Tilbake
FagpratØlØlstiler

Ølstiler på Vinmonopolet

Ølhyllene i butikkene våre er sortert etter disse 15 ølstilene. Den samme inndelingen finner du i nettbutikken.
alle-ølstiler-artikkelbilde-miss-boo.jpg
Foto: Miss Boo

Filtrér på ølstiler i nettbutikken

I nettbutikken finner du ølstilene ved å bruke filtreringsmulighetene i venstremenyen. Velg først Varegruppe – Øl og deretter Varetype

Overgjæret, undergjæret eller spontangjæret?

Vi skiller hovedsakelig mellom tre ulike gjæringsprosesser i ølbrygging.

Overgjæret

Øl som gjærer i løpet av 3-6 døgn ved omkring 20 grader. Gjæren samler seg oppå væsken under gjæringen. Ølet ferdigmodnes oftest på flaske eller fat.

Smak: Overgjæret øl har som regel en sterkere aroma grunnet den varme gjæringen og er vanligvis fruktig, fyldig og kompleks, og av og til litt sødmefylt.

Ølstiler: Hveteøl, lys ale, saison farmhouse ale, klosterstil, pale ale, india pale ale, brown ale, red/amber, scotch ale, porter & stout og barley wine.

Undergjæret

Øl som gjærer i løpet av 1-2 uker ved 5-10 grader. Blir oftest lagret i store tanker på bryggeriet. Gjæren faller til bunns i tankene.

Smak: Undergjæret øl smaker rent, er uten preg av gjæringen og er ofte lettere og tørrere enn overgjæret øl.

Ølstiler: Lys og mørk lager.

Spontangjæret

I disse ølene blir det ikke tilsatt gjær i bryggeprosessen, men bakterier og organismer i luften fungerer som gjær og setter i gang gjæringsprosessen. Denne familien med gjær heter Brettanomyces som ofte blir forkortet Brett. I gamle dager ble all øl spontangjæret.

Ølstiler: De fleste surøl er spontangjæret.

Lys lager: slankt og leskende

Slankt og elegant aroma- og smaksbilde. Et godt lagerøl har en god balanse mellom maltsødme og urte- og blomsterpreg fra de tradisjonelle europeiske humlesortene.

Lys lager til mat

  • Det klassiske valget: Asiatisk lys lager og reker med loff, majones og måkeskrik
  • Verdt å prøve: Tsjekkisk pils og biff tartar

Mørk lager: rikt og maltdrevet

Et rikere og mer maltdrevet aroma- og smaksbilde som stammer fra bruk av mørkere malt. Stilen varierer fra tørre øl med lite maltpreg, til mørke øl med tydelig maltsødme.

Mørk lager til mat

  • Det klassiske valget: Bayer og grillet bratwurst med søt sennep og potetmos
  • Verdt å prøve: Bokkøl og tilslørte bondepiker

Hveteøl: fruktig og leskende

Hveteøl i tysk stil kan være lyst eller mørkt, og kjennetegnes ved tydelige aromaer av nellik, banan og gjerne et hint av røyk som følges opp av en leskende syrlighet i smaken.

Hveteøl i belgisk stil er lyst og leskende, gjerne tilsatt krydder som appelsinskall og korianderfrø.

Hveteøl til mat

  • Det klassiske valget: Weissbier og røkt svineknoke med surkål
  • Verdt å prøve: Wit og grillet asparges med hollandés

Lys ale: rikt og fruktig

Fruktig og krydret øl i kontinental stil. Spenner fra lyst gyllent til lyst brunt etter bruken av lyst eller mellommørkt malt. De kan ha litt humlearoma, men er vanligvis ikke veldig bitre. Aromaene går mot aprikos, banan og honning.

Lys ale til mat

  • Det klassiske valget: Blonde og pasta med kylling og pesto
  • Verdt å prøve: Blonde og ostesufflé med grønn salat

Saison farmhouse ale: lyst, fruktig og friskt

Lyst øl, brygget på en blanding av maltet bygg og hvete, og med særegne gjærtyper som gir ølet en krydret og utpreget fruktig aroma og smak, gjerne med en forsiktig syrlighet.

Saison farmhouse ale til mat

  • Det klassiske valget: Saison og moules frites
  • Verdt å prøve: Saison og and med appelsinsaus

Pale ale: lyst, leskende og bittert

Et lyst øl som ofte ufortjent kommer i skyggen av storebroren, IPA. En typisk pale ale er en aromatisk og balansert øl med bitter snert i avslutningen og et balansert forhold mellom humle og malt.

