Tekst: Tom Tyrihjell, leder Fagkommunikasjon
Illustrasjon: Berit Sømme
Artikkelen er opprinnelig skrevet i Vinbladet 6-2017

Huske eller resonere? 

Jeg smaker ofte blindt sammen med kollegaer og venner. Vi bommer ofte, men det hender vi treffer blink. Da er det gjerne fordi en av oss nylig har smakt nettopp denne vinen, eller at det er en vin som han eller hun kjenner godt fra før. Men det er ikke bare snakk om gjenkjennelse når vi skal finne ut hvilken vin som er i glasset.

Det er altfor mange viner i verden til å kunne kjenne igjen alle. Så det vi vanligvis må gjøre, er å begynne helt åpent med «Hvor i verden kan vi være?», og så sirkle oss inn ved å finne ting som bekrefter eller utelukker ulike druetyper, land og regioner.

Adresse i blindeskrift

Det har vært en allmenn oppfatning blant vineksperter at kvalitetsvin uttrykker sitt opphavssted på en særskilt måte. Jords- monnsvin, stedegenhet eller vin med adresse er ord vi bruker om dette. Tanken er at druenes oppvekst og oppvekstforhold følger med inn i vinens aroma og smak.

Det er dette som gjør det mulig å snuse og smatte seg frem til en vin i blinde. Så tydelige kan disse naturgitte trekkene være at vinsmakeren er i stand til å smake forskjellen på parseller som ligger side om side.

 Blindsmaking – kunsten å avsløre vinen eller vinsmakeren

Vinen er ikke lenger seg selv lik

Blindsmaking var lettere før. Da var det færre kvalitetsviner å forholde seg til, og disse var i tillegg ofte definerende for vintypens eller områdets stil og kvalitet. Det var et par virkelig gode viner i et område, og kjente man til disse, var det relativt lett å identifisere dem i en blindsmaking.

I dag lages det mye kvalitetsvin i alle vinregioner. Kunnskapen og teknologien er i prinsippet tilgjengelig for alle. Mange viner innenfor et område likner på hverandre, og like mange likner på vin fra andre regioner og land. Faktisk kan det også være vanskelig å identifisere selve druetypen.

Måten vinen lages på, kan være viktigere for dens sensoriske uttrykk (lukt og smak) enn druen den er laget på og hvor den kommer fra.

Vi kjøper inn i blinde

I Vinmonopolet prøver vi som regel også blindt. Formålet er å finne frem til en vins sensoriske kvaliteter og mangler uten å la oss lede av «ytre» ting som vinens status eller rykte. Denne type blindsmaking er ikke helt åpen av typen «Hva er i glasset?».

Her prøves vinen i forhold til noe, som stil, område, druetype eller pris. Vi bruker metoden blant annet i Vinmonopolets innkjøpsprosess for å sikre at alle tilbydere konkurrerer på flaskens innhold og ikke favoriseres eller diskrimineres ut fra andre ting. Vi smaker også blindt når vi trener på å bli bedre på vin, og på våre kurs for kunder.

Skjenk meg. Bind meg

Blindsmaking kan være både moro, nyttig og lærerikt. Vi som jobber med vin og smaker vin ofte, vet at det er mulig å identifisere en vin ut fra lukt, smak og utseende. Vi vet også at vi bommer titt og ofte. Vinkartet er blitt mer komplisert og det er ikke alltid mulig å smake hvor vinen kommer fra.

Blindsmakinger som har vakt oppsikt

Parissmakingen i 1976

Tidligere var kvalitetsvin forbundet med europeisk vin, og fransk vin tronet øverst i dette kvalitetshierarkiet. De naturgitte forholdene i Frankrike var i særklasse godt egnet til å lage stor vin, alt annet var i beste tilfelle bare bleke kopier.

Men så i 1976 avholdt en britisk vinhandler i Paris, Steven Spurrier, en blindsmaking hvor noe av det beste av fransk vin, topp Chardonnay (burgund) og Cabernet Sauvignon (bordeaux), ble prøvd blindt mot tilsvarende viner fra California. Det var to amerikanske og ni franske dommere med i smakingen, alle vineksperter, og oppgaven var å gi hver vin fra 0 til 20 poeng.

USA gikk av med seieren i begge klassene, selv når poengene fra de to amerikanske smakerne ble holdt utenfor. Denne vinsmakingen endret vinverdenen radikalt ved å vise at vin av ekstraordinær kvalitet kunne lages andre steder enn i Frankrike – selv utenfor Europa.

Champagne slått av britisk musserende

Inspirert av Parissmakingen fra 1976 ble det i 2016 arrangert en duell i Paris mellom musserende fra Storbritannia og Champagne. Det var 14 franske vinsmakere i panelet.

Resultatet ble at vinene fra Storbritannia vant to av tre klasser og kom på delt førsteplass i den siste. 9 av 14 rangerte den britiske vinen som kostet £ 40 som bedre enn champagnen til £ 65. Halvparten av smakerne trodde også at den britiske vinen var en champagne.

Champagneselskapet Taittinger har sett skriften på kalkveggen og kjøpt seg vinmarker nord for Dover.

Oxford-Cambridge-smakingen 2016

I den årlige vinsmakerkonkurransen mellom universitetene i Oxford og Cambridge, viste resultatene at deltakerne var meget gode på å identifisere både drue og opprinnelsesland. Smakingen bestod av 12 viner, seks røde og seks hvite, og deltakerne fikk fra 0 til 20 poeng alt etter hvor mye de hadde riktig og hvordan de resonnerte og beskrev den enkelte vin.

47 prosent av smakerne identifiserte riktig druetype og 37 hadde i tillegg riktig land. Dette er langt høyere enn hva man statistisk kunne ha oppnådd ved ren gjetting.

Klarte 47 av 50 champagner

Svensken Richard Juhlin har bygget en karriere på at han klarte å identifisere 47 av 50 champagner i en smaking. Dette var en såkalt single blind tasting hvor det er oppgitt hvilke viner som er med i serien. Imponerende er det like fullt, men resultatet er omdiskutert.

Smakingen er mer myteomspunnet enn godt dokumentert, og Juhlin har ikke gjentatt bedriften, ikke en gang gjort et forsøk. Hvis dette er en ferdighet og ikke kun et gudsbenådet øyeblikk, burde jo det være mulig. En eksepsjonelt god vinsmaker skulle kunne trene seg opp til å kunne sortere et par-og-førti viner av femti riktig.