Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Fagprat - Glassmesterskapet

Både glassprodusenter og flertallet av verdens vininteresserte hevder at glassets form har noe å si for hvordan vinen smaker. Vi har testet om dette stemmer.

Vinbladet mars 2018-glassmesterskapet-av.png
Foto: Berit Sømme

Tekst: Anders Roås Stueland, Varefaglig Rådgiver
Illustrasjoner: Berit Sømme
Vinbladet mars 2018

 

En gang i tiden drakk vi vin av treboller eller geiteskinn og var såre fornøyd. nå er det en stor glassindustri som utvikler glass spesielt til druetyper og vinstiler. Glassene varierer i størrelse og fasong for at du skal få det beste ut av vinen din.

Glass har blitt verktøy for å formidle vin til ditt sanseapparat. burgundere smaker visst best fra burgunderglass, mens bordeaux smaker best fra bordeauxglass og så videre. Det virker logisk med slike spesialverktøy, men hvor går grensen mellom hva som skjer i glasset og det som skjer i hodet ditt? 

Når du smaker vin, kan du tro at du smaker uhildet og objektivt. Men du lar deg påvirke av mye mer enn bare vinen. Alt fra menneskene du er sammen med til fargen på veggene og glasset du holder i hånden, vil prege opplevelsen av vinen. Tester har for eksempel vist at vinen smaker søtere i et rødt rom.
 
La oss si at du får vinen skjenket i et glass når du er på besøk hos en god venn. Så sier vennen din: – dette glasset er håndblåst av den østerrikske mesterblåseren Fritz Apfelstrudel og koster 800 kroner per stykk. det er spesialdesignet for røde burgundere fra 2005-årgangen, som jeg tilfeldigvis har skjenket i glasset.
 
Hva tror du dette vil gjøre med din opplevelse av vinen?
glassmester.png

Test med fem glass

Vi testet fem ulike glass for å se om det har noe å si hvilket glass du velger. Luktet vinen forskjellig? Vi ville også finne ut om følelsen og utseendet på glasset påvirker hvordan du opplever vinen.

 

Slik gjorde vi det:

Gruppe 1:

Ti personer prøvde med bind for øynene. De fikk lukte på vinen, men fikk verken røre eller se glassene. De fikk heller ikke vite hvilke glass de prøvde. Hvert glass ble prøvd to ganger for å se om resultatet varierte.

Gruppe 2:

Åtte personer fikk prøve åpent. De luktet på vinen og fikk både holde og se glassene.

Vinen:

Côte-Rôtie fra 2014, kompleks vin med både frukt, krydder og fataromaer.

 

Oppgaven:

Både trente og utrente smakere var med på forsøket, men alle fikk samme oppgave. De skulle vurdere intensitet, kompleksitet og fruktig- het, og gradere det fra null til ti.

Intensitet – hvor mye lukter vinen. Tenk på musikk, er lyden høy eller lav?

Kompleksitet – hvor sammensatt er lukten. Tenk på musikk, hører du mange forskjellige instrumenter eller er det bare trommer?

Fruktighet – hvor mye preg av frukt er det?

blindsmaking resultat 1.png
blindsmaking resultat 2.png
blindsmaking resultat 3.png

Resultatene

Blindprøvingen viser at glass 1 og 5 gir litt mer intensitet, kompleksitet og fruktighet. De to andre vinglassene kommer hakk i hel. Vannglasset kommer dårligst ut, men det er ikke dramatiske forskjeller.

I den åpne prøvingen var glass nummer 5 best. Det var veldig jevnt mellom de tre andre vinglassene. Vannglasset kom dårligere ut enn da det ble prøvd blindt.

Blindprøvingen viste at det kunne variere med flere poeng når det samme glasset ble prøvd for andre gang av samme person.

 

Konklusjon        

De fleste vinglass med tulipanform vil fungere godt når du skal lukte på vinen. Effekten av vinglassets form er liten. Det kan være du merker forskjell, men det er også usikkert siden mange i testen vurderte glasset annerledes når de prøvde det på nytt.

