Portugisisk vinhistorie kan spores tilbake til fønikerne omkring 1000 år f.Kr. Den moderne vinhistorien har imidlertid vært nært knyttet til produksjon av portvin og handel med England.
For det er portvinene som historisk sett har satt Portugal på vinkartet, men i dag får du også røde og hvite viner av høy kvalitet derfra. Stadig flere dyrkere velger nå å lage vinene sine selv framfor å levere dem til store kooperativer. Det betyr økt bredde og bedre kvalitet.
Fra frisk vinho verde til kraftig portvin
Portugal er lite geografisk sett, men har en stor variasjon i vinstiler som i stor grad skyldes klimaforskjeller. I det kjølige og våte nord finner du frisk vinho verde laget på Loureiro eller Alvarinho, viner som på sitt beste har egenskaper som minner om tysk riesling og fransk chablis. Mens i den hete og tørre Dourodalen mot spanskegrensen lages søt og fyldig portvin og fullmodne rødviner.
Mindre kjente, men like gode kjøp
Andre viner verdt å se etter er rødvin av Baga-druen fra Beiras. De har en fast struktur, kan lagres lenge og minner om Barbaresco i stil og kvalitet. Dão er en av Portugals beste rødvinsregioner. Her lages vinen på klassiske portvinsdruer som Touriga Nacional. Se også opp for hvitviner på Encruzado som minner om hvit burgund. Portugal har også god musserende vin, til og med røde, som er gode matviner.
Vinlov
Vinho: laveste kvalitetsnivå. Betegnelse for bordvin, tidligere vinho de mesa.
IGP (Indicação Geográfica Protegida): nest høyeste kvalitetsnivå, tidligere kalt vinho regional. Må ha regional opprinnelse. Strengere regler for dyrking og produksjon enn vinho.
DOP (Denominação de Origem Protegida): høyeste kvalitetsnivå, med krav til avgrenset geografisk område og de strengeste reglene for dyrking og produksjon.
Hva står på etiketten?
Branco: hvit, vanlig betegnelse på hvitviner.
Bruto: tørr, musserende vin.
Seco: tørr, som regel på hvitvinsetiketter.
Vinha: vinmark.
Quinta: vinhus, vinprodusent eller vinmark med produksjonslokaler rett ved. Tilsvarer chateau i Frankrike.
Engarrafado na Origem/na Quinta: vinen er tappet hos produsenten.
Reserva: enkeltårgang av ekstra god kvalitet. NB! Sier ingenting om lagringskrav.
Garrafeira: reserva som er lagret i minst 3 år på fat og flaske (rødvin). Som regel en indikasjon på produsentens beste vin.
Viktige distrikter
Alentejo
Alentejo-regionen befinner seg i den sørlige halvdelen av Portugal. Regionen dekker ca. en tredjedel av landet og er en typisk landbruksregion. Foruten vindruer dyrkes det oliven, hvete og korktrær.
Alentejos mest populære rødvinsdruer er Aragonez, Trincadeira, Castelão, Alfrocheiro og Alicante Bouschet. Det dyrkes også en del Syrah og Cabernet Sauvignon. De mest populære hvitvinsdruene i Alentejo er Arinto, Antão Vaz, Roupeiro og Fernão Pires.
Dão
Dão er av mange ansett som Portugals beste rødvinsområde. Klimaet er meget godt for vinproduksjon. Vintrene er kalde og våte og somrene er ofte varme, solrike og tørre. Vinmarkene ligger høyt, fra 400-500 moh. og opp til 800 meter. Jordsmonnet er hovedsakelig skifer.
Rødvinene fra Dão har ofte en elegant fruktighet og forfriskende syre som gjør dem egnet til for eksempel vilt, okse eller lam. For det meste brukes lokale druer som Touriga Nacional, Alfrocheiro, Tinta Roriz, og Jaen. Encruzado er Dãos mest kjente hvitvinsdrue, som brukes til alt fra lette, friske hvitviner til fatgjærede, burgundliknende viner med mer solmoden fruktighet.
Douro
Douro-regionen har lenge vært kjent for produksjon av Portvin, men området er i dag et spennende sted for produksjon av rødvin og hvitvin som har en egen appellasjon
De vanligste rødvinsdruene i Douro er Tinta Roriz, Touriga Franca, Touriga Nacional, Tinta Barroca og Tinto Cão. Druer som Rabigato, Gouveio, Viosinho og Bical gir flotte, friske og fyldige hvitviner.
Madeira
Utenfor kysten av Afrika og 1000 km fra fastlandet Portugal, finner man en semi-tropisk øy kjent for sine lagringsdyktige sterkviner, DOP Madeira.
På Madeira dyrkes hovedsakelig druene sercial, verdelho, boal og malvasia (noen ganger kalt malmsey). Vinene kategoriseres etter produksjonsmetode og lagring i tillegg til druesorter. Vinene kan være tørre eller søte.
Verdt å vite om sterkvinen madeira
Lisboa
Vest og nord for byen Lisboa, finnes Lisboas vinområdet som inntil nylig var kjent som Estremadura. Lisboaregionen er ikke den største vinregionen geografisk, men klart størst i produksjon.
Lisboaregionen har et typisk atlanterhavsklima, selv om indre deler av regionen ligger beskyttet for vind og vær og har et varmere og tørrere middelhavsklima. DOC Bucelas er en liten appellasjon rett utenfor Lisboa med knappe 160 ha. Den tradisjonelle og stedegne druen for området er Arinto.
Rett vest for Lisboa finner du Colares. Colares er atlanterhavsvin i ordets rette forstand. For vinmarkene ligger bare noen meter fra det kjølende havet som også sender inn havdis som skjermer mot sola. Det gjør at druene kan modne over lang tid uten å få mye sukker eller miste syren. Vinene fra Colares blir sjelden sterkere enn 12 prosent og har høy friskhet og konsentrasjon. De røde vinene baseres på druetypen Ramisco og de hvite på Malvasia
Les mer om Colares
Vinho Verde
Vinho Verde er den største vinregionen i Portugal. Området ligger i den kjølige og grønne nordvestlige delen av landet, altså på nordsiden av byen Porto og opp mot grensen til Spania. Vinho Verde har ni underregioner (Monção og Melgaço, Lima, Basto, Cávado, Ave, Amarante, Baião, Sousa og Paiva) som har sine navn etter elevene eller byene de ligger i nærheten av.
De viktigste druene her er Alvarinho og Loureiro
Les mer om Vinho verde
