Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Prosecco er en hvit musserende eller perlende vin fra nordøst i Italia. De fleste proseccoer er fruktige viner, men det finnes noen få viner som skiller seg ut i en helt annen stil. I mai kommer det både vanlig og uvanlig prosecco.

 

Glera heter druen

All prosecco må være basert på minst 85 prosent Glera. Dette er druen som for ikke mange år siden gikk under navnet Prosecco. Men det ble litt rart å ha en vin med samme navn som druen. Dessuten kunne alle bruke druenavnet Prosecco på etiketten. Det ville ikke produsentene av prosecco ha noe av. Så da byttet druen navn.

 

Metoden som gir smaken

Nesten all prosecco blir laget ved å gjære vinen med kultivert gjær på temperaturkontrollerte ståltanker, kalt autoklaver. Disse tankene holder på kullsyren fra gjæringen slik at den følger med vinen når den tappes på flaske. Slik får produsenten bobler i vinen uten å måtte gå veien om den kostbare og tidkrevende annengangsgjæringen champagne og cava går gjennom.

Metoden med autoklaver kalles Martinotti-metoden etter den smarte italieneren som tok patent på metoden i 1895. Senere viderutviklet franskmannen Eugène Charmat det hele og på fransk heter det charmat-metoden.

Fordelen med martinotti-metoden er at vinen blir tydelig fruktig. Det er også en effektiv måte å lage musserende vin.

Podkast 36 Musserende og perlende vin

Hva er egentlig forskjellen på musserende og perlende vin? Og hvordan skiller champagne seg fra cava, prosecco og crémant?

Vanlig prosecco

Kjenner du den liflige duften av pæredrops, fersken og litt blomster og sitron? Da har du nok en både typisk og vanlig prosecco i glasset. Nesten all prosecco smaker slik og dette er viner som alle har gått gjennom martinotti-metoden. Vanlig prosecco kan komme fra den flate og store DOC-sonen eller fra de mindre og mer kuperte DOCG-sonene.

 

Col fondo – uvanlig prosecco

Noen få produsenter lager prosecco slik den ble laget i gamle dager. Metoden er enkel og er den samme som blir brukt for pet-nat ellers i verden.

En vin som ikke er gjæret ferdig blir tappet på flasker. Når gjæren spiser opp det som er igjen av sukker, lager den bobler som blir på flasken.

Dagens produksjon av col fondo er veldig liten sammenlignet med vanlig prosecco. Men interessen for disse vinene har økt veldig med interessen for annen pet-nat. Col fondo (på bunnen) kan også merkes som Sui Lieviti (med gjær).

Col fondo har bunnfall av gjærrester på flaska og den smaker ikke like fruktig som vanlig prosecco. Til gjengjeld kan den være mer kompleks med hint av sopp, brød og tørkede urter i tillegg til en fruktighet som minner om sitron og sitronskall.

Du kan velge å vende flaska slik at du får med bunnfallet og vinen blir skyet eller du kan drikke den klar. Drikker du vinen sporco (skitten), som italienerne kaller det, så virker vinen fyldigere, men mindre fruktig.

Podkast 84 Ufiltrert drikke - øl, eplemost og Col Fondo

På Vinmonopolet er flere typer drikke umulige å se gjennom

metode charmat colfondo u bakgrunn.png

Bra, bedre, best?

Det store proseccoområdet inneholder noen underområder som er regnet for å være bedre. Her er rangeringen:

DOCG Valdobbiadene Superiore Cartizze – Cartizze-skråningen er regnet som den beste

DOCG Prosecco di Conegliano Valdobbiadene Superiore Rive – Utvalgte skråninger hvis navn kan stå på etiketten

DOCG Prosecco di Conegliano Valdobbiadene – Nord mot Dolomittene med vinmarker i skråninger der arbeidet skjer for hånd

DOCG Prosecco Asolo – Nord mot Dolomittene med vinmarker i skråninger der arbeidet skjer for hånd

DOC Prosecco Treviso og DOC Prosecco Trieste – To underområder Veneto

DOC Prosecco – Dekker store deler av Veneto og Friuli, mest flatlandsvinmarker

Du kan lese mer om områdene nederst i artikkelen

Smaken av det moderne liv

Prosecco har bobler, men den prøver ikke å være som en champagne. Det er den tydelige og ukompliserte fruktigheten som er godfoten til prosecco. Og det er vel derfor den har blitt så populær.

I prosecco er det ingen utfordrende og rare aromaer som minner om brøddeig, honning, nøtter og kjellerepler. Nei, prosecco har noe som moderne mennesker er vant til å forholde seg til - enten det er lukten av sjampo, smågodt eller duftlys.

God eller dårlig prosecco

Om vi prøver å ta prosecco for hva den er, så tenker vi at en god prosecco skal ha en tydelig fruktighet som skal være fersk. Fruktigheten kan godt ha et preg av drops, men det må være noe som minner om naturlig frukt der også.

I tillegg vil jeg ha litt topptoner. Det vil si noen mer luftige og lette aromaer, enten det er litt friske urter, sitronskall eller blomster. I munnen kan den variere i sødme, men syrligheten skal være på plass så vinen blir livlig.

En mindre god prosecco har diffus fruktighet. Kjenner vi hint av våt papp eller tørt gress er vi ikke så fornøyd.

