Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Balansekunstneren

Hilde-Britt-Mellbye-toppbilde-Tommy-Andresen.jpg

Hilde Britt Mellbye (55) kan både drive butikk og arbeide med verdier. Derfor er hun Vinmonopolets nye toppsjef.

Tekst:
Trond Erling Pettersen

foto

Foto:
Tommy Andresen

Ringnes øl. HÅG kontorstoler. Snickers, Dolmio, Uncle Ben’s. Og nå senest de mange private barnehagene, aldershjemmene og pasienthotellene som bærer Norlandia-navnet.

Sannsynligheten er stor for at du har vært i kontakt med et av produktene Vinmonopolets nye toppsjef Hilde Britt Mellbye har arbeidet med. Likevel vet de færreste hvem hun er.

– Jeg har jobbet med alt fra fisk, sjokolade og øl til møbler og omsorg, sier hun, og smiler litt av oppsummeringen.

 

HILDE BRITT MELLBYE

Alder: 55

Bosted: Høvik i Bærum

Familie: Gift med Knut Collett Mellbye, barna Karen (24) og Fredrik (20).

Utdanning: Siviløkonom, Norges Handelshøyskole.

Karriere: Mellomleder i Ringnes, Masterfoods og reklamebyrået JBR/McCann. Toppleder i Reklamebyråforeningen og See Design. Direktør for forskning og utvikling i HÅG/Scandinavian Business Seating. Siden 2010 konsernsjef i Norlandia Care Group.

Her finner du informasjon om Vinmonopolets ledelse og styre.

Last ned høyoppløselig portrettbilde av Hilde Britt Mellbye her

 

MELLOM BØRS OG KATEDRAL

Mellbye har hatt tusenvis av ansatte og vært en høyt verdsatt leder for vellykkede selskaper. I Norlandia Care Group har hun ledet 6 000 ansatte over hele Norge, i Sverige, Finland og Nederland.

– Men du har ikke vært så synlig i media. Er det bevisst eller tilfeldig?

– Det er ikke bevisst, i den forstand at jeg ikke unngår media. Men jeg har heller aldri hatt noe stort behov for å synliggjøre meg selv. Jeg er forberedt på at rollen i Vinmonopolet krever mer synlighet. Og det gjør meg ingenting – men det må være på sak, og ikke på person.

– Hvorfor fikk du jobben som Polets nye administrerende direktør?

– Jeg har ledet større virksomheter, bygget struktur og system, og fått til innovasjon. Men alt dette er det nok mange andre som også kan skilte med. Det jeg har i tillegg, er at jeg forstår samfunnsoppdraget. Rollen, det politiske spillet. Balansegangen mellom børs og katedral.

 

KAJAKK-ELSKER

Kanskje er denne balansen hun snakker om, mellom bankboks og bedehus, lettere å håndtere når man er vokst opp på Sunnmøre. Der står de sparsommelige, nøysomme og veloverveide side om side med de innovative, offensive gründerne – ja, ofte er det én og samme person.

I hvert fall vokste Hilde Britt opp i Skarbøvika på øya Hessa rett utenfor Ålesund. Der var det fjell å klatre i, havet var nærmeste nabo. Håndball og volleyball, turer på ski når de ustabile vintrene på Nordvestlandet en sjelden gang lot det ligge igjen noe snø på marka.

Og Mellbye har holdt interessen for friluftsliv og idrett ved like i sitt voksne liv. 55-åringen er gift med eiendomsutvikler Knut Collett Mellbye, og ekteparet har helt bevisst bosatt seg nærmest vegg-i-vegg med Strand kajakklubb på Høvik i Bærum. En fritidsaktivitet som krever – nettopp – balanse.

– Jeg padler hjemme, ved hytta vi har utenfor Brevik i Telemark, og gjerne også nordpå og andre steder i landet. Det er mosjon og naturopplevelse det handler om for meg. Jeg liker dessuten godt å gå i fjellet. Men det skranter litt i knærne og ryggen, innrømmer Mellbye med et smil.

