De to siste månedene av 2016 var varmere enn normalt i Bordeaux som følge av et stort og stabilt høytrykksområde. Det var bekymring å spore blant produsentene fordi vinstokkene trengte en periode med kaldt og tørt vær for å drepe parasitter og få vinstokkene i hvilemodus. Kuldeperioden kom omsider, med to perioder i januar, som ble den kaldeste måneden målt i Bordeaux på mer enn 30 år.

I februar steg temperaturen til over gjennomsnittet for måneden. Det samme gjentok seg i mars. Nedbørsmengdene var også lavere enn normalt de siste to månedene av 2016 og de første par månedene i 2017, og med de høye temperaturene som er blitt den nye normalen i perioden juni til august, var det stort behov for å fylle grunnvannsreservene. Omsider, i februar og mars, som følge av et stort og stabilt lavtrykksområde utenfor kysten av Bordeaux, kom det regn.

Knoppskyting

Med to kuldeperioder og rikelig med nedbør, lå alt til rette for en god vår. Knoppskytingen fant sted i midten av mars i en varm periode. Etter en kort kjølig periode kom det varme været tilbake i den siste uken av mars, og ved utgangen av måneden var det knopper og blader å se. Det er ekstremt tidlig, og det var bekymring for at kulden skulle vende tilbake. Bekymringen roet seg i takt med det litt kjøligere været som meldte seg. Veksten i vinmarkene stoppet og situasjonen så ut til å normaliseres. Varmen kom imidlertid tilbake, og i midten av april var veksten kommet urovekkende langt. Det var også historisk tørt i regionen med svært lav luftfuktighet.

Frostangrep

Det første frostangrepet fant sted 20 april over store deler av Frankrike. Champagne, Chablis, store deler av Loire og til og med sør i Languedoc hadde 3-5 minusgrader i dagene etter 20. april. Konsekvensene av frosten varierte avhengig av luftfuktigheten. I Bordeaux var dette ikke kritisk fordi luftfuktigheten var uvanlig lav for perioden. Det innebar at bare lavtliggende områder med dårlig drenering fikk unngjelde.

Denne typen vårfrost er ikke uvanlig i Bordeaux, og man antok at en reduksjon i avlingene på ca 10 % ville bli resultatet, som ikke er alarmerende. Men det skulle vise seg at det verste gjenstod. 26 april trengte fuktig og varmt vær opp fra Spania. Etter kort tid begynte temperaturen igjen å falle raskt til under 0 grader. Enkelte steder i Bordeaux falt temperaturen til minus 6, og i og med det fuktige været, ble ødeleggelsen umiddelbar og dramatisk i enkelte områder og eiendommer. De to påfølgende nettene holdt nattetemperaturen seg under 0.

Ved noen eiendommer var ødeleggelsen 100 %, hos andre tok den en stor del av avlingen. I Entre-Deux-Mers raserte frosten mellom 50-100 % av potensiell avling, i Lalande de Pomerol 50-80 %, i utsatte områder av St.-Emilion ca 50 % og i Graves 50-80 %. Østre delen av Medoc klarte seg rimelig bra, i første rekke eiendommene langs Gironde, mens de vestre områdene av Medoc fikk unngjelde hardere. Det samme var tilfellet i den nordlige delen av Medoc.

Da vi besøkte områdene Margaux og Pessac-Leognan i november 2017, ble vi orientert om at det ikke ville bli produsert vin på enkelte eiendommer fra 2017. Det store bildet viser at 60-70 % av eiendommene i Bordeaux ble rammet i større eller mindre grad, og at 40 % av potensiell avling gikk tapt under frostangrepet. Generelt var det større tap på østsiden av elvene hvor særlig de mindre appellasjonen ble hardt rammet. Cotes de Bordeaux hadde et tap av avling som i snitt var på over 80%. Eiendommene i Bordeaux endte altså med ulike scenarioer.

Et fåtall eiendommer mistet avlingen i sin helhet, andre endte med redusert avling og de heldigste slapp unna, derav en stor andel av de høyest klassifiserte eiendommene i Sentral-Medoc med beliggenhet ut mot Gironde. De mest velstående eiendommene klarte seg best fordi de har god drenering og dessuten er lokalisert på de høyst beliggende grusformasjonene, der frosten gjorde mindre skade.
 
