Tekst: Anders R. Stueland, Varefaglig Rådgiver
Illustrasjoner: Berit Sømme / Dinamo
Vinbladet juli 2018

 

Alle viner bobler når de kommer til verden. Gjæringen sørger for det. Senere mister de fleste sitt ungdommelige og perlende humør. De blir stille. Musserende og perlende viner holder derimot på boblene sine til du lar dem slippe ut som et pust av liv. Du kan la korken blåse i taket med et smell, eller du kan lirke den ut til vinen kommer med et lite sukk.

Vi kaller dem enten musserende eller perlende, avhengig av hvor mye bobler det er i dem. Noen er røde og søte, mens andre er hvite og tørre. Nye områder og vinstiler kommer til, og gamle tradisjoner blir tatt opp. Aldri har det vært et så godt utvalg av musserende og perlende vin i verden.

 

Kjendisen

Verdens mest kjente musserende vin er champagne. For produsenter av musserende vin ellers i verden er champagne selve gullstandarden. De velger derfor ofte å bruke de samme druetypene som i Champagne, som for eksempel Pinot Noir og Chardonnay. I tillegg lager de vinen på samme måte. Da tilsetter de sukker og gjær til en ferdig vin som så tappes på flasker. Der spiser gjæren sukkeret og produserer kullsyre.

De døde gjærcellene ligger så på flasken noen år, før de fjernes fra vinen og ny kork settes på. Denne måten å lage vin på kalles tradisjonell metode eller champagnemetoden. Prosessen krever både, tid, arbeid og utstyr. Derfor koster slik vin alltid en del. Men resultatet er en vin med flere lag av aromaer som minner om alt fra blomster, sitrus og kjeks til nøtter.

 

Det nye gamle

En annen, og kanskje enda eldre måte å lage musserende vin, kalles methode ancestrale på fransk, som rett og slett betyr gamlemåten. Det morsomme er at denne, nesten utdødde, måten å lage vin på har fått et realt oppsving og blitt supertrendy. Vintypen kalles vanligvis pétillant naturel eller bare pét nat.

Pét nat er kort og godt vin som er tappet på flaske før den er gjæret ferdig. Med vinen følger både levende gjær og sukker. Inne i flasken spiser gjæren opp resten av sukkeret og lager bobler og smak.

De fleste pét nat-viner er hvite, men det finnes også oransje, rosa og røde versjoner. De bruser mindre og virker bløtere i munnen enn annen boblevin. Ufiltrerte versjoner med bunnfallet intakt har også mer stofflighet, nesten som en liten ruhet. Alkoholen er også et hakk lavere enn mange andre musserende viner.

Er dyr champagne bedre enn rimelig?

Vi testet om det er noen stor forskjell mellom en rimelig og ukjent champagne og en dyr og kjent champagne. I Champagne er det nesten 16 000 bønder som dyrker druer. Omtrent 4 000 av dem lager og selger sin egen vin. Resten selger druene til et av områdets 300 vinhus eller 39 kooperativer.

Av alle dem som selger vin i champagne, er det et kun et fåtall som nyter en posisjon som kjente merker som kan ta seg ekstra betalt.

 

37 personer med ulik erfaring var med og smakte. Oppgaven smakerne fikk, var:

Hvilken vin likte du best?

 

Glass 1 Champagne fra mindre kjent produsent.

Koster omtrent 270 kroner. 17 stemmer.

 

Glass 2 Champagne fra kjent produsent.

Koster omtrent 420 kroner. 19 stemmer.

 

Konklusjon

Nesten halvparten likte den rimelige og ukjente champagnen best. Flere kommenterte at den rimelige champagnen hadde mer preg av kjeks og nøtter enn den dyre. Det er altså ikke slik at en dyr champagne automatisk er best, det kommer an på hvilken stil du liker.

 

Smaker engelsk musserende og champagne forskjellig?

Engelsk- og franskmennene deler jordsmonn, klima og druetyper, og de lager vinen på samme måte. Da burde de smake likt også. Eller preger stedet vinene slik at musserende vin fra de to sidene av kanalen aldri vil smake likt eller kan forveksles? Hansken er kastet, eller skal jeg si korken sprettet?

 

35 personer med ulik erfaring var med og smakte. Oppgaven smakerne fikk, var:

I hvilket glass er det champagne, tror du?