 

SELVERKLÆRT «SPORTSIDIOT»

I oppveksten oppdaget hun en kanadisk rockestjerne.

– Hvorfor er Neil Young en så stor helt for deg?

– Å, jeg slet ut mange plater med ham i tenårene. Neil Young kombinerer rock og poesi. Jeg liker klangen hans. Og så er det noe med at når jeg hører musikken igjen, så blir jeg tatt med tilbake i tid. Klangen er så sterk i bevisstheten, i minnene.

Mellbye er også selverklært «sportsidiot», og det er langrenn og håndball som er favorittene på tv. Hun har gått Birken, Marcialonga og Svalbard skimaraton, og spilte håndball til hun var 25.

– Hvor på håndballbanen spilte du?

– Jeg spilte ving i angrep, og inne i midten i forsvar. Jeg har både delt ut og tatt imot noen trøkker.

 

VIKTIGE VERDIER

En effektiv og angrepsvillig type, altså, som ikke er redd for ta i et tak for å beskytte sine egne.

Det rimer godt med inntrykket man får av Hilde Britt Mellbye når man leser gjennom avisartikler, intervjuer og avskjedshilsener fra tidligere kollegaer. Hun beskrives som en leder som setter spor, som får til endringer, og som bygger solide strukturer.

«Soft is the new hard» heter et foredrag Mellbye holdt på en lederkonferanse.

– Der snakket jeg om å arbeide med verdier, etikk, respekt og tillit – det er dét som gir resultater. Når medarbeiderne er fornøyde, og kvaliteten er bra på det du leverer, da kommer økonomien av seg selv. Det handler også om en utvikling i samfunnet i dag. Vi er i et samfunn som forventer mer raushet.

– Hvordan vil du beskrive lederstilen din?

– Jeg er åpen, og snakker rett fra levra. Jeg er tydelig, men lederstilen min er tillitsbasert. Hvis jeg har tatt med meg noe fra Skarbøvika, så er det min bestemors utsagn om at «den som gje’, den fe’»!

– Hvilke verdier er viktige for deg?

– Ærlighet. Integritet. Og respekt.

Mellbye er den første kvinnen som ansettes som toppsjef i Vinmonopolet (Nordis Vik Olausson var konstituert adm. dir. i 2005 – 06). Og i intervjuer nevner hun gjerne kvinnelige forbilder som Marit Bjørgen, Marit Breivik og Erna Solberg.

– Kanskje er det ubevisst. Og kanskje er det et element av identifisering når det gjelder det å være kvinnelig leder, sier hun og tenker seg om.

– Men jeg har aldri følt meg begrenset av å være kvinne. Samtidig er jeg nok bevisst at dagens unge jenter trenger rollemodeller. Og jeg vet at det finnes veldig mange kvinnelige, dyktige ledere der ute – men man snakker hele tiden om at «det ikke finnes kvinnelige ledere». Ingen trekker frem dem som faktisk er der!

 

IMPROVISERER PÅ KJØKKENET

Nå har vi kommet til den delen av intervjuet hvor reporteren umiddelbart skjønner at spørsmålet er helt unødvendig. For hvis du spør en ålesunder hva som pleier å stå på bordet når det kommer gjester på besøk, da lyder svaret:

– Bacalao! Det er jeg litt programforpliktet til når jeg kommer fra Ålesund. Selv drikker jeg helst hvitvin til, men gjestene har gjerne klare preferanser. Jeg har alltid både rødvin og øl tilgjengelig. Og da må jeg ha hjelp på Vinmonopolet for å finne noe som kan stå til bacalaoen.

– Ja, du går jo fra å være kunde på Polet til å lede Polet. Hvordan var inntrykket ditt av Vinmonopolet før rekrutteringsbyrået ringte?