Umiddelbart etter frosten vendte været og temperaturen tilbake til det normale for perioden. Mai ble den varmeste måneden i Bordeaux siden 1950, med flere perioder med temperaturer over 30 grader, og det samme gjentok seg i juni. Blomstringen gikk raskt unna ved eiendommene som ikke hadde blitt rammet av frosten, mens eiendommene med andregenerasjonsskudd fikk blomstringen spredd utover 3-4 uker, med de følgene det ville få for vinhøsten i forhold til sorteringen av frukten.

De høye temperaturene i mai og juni kombinert med så godt som ingen nedbør, begynte å stresse plantene. Særlig yngre vinstokker begynte å slite. Omsider kom regnet i siste uken av juni, og vinstokkene klarte seg brukbart gjennom første del av en varm juli takket være nedbøren. Igjen meldte varmestresset seg i vinmarkene, og den begrensede nedbøren som kom i denne perioden, hjalp lite på situasjonen.

En kraftig haglbyge 27. juli i Pessac-Leognan gjorde ikke utsiktene bedre. Vinstokkene klarte seg likevel brukbart, og temperaturen i august vekslet mellom kjølig og enkelte perioder med høy temperatur. Den første delen av august var uvanlig kjølig for perioden, og det var først i de to siste ukene av august at det varme været vendte tilbake. Første halvdelen av september var fuktig og kjølig med endel mindre lokale regnbyger.

Innhøsting 

I Pessac-Leognan startet plukkingen i månedsskiftet august / september med de grønne druene. Det kjølige været i den første halvdelen av august og under plukkingen var gunstig for druekvaliteten. Været holdt seg stabilt kjølig. Mange eiendommer måtte plukke i flere årganger på grunn av den ujevne modningen foranlediget av frosten.

Plukking av merlot startet tredje uken av september under råtepress. Enkelte steder ble deler av avlingen plukket uten tilstrekkelig fenolisk modning, mens andre eiendommer plukket jevnt modne druer. De som produserte best vin i 2017, har unnlatt å bruke druer med ujevn fenolisk modning. Kort etter plukkingen av merlot, startet innhøstingen av de øvrige blå druene. Normalt plukkes cabernet sauvignon noen uker senere enn merlot, men 2017 var ikke en normal årgang i så måte. Varmt og fuktig vær på tampen av vekstsesongen resulterte i råtepress, og mange valgte å plukke tidligere enn ideelt. Andre valgte å vente til den andre halvdelen av oktober med å plukke ferdig.
 
Samtaler i Bordeaux i september og november 2018 ga varierte svar om årgangens kvalitet og stil. På ett punkt var det imidlertid enighet. Beste rødvinskvalitet i 2017 var resultatet av å sortere bort undermodent druemateriale. Eiendommer med de nødvendige ressursene til å sortere presist og kun bruke det beste materialet, har lykkes best.

Enkelte eiendommer unnlot i sin helhet å bruke materiale fra to generasjoner med druer, og det skulle vise seg å bli en klok beslutning. Siden de høyest klassifiserte eiendommene i Medoc, de med utsikt mot Gironde, slapp frosten og derfor også utfordringen med å håndtere to generasjoner druer, er det her vi finner de mest vellykkede røde vinene. 2017 er ikke homogent en stor årgang i Bordeaux.

Naturens luner ble for krevende til å gi et jevnt over godt resultat. Men det er laget en rekke fremragende viner i årgangen, spesielt i de kvalitativt mest anerkjente appellasjonene. Det betyr på østsiden St.-Emilion og Pomerol og på vestsiden i sentralområdet øst i Medoc, ved eiendommene langs Gironde som mer eller mindre unnslapp frosten sent i april og regnet i september. Spesielt har kommunen St.-Julien gjort det godt, med en rekke strålende viner.

De tørre hvite vinene i Pessac-Leognan holder også jevnt over svært høy kvalitet. De kjølige periodene i august og september har resultert i en presis, energisk og slank hvitvinsstil med flott frukt. 2014-årgangen nevnes som en årgang med de samme kvalitetene og egenskapene, og 2014 er som kjent er en sterk hvitvinsårgang i Pessac-Leognan.

 November 2020,

Per Mæleng og Arnt Egil Nordlien