Forventninger til hva som er et godt eller fint vinglass påvirker oss når vi lukter på vin fra glasset. Vi skiller mer mellom vinglass og vannglass når vi ser hvilket glass vi lukter på.  

Testen viser at forskjellene mellom de fire vinglassene er små, de er egentlig vinnere alle sammen.

hodet luktelapp.png

Luktens vei fra glass til hjerne

Se for deg vinen som en kjemisk suppe satt sammen av over tusen forskjellige stoffer. Små og store molekyler duver rundt i glasset ditt. Blant dem finnes det hundrevis av molekyler som ditt sanseapparat kjenner som aroma. Disse kalles odoranter og uten dem ville vin vært kjedelige greier.
 
Når vinen er i glasset, hopper noen av odorantene opp av vinen og ut i luften. De er volatile. Noen må ha litt høyere temperatur enn andre før de hopper ut av vinen. derfor kan vinen lukte forskjellig etter hvert som den endrer temperatur. Om vinen har stor overflate, eller den skvalpes rundt, slik at så mye som mulig av vinen kommer i kontakt med lufta, kan flere odoranter hoppe ut av vinen.
 
Har først odorantene hoppet ut av vinen, gjelder det å holde dem på plass og kanskje presse dem litt sammen. Derfor fungerer et tulipanformet glass som smalner mot toppen bedre enn et vidåpent glass.

 

Luktelappen

Mellom nesa og svelget ligger den fantastiske luktelappen! Her sitter det omkring ti millioner sanseceller som bare venter på at de rette odorantene skal sveve forbi. Når du kjenner lukten av bringebær eller en ettersmak som minner om vanilje, da har odoranter fra vinen truffet luktelappen din.

Det er to veier til luktelappen; gjennom nesa og gjennom munnen via svelget. Det betyr at du kan lukte vinen både før og etter at du har fått den i munnen.

Luktelappen kan bare registrere det du kjenner som aroma, og vinglasset kan bare påvirke hvordan du oppfatter aromaen mens vinen er i glasset.

 

Tunga

Ved hjelp av smaksløkene på tunga kjenner du grunnsmakene: søtt, salt, surt, bittert og umami. Tunga kan ikke kjenne aroma, og vinglasset påvirker ikke grunnsmakene i en vin.

 

Prøv selv - Aroma og grunnsmak

Ta en bit eple eller en annen frukt mens du holder deg for nesen så det ikke kommer luft inn eller ut. Tygg en stund. Kjenner du at det smaker søtt og litt surt? så slipper du taket i nesa så du kan puste med den. Kjenner du hvordan aromaen av eplet plutselig blomstrer opp? Det første du kjente var grunnsmakene surt og søtt. Det andre var aroma. Når du beskriver smaken av vin, bruker du sikkert både aroma og grunnsmak. Luktelappen registrerer aroma og tunga registrerer grunnsmak.

 

Swing it, baby!

Vil du ha mest lukt frem fra vinen du har i glasset? Da skal du snurre på glasset så vinen slynges rundt. Slik får du flere aromastoffer (odoranter) til å hoppe ut av vinen så du kan lukte dem. Jeg vil påstå at det er viktigere å snurre på glasset enn å velge riktig glass. Synes du det er vanskelig, kan du la glasset stå på bordet mens du fører det rundt i små sirkelbevegelser. Det er lettest å slynge vin i et tulipanformet glass med stilk.

 

Rent og pent

Noen skyr vaskemaskinen og vasker glassene for hånd. Jeg synes det går helt fint å vaske i maskin, men unngår å vaske sammen med for eksempel rester etter laksemiddagen. De fleste moderne glass tåler maskinoppvask. Sjekk med produsenten om du er i tvil.

 

Ut av skapet

Jeg kaller det skaplukt, men det er ikke sikkert at den støvete og pappaktige lukten stammer fra skapet. Har glassene stått en stund, får de gjerne skaplukt som kan forstyrre lukten av vinen. Skaplukten skyller du enkelt og greit bort med vann.

smaketeknikk snurr på glasset.png