Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Fagprat - Den aller nyeste verdenen

Høsten 2018 dro jeg på en reise til det jeg trodde var framtiden. Det skulle vise seg at verdens nyeste vinregion er snublende nærme.

fagprat-norsk-svensk-dansk-vin-av.jpg
Foto: Berit Sømme

Tekst: Anne Enggrav, Varefaglig rådgiver
Illustrasjoner: Berit Sømme / Dinamo
Vinbladet mai 2019

 

Jeg visste at klimaendringene en gang i framtiden ville gjøre det mulig å modne druer i Norden. Men en studiereise gjennom Sør-Norge, Danmark og Skåne i fjor høst skulle vise at vi allerede er der.

 

Norsk vin

Første stopp var «Det norske vinskuet» – en konkurranse som kårer den beste norske vinen. Jeg ble overrumplet av at det faktisk finnes en liten gjeng som ikke bare planter druer, men som får dem modne, og som lager vin av dem. I 2018 var det 21 påmeldte viner, en fordobling fra året før.

 

Dansk vin

Da vi kom til Danmark, fortalte de vi besøkte, om druer, jordsmonn og årganger som de mest garvede vinbønder lenger sør. Danmark har alltid vært litt mer kontinentale enn oss, og dansk vin har vært i polhyllene tidligere. EU-godkjente vinområder og en økende grad av profesjonalisering gjør at Danmark allerede har tatt et godt steg inn i framtidens vinverden.

 

Svensk vin

Da vi krysset Broen og kom inn i Skåne, ble vi møtt av store vinmarker og fruktbare vinplanter med modne druer allerede i slutten av august. Vinbønder her kunne fortelle at de måtte sette inn tiltak for å bremse modningen!

 

Å finne seg selv

Å være vitne til begynnelsen på en vinregion er spennende. De beste områdene er kanskje ikke funnet ennå. Regelverket er ikke på plass, og vinstilen er fremdeles ikke definert. Identitet er viktig, kanskje spesielt i vinverdenen. Opprinnelsesstedet sier noe om både stil og kvalitet.

Det nordiske vinmiljøet er for øyeblikket lite oversiktlig. Kvalitet handler i stor grad om modning, og idealene er utydelige, med noen hederlige unntak. Som vinelsker og forbruker ønsker jeg meg nordiske vinprodusenter som er tro mot sin identitet, og som lager vin som reflekterer stedet der druene vokser.

En vin fra kalde Norden skal ikke smake som en vin fra solvarme California.

 

Min egen vin

Selv har jeg vært en ivrig hobbydruedyrker i mange år, og i oktober 2018 høstet jeg modne rieslingdruer for første gang. Været i 2018 var på min side, og det gjorde meg ekstra skjerpet å ha blitt inspirert av suksessfulle og halvgale nordiske vinmakere.

Etter en vellykket spontangjæring sitter jeg nå med et ørlite kvantum av norsk riesling med ren og kjølig frukt. Det er en sensasjon som har skapt overskrifter i tyske aviser.

 

God kvalitet gir godt rykte

Vinverdenen er konservativ, og det skal nok litt til å overbevise den om at vin fra det kalde nord laget på ukjente druer kan anerkjennes på linje med de etablerte. Da er det avgjørende at de første vinene som kommer for salg, er av god kvalitet. Og vi er allerede på vei i riktig retning.

Det toneangivende engelske vinbladet Decanter har gitt en dansk vin over 90 poeng, og nordisk vin begynner å gi overraskende gode resultater i blindsmakinger rundt om i verden. Framtiden er her!

klima.PNG

Drømmen om en drue

De siste elleve årene har jeg hatt en liten testvinmark med rieslingplanter på Søm rett utenfor Kristiansand. Med erfaringer derfra og objektive kriterier for hva som skal til for å få modne druer, er det på tide å fastslå om det er mulig å lage god, norsk vin.

 

Egnet vinmark

Hva trengs

En god norsk vinmark ligger der sola kommer tidlig og går sent, eller der snøen forsvinner først på våren. Nærhet til vann er gunstig for klimaet, og en helning i vinmarken gir bedre soleksponering og god drenering. Drueplanten skal ikke stå med føttene i vann.