 

Glass nummer 1 – champagne. 25 stemmer

Glass nummer 2 – engelsk musserende. 10 stemmer

 

Konklusjon

Flertallet tippet riktig. Champagnen hadde et tydeligere kjeks- og nøtteaktig preg som mange forbinder med champagne. Begge vinene er blandinger av flere årganger. Kanskje var andelen med eldre vin større i champagnen?

De nye boblene

DOCG Alta Langa

Vil du har en vin med litt mer lubben og moden frukt enn i champagne? Da kan dette være noe for deg. Appellasjonen Alta Langa ble opprettet i 2011, og DOCG er det høyeste nivået i den italienske vinloven. Her kan du bli kjent med en av Italias ferskeste vinnyheter.

Druene skal komme fra et område sør i Piemonte. Alta Langa skal inneholde en eller flere av druetype- ne Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier. Vinen skal lages på samme måte som i Champagne og lagres i minst tre måneder på bunnfall.

 

Asti secco DOCG

Du får den livlige og inviterende fruktigheten av pære, fersken og duften av kaprifol. Vinen er en nesten tørr versjon av den søte Asti Spumante fra samme område i Piemonte. Druetypen heter Moscato Bianco.

Vinen gjærer ferdig på trykktank før den tappes på flaske med kullsyren intakt. Denne metoden bevarer fruktigheten i vinen som er ment å drikkes fersk.

 

Pet Nat fra USA

Perlende vin med preg av modne epler og hint av rosmarin eller perlende rosé med hint av bringe- bær, rose og tørkede urter.

Vinmakere i USA er ikke bundet av rigide vinlover – de kan lage det de vil. Blant unge vinmakere i California og Oregon er pét nat siste skrik.

Noen bruker druer som Pinot Noir og Chardonnay. Andre bruker mystiske druer som Malvasia eller Valdiguié. Hver druetype setter sitt preg på vinen.

 

Britisk musserende

Friske viner som lukter grønne og modne epler, sitron, kjeks og nøtter. Engelskmennene lager nå musserende vin som er utfordrere til champagne. De har til og med vunnet over champagne i blindsmakinger.

Sør i England er det like kjølig som i Champagne, og de bruker de samme druesortene. Men engelskmennene har ikke holdt på med musserende vin lenger enn drøye 40 år, mens franskmennene har holdt på i flere hundre år. Engelsk musserende kan være hvit eller rosa, med eller uten årgang.

Du kan lese mer om Engelsk musserende og stillevin her 

 

Tasmania og New Zealand

Musserende vin fra New Zealand og Tasmania likner på champagne, men med litt mer fruktighet. Det er nesten som om volumknappen er skrudd et hakk opp. I tillegg har de fleste hint av kjeks og brødbakst.

Kalde havstrømmer og vind kjøler ned vinmarkene som ligger nær kysten. Her er det perfekte forhold for å dyrke druer til musserende vin. Mest brukt er druetypene Chardonnay og Pinot Noir. Og de fleste vinene lages på samme måte som i champagne og tappes som årgangsviner eller blandinger av flere årganger.

 

Prosecco Col Fondo

Modne epler, tørket høy, sitronskall og rå sopp. Det er smaken av col fondo-prosecco slik den var i gamle dager. Bare noen få produsenter lager col fondo. Det er fordi den blir ansett som litt for sær og uforutsigbar. Til gjengjeld smaker col fondo bedre til mat enn vanlig prosecco fordi den har flere nyanser å spille på.

Col fondo og vanlig prosecco er begge er laget på druetypen Glera og kommer fra samme område.

Smak dem mot hverandre, og du vil bli overrasket over hvor forskjellige de er på grunn av ulike produksjonsmetoder.

Du kan lese mer om prosecco og col fondo her 

 

Bobleord på etiketten

Blanc de blancs

Vinen er basert på grønne druer og stort sett Chardonnay. Vinene er friske og livlige.

 

Blanc de noir

Vinen er hvit, men basert på blå druer. I Champagne bruker de Pinot Noir og Pinot Meunier.

 

Med årgang

Står det årgang på etiketten, er druene høstet dette året. Noen produsenter velger å ikke lage årgangsvin om året har vært dårlig. Champagne med årgang egner seg fint til lagring.

 

Uten årgang

Ingen årgang på etiketten betyr at vinen er en blanding av flere årganger. Produsentene kan blande seg fram til ønsket stil. En slump med utviklet vin gir hint av kjellerepler.

 

Brut nature

Knusktørr vin, nesten uten sukker