsto fordi spriten hadde passert ekvatoriallinjen to ganger. Dette gjøres fremdeles i dag og linjeakevitten sendes fortsatt tur–retur Australia.
Under forbudstiden på 1920-tallet raknet det norske akevittmarkedet fullstendig og tok seg ikke opp igjen før på 80-tallet. I 1988 var det 8 typer akevitt, i dag er det ca 400.
20. desember 2021
Podkast 278 Fett, fat og andre kontroverser - mat og drikke i juletiden, del 2
Hvorfor er akevitt et tradisjonelt følge til julemat? Er det slik at alkohol renser fettet og hjelper fordøyelsen? Dette og flere temaer tar vi opp i denne episoden som handler om drikke til julematen i en tid der valgmulighetene aldri har vært større.
