I en viss forstand og rent juridisk er årgangsvin ensbetydende med kvalitet.
De vinene som ligger helt på bunnen i EUs kvalitetshierarkiet, altså bordvinene (vin de table, vino di tavola) kommer ikke med årgang. Bordvin har så lite å fortelle fra året som har gått og vinplantens kamp mot vær og vind fram til innhøsting, at den ikke fortjener å bære årgangens signatur på flasken.
Men kravene til å bli årgangsvin er normalt ikke store, som regel er det bare et ganske beskjedent minstekrav til sukker og potensiell alkohol og ikke altfor høy avkastning. Det er vanskelig å finne en vinflaske på Vinmonopolet som ikke har årgang.
Her finner du Vinmonopolets årgangstabeller, fra 1955 og frem til i dag
En lytter lurer på hva som er viktigst for vinens smak og kvalitet - er det årgangen eller produsenten?
Ikke alle årganger er like. Det finnes noen som skiller seg så positivt ut fra de andre at de stemples som tiårets eller århundrets beste. Kvaliteten kan tilskrives hele området eller kun en bestemt vin.
For rød bordeaux er 1945 eller 1961 kanskje de mest legendariske. Det samme gjelder 1959 og 1978 for rød burgunder og 1931 og 1963 for vintage port. Det er nok disse vinene som har dryppet noen av sine berømte dråper ned på årgangsvin som sådan.
Og hvem vet, kanskje også en ukjent og rimelig vin kan bli legendarisk hvis den lagres et tiår eller fem. Vinen blir da som et kunstverk som kan oppdages i ettertid, få sin berømmelse og oppnå en astronomisk sum på Sotheby’s eller Vinmonopolets vinauksjon i 2046.
Ideelt sett burde prisen på en vin gjenspeile dens kvalitet, og en dårlig årgang burde gi vin med lavere priser. Valutasvingninger og endringer av skatter og avgifter gir i dag større utslag på pris enn en dårlig årgang.
Bordeaux ser alltid ut til å finne et marked for sine toppviner og å oppnå høyere pris år for år. Motivasjonen til å sette prisene ned når det kommer en god, men ikke topp årgang, er dermed ikke stor. Men også dette markedet er i endring.
Interessant og betimelig er grepet et kjent slott i Bordeaux gjorde med 2012-årgangen. De beskriver selv dette som en god, men ikke stor årgang og synes det skal gjenspeiles i vinens pris. De la seg derfor på omtrent samme prisnivå som 2008 og hele 37 prosent lavere enn for 2011-årgangen.
Hva betyr egentlig årgangsvin? Er det bare dyre og gamle viner som har en årgang? Vi ser på hva som avgjør om en årgang er god eller dårlig
Hva er det som skiller de eksepsjonelt gode årgangene fra dem som er middels eller direkte dårlige? Når man ser på ulike årgangsrapporter og hva de framhever ved de gode årgangene, er naturlig nok det å få modne druer helt essensielt.
Fravær av vårfrost, råte, hagl og skadedyr er dessverre sjelden, men det er heller ikke fatalt om dette skulle inntreffe. Avlingene blir mindre, men god sortering av druene kan gi topp viner selv i vanskelige årganger.
Gode årganger gir bra kjøp i alle prisklasser, både kvalitet og kvantitet er på plass. Men det er ikke nødvendigvis disse som gir de legendariske årgangene for toppvinene. Det gode været og varmen som gagner hele regionen, kan bli vel mye for grand cru-parsellene.
Ikke all vin er egnet for en kamp mot tidens tann for så å lande bløtt på din tunge. I de fleste tilfeller vil årgangen være mer som en «best før»-dato.
Typisk ser vi det for rosévin, hvor en ny årgangslansering utdaterer den forrige, og som regel med god sensorisk grunn. Vanlig konsumvin, rød og hvit, holder selvfølgelig fint i et par år, og noen er også egnet for lenger lagring.
Beaujolais Nouveau og tilsvarende, mindre virakpregede slipp av helt fersk vin fra årets innhøsting, er et eksempel på årgang som nyhetsverdi, som ettertraktet ferskvare. Det er kanskje ikke den beste måten å få dokumentert årgangen på, men mengden kvalitetsvin representert har i hvert fall økt, og det gir oss vanlige dødelige en sjanse til å leke «en primeur»-smakere.
Ideen om at årgangsvin skal være et uttrykk for naturens velsignelser og forbannelser, fra blomstring til innhøsting, passer godt med våre romantiske forestillinger om bondens liv.
Men det er ikke slik at man lar året gå sin gang og håper på det beste. Mye arbeid legges ned i vinmarken for å optimalisere eller redde en årgang. Sammensetning av vin fra ulike vinmarker og druesorter er ofte helt nødvendig for å kunne levere det produktet som sikrer salt i maten og utbytte til aksjonærene.
I Bordeaux vil blant annet forholdet mellom Cabernet og Merlot reflektere dette. I tillegg kommer alle de tekniske måtene å justere en årgang på når det gjelder syre, sukker, tannin og ekstrakt.
Likevel er ikke årgangsbegrepet meningsløst. Årgangen er tallet produsenten skal måles mot, ikke om han klarer å lage lik vin år etter år, men hvordan han har løst utfordringene med den enkelte årgang.
I de beste årgangene har vinåret vært godt for hele eller store deler av området. Dette gir som regel god vin i alle prisklasser.
Hva er greia med årgangsrapporter og tabeller? Har de noe for seg?
Vi tester om det er mulig å kjenne igjen årgangsforskjeller i vin.