Pris og kvalitet

Det er lett å finne prosecco som har den typiske prosecco-fruktigheten. Slik prosecco behøver ikke å koste mye eller komme fra prestisjeområdene med DOCG-status. På en smaking for noen år tilbake, blindsmakte vi i varefaglig ganske mange proseccoer. Både dyre og billige, vin fra skråninger og vin fra flatlandet, vin på gullflasker og vin på vanlige flasker. Selv om kvaliteten varierte fant vi ingen klar sammenheng mellom status/pris og kvalitet.

Sukker i prosecco

Det er vanlig med litt restsukker i prosecco. Ikke la deg lure av ord som dry eller brut om du vil ha en knusktørr vin. Merkingen av sødme i prosecco følger EU sine regler for vin med bobler.

Dry = 17-32 gram sukker per liter

Extra dry = 12-17 gram sukker per liter

Brut = 0-12 gram sukker per liter

Extra brut = 0-6 gram sukker per liter

 

Prosecco og mat

Synes du prosecco er digg? Da er det større sjanse for at du synes det passer til maten. For andre kan fruktigheten i vanlig prosecco bli litt voldsom - spesielt til sarte retter av skalldyr og fisk. Kanskje kan prosecco fungere som en kontrast til spekemat og skarpe guloster?

 

Rosa prosecco er på vei

Fram til nå har det bare vært lov å lage hvit prosecco, selv om det er lov å blande inn maksimum 15 prosent Pinot Nero, også kjent som Pinot Noir. Men fra og med 2020 vil det være lov å selge rosa prosecco også.

 

Prosecco uten bobler

De færreste har smakt eller hørt om stille prosecco, men det blir laget bittelitt stille hvitvin av Glera. Den kan merkes som DOC eller DOCG, avhengig av hvor den kommer fra. Men den kan aldri bli en superiore.

 

Prosecco laget som champagne

Ja, det er mulig å la en prosecco annengangsgjære på flaske, men det er ikke vanlig. På etiketten vil det da stå metodo classico.

Boblespråket

Tranquillo = Stille vin

Frizzante = 2,5 bar trykk

Spumante = 3 bar trykk

 

Vanvittig økning i produksjon

I 2008 ble det produsert 150 millioner flasker med prosecco. 10 år seinere var produksjonen oppe i 600 millioner flasker! Til sammenligning ble det produsert 360 millioner flasker med champagne i 2018.

prosecco-veneto-AV.jpg

De klassifiserte områdene for prosecco

DOC Prosecco

Størst, i både produksjon og areal, er DOC Prosecco. DOC-sonen brer seg ut over både Veneto og Friuli i øst. Totalt er det 23 300 hektar med vinmarker og årsproduksjonen er på over 300 millioner flasker. Ett hektar er omtrent en fotballbane.

DOC Prosecco Treviso og DOC Prosecco Trieste

Innenfor DOC Prosecco er finnes det to underområder som begge ligger i Veneto.  Til sammen har disse to områdene en årsproduksjon på 154 millioner flasker.

Opp i høyden og opp i hierarkiet

Nord for elvesletten i Veneto ligger det områder med åser og skråninger som strekker seg mot Dolomittene - fjellområdet enda lenger nord. Her finner du to områder som er vurdert til DOCG-status. Vinmarkene kan ligge fra 100 til 500 meter over havet og i disse skråningene skjer alt for hånd.

DOCG Prosecco di Conegliano Valdobbiadene

Conegliano Valdobbiadene fikk DOC-status allerede i 1969 og ble oppgradert til DOCG i 2009. Mye av proseccoen som blir solgt i Norge kommer fra dette området som huser om lag 6860 hektar med vinmarker og produserer 95 millioner flasker i året. Innenfor dette området finner du også noen mindre områder som kan sette navnet sitt på etiketten. Ikke så ulikt premier og grand cru, slik du kjenner det fra Frankrike. Maksutbytte er 13,5 tonn per hektar.

DOCG Asolo Prosecco

Et mindre og litt ukjent område sørvest for Valdobbiadene. Området var tidlig ute med å tappe helt tørre viner. Årsproduksjon er på 12,3 millioner flasker og det er totalt 1783 hektar med vinmarker.

DOCG Prosecco di Conegliano Valdobbiadene Superiore Rive

Rive er betegnelsen for de beste vinmarkene eller skråningene i Valdobbiadene. Det er 43 slike river på til sammen 249 hektar og navnet den enkelte settes på etiketten. Maksutbytte er 13 tonn per hektar. Årsproduksjonen er omtrent 1,9 millioner flasker. Minst 11,5 prosent alkohol.

DOCG Valdobbiadene Superiore Cartizze

Indrefileten i Valdobbiadene er et parti med bratte skråninger som kalles Cartizze. De 107 hektarene produserer 1,4 millioner flasker og maksutbytte er 12 tonn per hektar. Vinen skal holde minst 11,5 prosent alkohol. Merkelig nok har det vært en tradisjon for å tappe Cartizze med en del restsukker. Om du har lyst til å kjøpe deg et stykke av Cartizze må du punge ut med nær 20 millioner kroner per hektar. Dette er nemlig en av dyreste vinmarkene i Italia.

Italia nordøst.jpg