– En veldig anerkjent faghandel, som tydeligvis har lykkes med nettopp å bygge kultur. I hvert fall virker det sånn ute i det ytre ledd. Jeg er imponert over den snuoperasjonen som har vært gjort, og det omdømmet man har oppnådd.

– Hvor opptatt er du av mat og drikke?

– I en forsamling som Vinmonopolet kommer jeg nok til kort. Men jeg har sans for god kvalitet, og jeg liker å lage mat. Helst når jeg har fri og kan bruke tid på å planlegge. I hverdagen bruker jeg mye av kreativiteten min når jeg åpner kjøleskapet. Jeg rekker sjelden å handle, så jeg må bruke det jeg har, og improvisere.

 

FRA UTFORDRER TIL MONOPOL

Hilde Britt Mellbye går altså fra å lede Norlandia Care Group, en privat utfordrer i et marked dominert av det offentlige, til å lede et statlig monopol. Det byr ikke på så store utfordringer som man skulle tro, mener hun:

– Jeg synes bare det er veldig gøy og spennende. Det er flere likheter enn ulikheter. Igjen handler det om samfunnsoppdraget. I Norlandia handlet det om å gi alle brukere og pårørende «et godt liv hver dag». Og Vinmonopolet er en veldig viktig og sentral institusjon i det norske samfunnet. Med en viktig samfunnsoppgave. Alkoholen er nok kommet for å bli. Det er ikke et alternativ å fjerne alkoholen fra dem som har et normalt forhold til den. Samtidig er skadevirkningene enorme. Det er et stort ansvar å forvalte, men noen må gjøre det.

– Hvor drømmer du om at Vinmonopolet skal være om 10 år?

– Det er et farlig spørsmål å la seg lure ut på. For det kan tas så bokstavelig hvis jeg begynner å «drodle» om fremtiden. Men jeg tenker at digitalisering og automatisering vil treffe Vinmonopolet også. Og jeg er helt overbevist om at det kommer til å se helt annerledes ut om 10 år. Hvem vet hvor og hvordan vi handler de neste tiårene? Vi må vite hvor det treffer oss, og være i forkant. Det er helt åpenbart en transformasjon vi skal gjennom, vi også.

 

INSPIRERES AV BØKER

En toppleders liv er krevende. Det er punktvise powerpointpresentasjoner, det er omdømmestrategier, emisjoner og børsmeldinger. Det er KPI og EBITDA, det er interne stridigheter og ord veid på gullvekt. Av og til må man løfte blikket og hente annet påfyll enn nøkkeltall og automatkaffe.

– Hva inspirerer deg?

– Mennesker. Jeg er et medspillsmenneske. Jeg er sosial og utadvent, jeg får energi av mennesker. Det er det som gir meg all kraft. Dessuten kan jeg bli inspirert av idrettsfolk, som vi har vært inne på. Og gode romaner inspirerer meg.

– Hva slags romaner liker du?

– Jeg er egentlig altetende, og nysgjerrig. Men det må holde en viss kvalitet. Av og til føler man seg lurt, og angrer på at man har brukt tid på denne boka.

– Er du da en av dem som legger fra seg boka halvveis?

– Nei, jeg kjemper meg gjennom selv om jeg ikke liker det jeg leser. He-he.

Så skjer det noe bak brilleglassene, et ekstra glimt av begeistring:

– Jeg leste en fantastisk bok i sommer, som het «Gutten», av islandske Jón Kalman Stefánsson. Og den beskriver litt av vår egen historie. Fattige fiskere på kysten av Island. Det er et slikt samfunn vi kommer fra. Den drivkraften til utvikling som ligger i selv et fattig fiskersamfunn, det inspirerte meg. Roy Jacobsen har også skrevet noen sånne bøker. Vi mennesker driver fremover, vi driver utvikling og innovasjon. Selv i lutfattige samfunn drives utviklingen fremover. Og det synes jeg er spennende.