Tekst: Tom Tyrihjell, leder Fagkommunikasjon
Illustrasjoner: Berit Sømme / Dinamo
Vinbladet mars 2019

 

Rosa har vært forbundet med noe feminint. Og da ble rosévin også en vin for kvinner.

Men tiden endrer seg. Fram og tilbake. Da Statoil skulle lansere sin nye logo i 2009, ble det mildt sagt mye diskusjon, ikke bare fra Norges Husflidslag som mente de hadde rappet deres åttebladsrose. En rosa logo, og attpåtil stjerne eller blomst, som logo og symbol for vårt store sterke oljeselskap?

Hallo! Men så kom kulturhistorikeren på banen og opplyste det norske folk om at rosa både kulturelt og historisk sett er en sterk og maskulin farge. Ja, man trenger ikke å gå til Asia eller tilbake i tid til europeiske adels- menn. Se på sports- og finansavisene. Mange av de mest leste og renommerte er trykket på rosa papir. Finansfolka og ditto wannabees kjører nesten alle som én rosa skjorte til jobb-bunaden. Rosa er makt. Rosa er penger. Rosa er maskulint.

 

Det lette og lyse øker

Rosévin er en varetype i stor vekst med 26 prosent salgsøkning i 2018, kun slått av hvitvin i volum og sider i prosent. Noe har skjedd. Rosé er for mange den store vårvinen. Men dens popularitet er også en del av det store bildet som viser nordmenns økende preferanse for lyst og lett. Rødvin, sterkvin og brunt brennevin er på vei ned, mens hvitvin, musserende, sider og perlende vin er på vei opp. Årsakene er antakelig høyere gjennomsnittstemperatur og en livsstil preget av trening, kosthold og helse, i rom med hvite vegger, lyse tregulv og en kjøkkenøy minimalistisk dandert med tyttebær og bjørnebær, kålrot og persille.

Det moderne, urbane livet fylt med appleprodukter og trådløse høytalere.

 

Rosé er den nye hvitvinen

Rosé er ikke lenger en useriøs vin som drikkes når man egentlig bare trenger en tørsteslukker. Rosévin smaker godt, mye bedre enn før. Den generelle kvalitetsøkningen vi har sett i vinverdenen de siste tiårene, har også kommet rosévinene til gode. De er renere, friskere og fruktigere, og variasjon og utvalg er stort. Flere kvalitetsbevisste produsenter lager nå rosévin, og vintypen har begynt å dukke opp på gode restauranters vinkart.

Rosé har på en måte gått fra å være en mellomting av rødvin og hvitvin til å bli den nye hvitvinen. For nå har hvitvinene gått i retning av det mer intense og aroma- tiske, med mer fylde og smak, litt smålubne, etter tid på berme (gjærrester) og en kort periode med skallkontakt. Rosé er derimot det delikate, det raffinerte. Den er selve den drikkbarheten som alle produsenter i dag ønsker å oppnå i sin vin – som gjør at du har du lyst på ett glass til.

Smaken av rosévin er ikke rosa

Rosévin er populært. Det er stadig flere som liker vinens delikate lyse rosa farge. Derfor selges vinene som regel på gjennomsiktige flasker. Det er også fargen som gir rosévinene dens egen identitet, et eller annet sted mellom rødvin og hvitvin. Når man skal finne drikke til mat og ikke vet hva som vil være det beste, er det lett å ty til rosévin.

Men hvordan smaker rosévin hvis man ikke ser den? Har vinen en egen identifiserbar smak som skiller den fra rødvin og hvitvin?

 

Ugjennomsiktige glass

Vi testet dette på ti amatører, altså ikke profesjonelle vinsmakere. Først fikk de servert fem viner i gjennomsiktige glass som de ut fra utseende på vinen skulle krysse av for om de trodde var hvitvin, rosévin, rødvin eller noe annet.

Så ble de samme fem vinene servert i en annen rekkefølge og i fargede glass. Denne gangen skulle de lukte og smake på vinen og så krysse av for hvilken vintype de mente var glasset. De fikk ikke oppgitt at det var de samme fem vinene. Vinene som ble servert, var en hvitvin, to ulike roséviner, en rødvin og en oransjevin.

 

Synet bedrar ikke

Ikke overraskende gikk det veldig greit for deltakerne å identifisere rosévinene ut fra farge. Begge rosévinene var typiske i fargen. Den ene var en blekrosa vin fra Provence. Ni av ti krysset av for rosévin for denne. Den andre en litt dypere oransjerosa vin fra Østerrike av typen schilcher. Også ni av ti satte denne på rosévin.

Smaken av det grønne

Det er schilcheren fra Østerrike som flest tror er hvitvin. Denne rosévinen er kjent som «rosévinens sauvignon blanc». Den har aroma og smak som minner om solbærbusk, nesle, nyslått gress og andre «grønne» aromaer. Sauvignon Blanc er en veldig populær hvitvinsdrue, kjent blant annet fra Sancerre og New Zealand. Det er derfor ikke så overaskende at denne rosévinen vekker hvitvinsaromaer hos mange.

 

Typisk fransk rosé?