Pale ale til mat

  • Det klassiske valget: Engelsk bitter og fish and chips
  • Verdt å prøve: Amerikansk pale ale og tom kah gai

India pale ale: tropisk og bittersøtt

Humle og malt i skjønn forening, IPA er en ølstil med stor variasjon. En god IPA er den som på finurlig vis greier å balansere utpreget bitterhet og store fruktaromaer med struktur og sødme fra maltet bygg.

India pale ale til mat

  • Det klassiske valget: Engelsk IPA og kylling tikka vindaloo
  • Verdt å prøve: Amerikansk IPA og gulrotkake

Brown ale: karamell og knekk

Tradisjonell britisk stil, typisk maltpreget med aroma og smak av karamell, havrekjeks og knekk. Variasjon innen stilen spenner fra de utpreget sødmefulle til de helt utgjærede og tørre.

Brown ale til mat

  • Det klassiske valget: Imperial brown ale og lammelår med sjysaus og ovnsbakte grønnsaker
  • Verdt å prøve: Brown ale og kryddersild på mørkt rugbrød

Scotch ale: maltsødme og torvrøyk

Utpreget maltdrevne øl med lav bitterhet og lite humlearoma. Ofte relativt alkoholsterke. Moderne tolkninger har gjerne et hint av torvrøykt malt.

Scotch ale til mat

  • Det klassiske valget: Scotch ale og fårikål
  • Verdt å prøve: Scotch ale og gravlaks med sennepsaus

Red/amber: dyprødt og gyllent

Red/amber henspiller på fargen, og forteller oss at ølet er rødlig eller kobberfarget. Øl i denne stilen kan være både maltpreget og humlepreget, men er ofte midt imellom. Amerikansk amber er ofte kraftig humlet, mens andre igjen kan være mer maltdrevne. 

Red eller amber til mat

  • Det klassiske valget: Amber ale og cheeseburger
  • Verdt å prøve: Red ale og bacalao

Klosterstil: fruktig og krydret

Øl som tradisjonelt ble brygget ved Trappist-klostrene. Trappist-munkenes credo er «Ora et labora» - bønn og arbeid - ettersom ordenen skal være selvforsynt. Øl fra de godkjente trappistbryggeriene har inspirert bryggere over hele verden med sin rike, fruktige, krydrede og i noen tilfeller, utpreget sødmerike stil.

Øl i klosterstil til mat

  • Det klassiske valget: Tripel og reinsdyrfilet med soppsaus
  • Verdt å prøve: Dubbel og ostegratinert løksuppe

Surøl: forfriskende annerledes

Surøl kan være øl som er syrnet under bryggeprosessen, eller øl som er spontangjæret og fatlagret. Syrlige øl spiller på andre strenger enn de aller fleste andre ølstiler. De favner fra de sødmefulle, fruktige og eddiksyrlige til de knusktørre og syrefriske.

Surøl til mat

  • Det klassiske valget: Oude geuze og juleribbe
  • Verdt å prøve: Rødt flamsk øl og kylling korma

Porter & stout: fløyelsmykt og mørkt

Tradisjonsrike ølstiler som har tålt tidens tann. Maltdrevne øl, mørkebrune til sorte på farge, med aroma og smak av kaffe, sjokolade, brød, tørket frukt. Stilvariasjon fra veldig søte til helt tørre.

Porter & stout til mat

  • Det klassiske valget: Tørr stout og østers naturell
  • Verdt å prøve: Imperial stout og mørk sjokoladekake

Barley wine: Mørkt og sødmefullt

Mørkt og maltpreget øl med høy alkoholstyrke og et karamellaktig sødmepreg. Som fersk vil barley wine ofte oppleves som «kantete», men vil utvikles og avrundes med riktig modning.

Barley wine til mat

  • Det klassiske valget: Barley wine og blåmuggost
  • Verdt å prøve: Barley wine og tiramisu

Spesial: Vriompeisene

Øl som brygges med ingredienser eller metoder som gjør dem vanskelige å kategorisere, kalles gjerne spesial-øl. Dersom du er ute etter noe merkelig, annerledes eller ukjent, kan det hende du finner det i kategorien Spesial.

Ølstilene er ikke ment som en fasit

Mange vil helt sikkert ha meninger om både våre definisjoner og hvilken stil vi har plassert de forskjellige ølene under.

Det er nok ikke mulig å finne kategorier eller stiler som alle kan enes om, men det er heller ikke hensikten. Stilinndelingen er først og fremst ment som en enkel veiledning for deg som er nysgjerrig på å prøve nye øl.