Hvordan lager man musserende vin?

Musserende fra alle verdens vinregioner

Det lages musserende vin i omtrent alle verdens vinregioner. Hver region har sine regler og tradisjoner som påvirker stil og kvalitet.

Champagne må komme fra Champagne-regionen i Frankrike og lages på tradisjonell metode. Crémant er også fransk og lages på samme måte som champagne, men kommer fra en av ni regioner utenfor Champagne. Står det Cava på etiketten er vinen laget i Spania på tradisjonell metode. 

Andre land har også sine ord for musserende vin, men ikke alle sier noe om hvordan vinen er laget eller hvor den kommer fra.

• Sekt er tysk musserende vin.
• Spumante betyr musserende vin på italiensk. 
• Prosecco er en vin som kommer fra Valdobbiadene-området i Veneto, Italia. Den er ikke laget på tradisjonell metode som champagne, cremant og cava. Derfor smaker den litt annerledes og er litt mindre boblende. 
• Musserende vin fra England er den siste stjernen på boblevinhimmelen. Slike viner selges under den selvforklarende betegnelsen English sparkling wine.
• MCC er en betegnelse på en type musserende vin fra Sør-Afrika. Det står for méthode cap classique og er vin laget med tradisjonell metode.

Og dette er bare begynnelsen. Den sprudlende vinverden er stor, og det er mye mer å oppdage.

Hvit, rød og rosa musserende vin

Musserende vin er som regel hvit, men kan også være rød eller rosa. Siden fargen til blå druer sitter i skallet, og druekjøttet nesten alltid er fargeløst, kan både grønne og blå druer brukes til hvit musserende vin. Blanc de blancs er hvit musserende laget av grønne druer, mens blanc de noirs er hvit musserende laget av blå druer.

Produksjonsmetoder

Som regel produseres musserende vin ved at det først lages en tørr og relativt alkoholsvak hvitvin uten bobler, på samme måte som vanlig hvitvinsproduksjon.

Hemmeligheten består i at når gjær «spiser» sukker, dannes det litt alkohol og karbondioksid. Dette skjer også når man produserer stille vin, men da slippes karbondioksidet ut. Fanger man derimot dette karbondioksidet i en lukket tank eller flaske, får vinen bobler. Ønsker produsenten å gi vinen noe sødme, tilfører de litt sukker rett før de setter på korken.

Brusmetoden

Brusmetoden er en enkel metode som gir enkle viner: karbondioksid presses inn i vinen fra en gassbeholder under tappeprosessen, på samme måte som med mineralvann med bobler. 

Tankmetoden

Tankmetoden kalles også cuve close eller charmat-metoden. Prosecco er et eksempel på en musserende vin som lages på denne måten. En temperaturkontrollert ståltank med ferdig hvitvin settes under trykk. Gjær og sukker tilsettes vinen, og etter en rask gjæring nummer to fjernes bunnfallet, og vinen flasketappes under trykk.

Den tradisjonelle metoden

Den tradisjonelle metoden kalles også méthode traditionelle eller champagnemetoden, men brukes til både champagne, cava, crémant og flere andre typer musserende vin. Den består av en annengangsgjæring i flasken, i motsetning til tankmetoden, hvor gjæring nummer to skjer i tanken. Denne metoden gir det mest komplekse resultatet og de mest lagringsdyktige vinene.

Den stille basevinen tappes på flasker, og gjær og sukker tilsettes før en bruskork settes på. Dermed starter annengangsgjæringen i flasken. Det dannes litt bunnfall – døde gjærceller – i hver flaske. Flaskene lagres i en periode, fra noen måneder til mange år, avhengig av produsentens ønsker og områdets tradisjoner og krav.

Det spesielle ved metoden er at bunnfallet får være med under lagringen. Jo lenger lagring på bunnfallet, jo mer sammensatt blir vinens smak og aromaer. Kjeks, brød, bakervarer og krydder er blant aromaene vinen kan få fra dette oppholdet på bermen. Dette preget av lagring på bunnfall kalles gjerne autolysepreg.

Når lagringen er unnagjort, må bunnfallet fjernes. Dette gjøres ved at flaskene snus fra liggende til stående posisjon, men opp-ned. Dette gjøres gradvis og over lang tid, enten for hånd eller ved hjelp av spesielle maskiner. Den tidkrevende prosessen, kalt remuage, sørger for at bunnfallet legger seg i flaskehalsen.

Flasketuten fryses, og proppen med bunnfall kan dermed fjernes uten at boblene i vinen slipper ut. Dette kalles dégorgement.

Før korken settes på, tilfører produsenten ofte en blanding av basevin og sukker for å gi vinen ønsket sødme. Dette kalles dosage.

Pét nat - eller gamlemåten 

Méthode ancestrale sier de på fransk. Gamlemåten ville vi ha sagt på norsk, og metoden det er snakk om er selve urmetoden for å lage vin med bobler.

Med denne metoden lages vinen med bare én gjæring. Den gjærende vinen tappes på flaske og både levende gjær og sukker følger med. Inne i flasken spiser gjæren opp resten av sukkeret og lager bobler og smak.  

Vintypen kalles vanligvis pétillant naturel eller bare pet nat. I Italia kaller de det ofte col fondo.

De fleste pét nat-viner er hvite, men det finnes også oransje, rosa og røde versjoner. De bruser mindre og virker bløtere i munnen enn annen boblevin. Ufiltrerte versjoner med bunnfallet intakt har også mer stofflighet, nesten som en liten ruhet. Alkoholen er også et hakk lavere enn mange andre musserende viner.

All pet nat er merket perlende vin på hyllene i Vinmonopolet, og i nettbutikken vår.

Trykkforskjellene i perlende og musserende vin

Det er bobler i både perlende og musserende vin. I en flaske perlende vin er det et trykk på mellom 1 og 3 bar, men musserende viner har et trykk på mellom 3 og 6 bar. Derfor kan perlende vin lukkes med bare én bruskork,  mens musserende vin trenger full forsikring fra både kork og metallgrime.