Mellom Burgund i vest og Sveits i øst ligger Jura, en liten grønn dal ved foten av alpene. Vinregionen er litt mindre enn Chablis i størrelse, men med sine lokale særegenheter er det unikt i vinverden.

Det er først og fremst ostene som har gjort Jura verdensberømt, spesielt Comté og Morbière. Faktisk er det mer lønnsomt ha beitemarker til ostekuene enn å dyrke vindruer, og det begrenser utbyggingen av nye vinmarker.  

Området ligger nesten parallelt med Burgund, og det er flere likheter mellom de to vinområdene. Både Chardonnay og Pinot Noir er viktige druer i Jura, akkurat som hos sin mer berømte nabo.
 
Flere av vinene lages på samme måte som i Burgund, og det er vanskelig å skille både de hvite, røde og musserende fra variantene i Burgund hvis de serveres blindt.

Podkast 62 Jura - på seks minutter

Her er en kort episode med en lynrask introduksjon til vinområdet Jura i Frankrike.

Vinstiler i Jura

Det som gjør Jura unikt, er de tradisjonelle vinmakingsmetodene. Flere av stilene som finnes i denne lille avkroken finnes ingen andre steder i vinverden, og da er det spesielt de vinene som lages med flor som skiller seg ut.
 

Vin Jaune

Vin Jaune betyr gul vin. Vinen lagres på eikefat som ikke toppes helt opp. Da danner det seg et lag med en sopp på overflaten som setter et spesielt preg på vinen. Slike viner er veldig konsentrerte og lukter litt som en søtvin selv om den er helt knusktørr. Aromaene er sammensatte og kan minne om blant annet nøtter, rå mandler, sopp, lønnesirup, karri, eller tørket frukt.
 
En vin jaune lagres med florlag i minst 6 år og 3 måneder, og kan komme fra hele regionen. Vin jaune tappes på litt mindre flasker, 62 cl. Størrelsen på flaskene tilsvarer fordampingen som skjer på fatene. Det som var en liter før lagring, er blitt til 62 cl etter den lange lagringen.
 

Sans ouillé

Viner som bare har ligget litt mer florlag merkes ofte (ikke alltid) med disse begrepene. Det er viner som er oksidativt laget ved fatene er ikke fylt helt opp, og det er et luftlag mellom vinen og fatet. Her danner det seg flor eller voile som det kalles på fransk. Det ligger ikke like lenge med dette laget som en vin jaune.
 
Vanlige aromaer er høvelspon, tørket frukt, blomkål, rå mandler, grønne epler og sitrus. Vinene er saltaktige og veldig friske.  Dette er supre matviner som er perfekte til soppretter, løksuppe, speket mat eller fate oster.
 

Ouillé 

Ouillé betyr toppet opp og settes på hvitvin av Savagnin-druen som ikke er laget med flor. Da bevares den ferske frukten. Slike viner smaker som en vanlig hvitvin, og minner om en litt fruktig chablis. De er veldig friske.
 

Vin de Paille

Intens søt dessertvin med høy friskhet.  Vinen lages med tørkede druer, både grønne og blå. Savagnin er en drue som er fin å bruke på grunn av tykt skall som tåler tørkeprosess godt.
 

Macvin de Jura

Druemost blandet med brennevin. Brennevinet kalles marc og er laget med presserestene etter vinproduksjon.
 

Cremant de Jura

Minner om champagne. Chardonnay er den vanligste druen å bruke, men det finnes også de som er laget på blå druer. Både hvite og rosévarianter lages over hele regionen.

 

Podkast 59 Vin til comté (og annen ost) - Jura del 1 av 3

Vi er på tur, og derfor er denne podcast-episoden litt annerledes, på flere måter:

  1. Vi befinner oss ikke i vårt vanlige studio i Oslo, men i vindistriktet Jura øst i Frankrike.
  2. Vi sitter ute i en blomstereng og spiser ost og smaker (og spytter!) den lokale vinen.
  3. Episoden er basert på en drøm Anders hadde for et par år siden... :)

Podkast 60 Slik foregår en innhøsting - Jura del 2 av 3

Hvor tidlig må vinmakeren stå opp? Hva må han tenke på underveis? Hvem høster druene, og hvordan gjøres det?

Podkast 61 Jura - alt du trenger å vite (del 3 av 3)

Slimete gjærsopp! Gjeddemuffins! Villsvin! Lykkelige kyr! Hva har alt dette med vin å gjøre?

Appellasjonene – den geografiske inndelingen

Snakker du med vinbønder i Jura vil samtalen ganske fort dreie over på temaet stein. Grunnen er at under vinmarkene ligger det en mosaikk av ulike geologiske perioder. Forskjellene i jordsmonn er større enn i Burgund, men det er allikevel ikke mer enn fire appellasjoner i området.

Cotes de Jura

Cotes de Jura er den største, og omfatter alle de mindre områdene. Ca 80 km fra nord til sør.

Arbois 

Arbois er en slags hovedstad i Jura. Spesialisert på rødvin, men også rosé og hvite viner kan lages her. I tillegg til vin jaune og vin de paille.

Chateau Chalon

Chateau Chalon er ikke et slott, men en viktig historisk vinby. Viner med denne betegnelsen er alltid en vin jaune i en 62 cl flaske.

L´Étoile

Appellasjon for hvite viner, inkluderer vin jaune og vin de paille.

1200px-Vignobles_jura.png

Druer i Jura

Savagnin

Kan brukes til flere vinstiler enn vin jaune. Det finnes både de som er laget helt uten flor og hybridvarianter med både litt florvin og litt vanlig hvitvin. De tappes på vanlige flaskestørrelser.
 

Chardonnay

Brukes mest til vanlig hvitvin eller cremant de Jura (tradisjonell metode). I 2012 var 42% av vinmarkene beplantet med denne druen. Det er tradisjon for å lage Chardonnay både med og uten fatpreg.
 

Pinot Noir

Lages på samme måte som i Burgund, og det er vanskelig å finne forskjellene – bortsett fra på prislappen.
 

Poulsard

Skiller seg ut på fordi den er så lys på farge, og er nesten mer oransje enn rosa. Druen har tynt skall som gir viner som minner litt om Nebbiolo på aroma, men er ikke like tanninrike. Dette er leskende viner som passer til både lette retter og de som er litt salte. Prøv Poulsard til pølse. Eller følg det lokale rådet med poulsard til røyka laks.
 

Trousseau

Gir fokuserte viner med tydelig fruktighet og aroma av kirsebær og bringebær. Vinene er friske, og litt faste. De smaker godt til vilt, paté og soppretter. Lokale vinbønder spøker med at det smaker spesielt godt med Trousseau til retter laget på villsvinene som har vært på Trousseau-slang i vinmarkene.
Frankrike hovedkart.jpg