Musearoma omtales som vår tids vinfeil. Dette er ikke en ny vinfeil, men den har blitt mer omtalt i forbindelse med økningen av naturvin og lavsvovlede viner. Hør våre eksperter snakke om denne mystiske vinfeilen i vår podkast.
Lær om mousiness. Tone Veseth Furuholmen forteller om hvordan du kan kjenne igjen musa på ganen og hvor det kommer fra.
Det finnes tre forbindelser som står bak mousiness, såkalte tetrahydropyridiner:
Mousiness er i hovedsak, men ikke utelukkende, forårsaket av visse stammer av melkesyrebakterier og/eller brettanomyces. Disse kan danne mousiness uavhengig av hverandre, men begge kan også være tilstede uten at musearoma dannes.
Når feilen først har oppstått så er det lite produsenten kan gjøre, men i forkant kan man unngå musearoma med bruk av svovel i vinifikasjonen underveis i gjæringen. Ettersom naturvinprodusenter ikke tilsetter svovel (ev. kun litt før flasketapping) så er det også i denne typen vin at problemet oppstår. Musearoma kan du også finne i sider og kombucha.
Du kan ikke lukte det på vinen, du må smake på den. Aromaen kommer i ettersmaken og vin med «lang finish» får en helt ny betydning. Aromaen kan beskrives som musebur, musetiss og sagflis, samt kokt basmatiris, ritz-kjeks og popcorn. Det kommer snikende, men vokser i munnen og kan oppleves kvalmende.
Dette henger sammen med PH-nivået. PH-nivået i vin er ganske lavt, mens i munnen er det en del høyere. For at aromaene skal bli volatile og luktes retronasalt så må vinen blandes med spyttet vårt slik at pH-en blir høyere.
Musearoma er en mystisk vinfeil, for alle kan ikke kjenne den, dessuten har vi ulik toleranse for de ulike melkesyrebakteriene. Det henger nok også sammen med at vi har noe ulike PH-verdier i munnen og ulik mengde spyttproduksjon.
Det er altså et veldig bredt spekter av toleranse blant både vinfagfolk og forbrukere, fra lykksalig uvitenhet til superfølsomhet. Kan du kjenne musa på ganen?