Det blir ikke mer rosé enn rosévin fra Provence, men flertallet syntes dette smakte som hvitvin. Femti prosent krysset av for det, mens 40 prosent krysset av for rosévin. Hvorfor smaker ikke verdens kanskje mest kjente og populære rosévin som rosévin?

Jeg tror noe av svaret ligger i at disse vinene er ganske forsiktige på smak. De er laget for det lette, lyse livet og maten på den franske rivieraen. Mange hvitviner er blitt mer konsentrerte og smaksrike de siste tiårene, mens mange av rosévinene fortsatt mest er sjarmerende og ukompliserte.

Vinene ble servert i tilfeldig og ulik rekkefølge til alle ti deltakerne.

 

Oransjevin er en uoffisiell gruppe hvitviner laget på tilnærmet rødvinsmåten. Det vi si at druemosten ikke siles av like etter at druene er blitt knust. Mosten trekker da ut mye smak og aroma, og de får en farge som kan være fra intens okergul til en dyp oransjegyllen alt etter hvor lang tid denne prosessen løper.

 

Rosévin

Løkgul, lakserosa eller rapphønerød?

Rosévin lages som regel bare av blå druer. Siden fargen til blå druer sitter i skallet, og druekjøttet nesten alltid er fargeløst, er det viktig at skallet ikke får ligge sammen med druemosten like lenge som når man lager rødvin.

Blå druer knuses, og saften, skallene og steinene får trekke sammen en kort periode, 12 til 48 timer, ved lav temperatur. Slik trekkes bare litt av skallenes farge ut. Saften siles så fra, uten pressing, før mosten gjæres på samme måte som for en hvitvin.

Innenfor EU er det forbudt å produsere rosévin ved å blande rød og hvit vin. Unntaket er i prestisjeregionen Champagne, hvor rosévariantene av champagne lages nettopp på denne måten.

 

Noen klassiske rosévinstiler

 

Østerrike

SCHILCHER

Frisk rosé, veldig frisk, fra Steiermark. Smaker av røde bær, nesle, rabarbra, stikkelsbær og andre grønne, friske ting. Rosévinens svar på sauvignon blanc. Lages på druen Blauer Wildbacher.

Mat: makrell, salat, spekemat

 

Frankrike

TAVEL

Et av få områder hvor det kun er lov å lage rosévin. Tavel ligger i Sør-Rhône, et stykke opp mellom Marseille og Montpellier. Det er ikke lov å lage rosé ved å blande rødvin og hvitvin

i Frankrike, men man kan blande rødvins- og hvitvinsdruer og la dem gjære sammen. I Tavel-rosé er det lov å bruke ni ulike druetyper, som de røde druene Syrah, Grenache, Mourvedre og de grønne Bourboulenc og Picpoul. Grenache må utgjøre mellom 30 og 60 prosent av blandingen. Vinene har en lys rød farge og mye smak til rosé å være.

Mat: lys kjøtt, fisk, fingermat

 

VIN GRIS

Laget på blå druer, ofte Gamay, som presses umiddelbart. Her det altså ikke snakk om noen kontakt mellom most og drueskall slik at farge kan suges ut. Dette blir en svært lys rosévin. Hvis det står «Gris de gris» på flasken, må vinen være laget av lyse druer med et rød- eller rosaskjær (som Grenache Gris og Grolleau Gris).

Mat: aperitiff, reker, snack

 

ROSÉ DES RICEYS

Denne rosévinen lages i Champagne, men er en stille vin, altså uten bobler. Vinen er både på farge og stilmessig mer som en lett rødvin. Den har noe mer snerp enn mye annen rosévin og smaker som en lett rød burgunder som har blitt lagret i noen år. Kritikere av denne typen rosé synes den er for lik rødvin, og at vinen bare er et biprodukt av rødvinsproduksjonen, ikke egentlig en rosévin. De som elsker denne uvanlige rosévinen, verdsetter den derimot nettopp for at den har mer farge og smak enn annen rosévin.

Mat: spekemat, soppretter, and

 

Tyskland

WEISSHERBST

95 prosent av en blå drue, ofte Spätburgunder (Pinot Noir). Druetype må oppgis på etikett. Druene presses umiddelbart, så her er det ingen maserasjon/skallkontakt, og resultat er en lys, blekrosa rosévin. Det er lov å tilsette 5 prosent rødvin for å gi vinen en dypere farge, men dette gjøres sjelden, da det er de lyse vinene som er mest populære.

Mat: aperitiff, reker, snack

 

USA

BLUSH

En type vin gris, men etter hvert kjent som en søtlig rosé. White zinfandel er mest kjent, men blush lages også på andre blå druer.

Mat: aperitiff, reker, snack

 

En rosa drue

Druetypen Pinot Gris (bokstavelig «grå Pinot») går også under navnet Pinot Grigo, Grauburgunder, Tokay, Szürkebarát og Malvoisie ulike steder i verden (eller Europa?).

Denne grønne druen, eller hvitvinsdruen, er ofte verken grønn eller hvit, men har alt fra en lys gråblå farge til rosagult, gjerne på samme klase. Hvitviner laget på Pinot Gris kan derfor ha et fargeskjær som får dem til å se ut som en lys rosévin.