Våren kom tidlig og produsentene fryktet reprise på frosten i 2017. Den kom ikke. Så husket de med bekymring regnet og melduggangrepene i 2016 og 2017. Det kom heller ikke. Fuktigheten som kom, var ikke nok til å gi skader. Produsentene opplevde en strålende knoppskyting og tidlig blomstring. Fruktsettingen var stor og sunn. Hva skulle man gjøre nå? Grønn høst, for å sikre god nok modning av druematerialet? De fleste droppet det. Faren for kvantitetstap var fortsatt til stede: hagl, stormer og tørke. Mye kunne stadig inntreffe og redusere avlingen. Så de fleste lot druene henge og kalkulerte med en naturlig reduksjon. Men hverken hagl, uvær eller tørke skulle ødelegge i 2018. Årgangen ble varm med mye sol, men uten langvarig tørke. Vinteren og den tidlige vårpartens nedbør hadde dessuten tilført grunnvannsmagasinene mye vann. Likevel ble det i noen regioner behov for irrigasjon av unge planter, særlig i Franken og Sachsen. Vinstokkene fikk stort sett modne druene jevnt uten varmestress, akkurat den vekstsesongen som trengtes for å modne den store avlingen og tilføre høy konsentrasjon. Det ble tidlig klart at innhøstningen kom til å starte tidlig. Til og med i Mosel var man godt i gang med plukking i midten av september, noe som er ytterst uvanlig for riesling. 

  
Resultatet er gjennomgående godt for alle vinregionene i Tyskland. Nahe, deler av Mosel (særlig Ruwer og Saar) og Franken er likevel de kvalitative vinnerne. Rheinhessen, Baden og deler av Pfalz har også levert strålende kvalitet. Kvantiteten er også god i 2018 og i mange regioner et godt hakk opp for den mer beskjedne 2017-årgangen. Unntaket er Saale-Unstrut og Sachsen der avlingen var omtrent den samme som året før. Tapet i kvantitet her skyldtes at varmen gav små druer med lavere innhold av juice. For andre tyske regioner er det en økning i kvantiteten på 17-45% sammenlignet med foregående år. 
  
2018 er en årgang blottet for defekter. Druene var sykdomsfrie, godt modne og syrenivåene relativt moderate, men tysk vin har alltid god friskhet. Generelt favoriserer 2018 vinmarker som gir luftige viner eller kjølige enkeltvinmarker. Likevel var det mange klassiske, varme vinmarker som klarte seg forbausende bra, kanskje fordi vinstokkene er blitt bedre tilvendt et varmere klima. Generelt hadde druene gode sukkernivåer og modne aromaer, men ikke så modne at det påvirket den stedegne karakteren. Produsenter som fryktet at 2018 skulle bli en ny versjon av 2003, slapp å bekymre seg for det. Frukten er vesentlig kjøligere enn i 2003. Stilmessig kan 2018 kanskje best beskrives som en miks av frukten til 2015 og den sjenerøse fedmen til 2009. 
  
Både riesling og ikke minst burgundersortene har levert godt i 2018. Kanskje blir 2018 en årgang der mange får øynene opp for andre druesorter enn riesling og kanskje til og med rødvin? Årgangen er med andre ord interessant for flere enn den tilvante rieslingdrikkeren. De tørre vinene er lette å like og gir en tiltalende fylde som enkelte kanskje mener tysk vin mangler i friskere årganger. De søte vinene på ulike predikatsnivåer har en renhet og klarhet i frukten som er uvanlig. Selv på trockenbeerenauslesenivå finnes det fruktige viner med lite botrytispreg, noe som er utypisk. Rene og sykdomsfrie druer gjorde 2018 til en årgang der det var enkelt å produsere høy kvalitet. Likevel går det et skille mellom produsenter med moderate syreverdier og de som har klart å tilføre den ferdige vinen større friskhet, og friskhet er ikke det samme som syre. Høy friskhet kan også oppleves i vin med lave syrenivåer. Kun de beste produsentene har lykkes med den kombinasjonen i 2018. De beste vinene har god lagringskraft, mens mange kan nytes unge takket være kvaliteten på frukten.