 

Har vi det i Norge?

Ja! Her er potensialet stort. De beste vinmarksområdene er ikke nødvendigvis de beste landbruks-områdene. Bakkene med litt skrinn jord som er vanskelige å drive, kan være perfekte vinmarker. Lokale forhold spiller en stor rolle for lyset og varmen i vinmarken.

 

Egne erfaringer

Mine ca. 100 vinplanter vokser i et 100 m2 stort bakkelandskap. Her er det mer fjell og stein enn jord, og jorda er sandholdig. Alle plantene som overlevde den første vinteren, har klart seg fint. De tåler selv den strengeste sørlandsvinter både med og uten snø. Sola skinner fra morgen til kveld i vekstsesongen, og det gjør stedet egnet til å modne druer.

 

Riktig vær

Hva trengs

Norge er egentlig for kaldt for druer. Graddager er et begrep som sier noe om gjennomsnittstemperaturer, og brukes for å anslå hvilke vekster som kan vokse hvor.

Vindruer trenger 1000 graddager i perioden mai– september for å bli modne og gi god vin.

 

Har vi det i Norge?

Nei, de siste 10 årene har Kjevik (Kristiansand) hatt gjennomsnittlig 641 graddager i vekstsesongen. Meteorolog Rasmus Benestad har hjulpet Fagavdelingen med beregninger som viser at det tar ca. 80 år før vi kan regne med å få 1000 graddager hver sommer. Vi kan allerede oppleve slike somre, men det er store svingninger fra år til år.

 

Mine erfaringer

I min vinmark har Rieslingen bare blitt moden i 2014 og i 2018. Variasjonene i været er store, og med klimaendringene blir de større. Problemer som tørke, storm og vårfrost gir stor grad av uforutsigbarhet.

meteorolog.png

Modne druer

Hva trengs

For å lage vin må druene bli modne nok. Modning måles i både sukkerinnhold i druene, syreverdier og aromakvaliteter, litt på samme måte som

når du vurderer om et jordbær er modent nok. Hvis druene ikke er modne no, blir vinen sur og spinkel med for vegetale aromaer.

 

Har vi det i Norge?

Ja! Det finnes et aktivt druedyrkermiljø i Norge som får modne druer hvert år. Løsningen har for dem vært å satse på vinplanter som er spesielt tilpasset et kaldt klima, såkalt hybrider som produserer druer med høye sukkernivåer selv her oppe i Nord.

 

Egne erfaringer

Jeg har også noen få planter med Frühburgunder. Det er en tidligmodnende Pinot Noir-variant som er blitt moden nesten hvert eneste år. Klimatilpassede hybrider er et mer stabilt valg, men klimaendringene kan allerede ha kommet så langt at vi er klare for klassiske druesorter som modner tidlig.

 

Kunnskap og erfaring

Hva trengs

Ønologi er et fag som det tar lang tid å lære – både på skole og gjennom mange år med praksis. Det hjelper også å ha foreldre og besteforeldre som har gjort seg erfaringer i vinmarken og kjelleren før deg.

 

Har vi det i Norge?

Nei. Vi har hverken ønologistudier eller lange tradisjoner for vinmaking her i landet. Bøker og internett kan hjelpe litt på vei, men innsikt og praktisk forståelse tar tid å bygge.

Heldigvis reiser kunnskap og erfaring fort. Gode konsulenter fra sammenliknbare vinregioner er av stor verdi.

 

Egne erfaringer

Det er enkelt på papiret: Plukk modne druer, og sett mosten til gjæring. I virkeligheten er det mye mer. Det er et utall små og store valg som utgjør stor forskjell. Gode konsulenter som kan gi sikkerhet til valgene, er uvurderlig, men ingen garanti mot å gjøre dumme nybegynnerfeil.

 

Konklusjon

Norsk vin er mulig! Vi har vinmarkene, og vi har riktig vær til en god del druetyper allerede. Foreløpig skorter det mest på kunnskap og erfaring, men det vil komme. De som begynner på noe så usikkert, så arbeidskrevende og så ukjent, må i tillegg ha en god dose galskap. Jeg håper galskapen vinner.

druedyrkere.png