Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Et levende miljøfyrtårn

rolf_artikkel.jpg

Hvordan kan plastflasker være miljøvennlige? Hva gjør Vinmonopolet for å hjelpe kloden? Møt Polets miljøsjef Rolf Erling Eriksen og få svar.

Tekst:
John Rørdam

foto

Foto:
Tommy Andresen

– Du kan låne min penn, sier Rolf som synes han har observert desperat roting i veska lenge nok, og løper for å hente en penn.

Det er ikke hvilken som helst penn han kommer tilbake med. Det er en Parker-penn, godt brukt og slitt.

– Det er bestefars gamle penn, den har allerede overlevd to generasjoner. Kvalitet som går i arv. Det er bra for miljøet, og i tillegg har den affeksjonsverdi som er større enn den egentlige verdien. Rolf smiler engasjert og røper at miljøbevissthet er noe som gjennomsyrer stort sett alt han tenker på. Har det også vært med å prege reisen fram til miljørådgiverjobben?

– Jeg har skogfaglig utdannelse, fra Skogskolen på Brandbu. Siden jeg kommer fra byen, var jeg nok ikke den typiske studenten der, men jeg likte det veldig godt. Det var ikke helt tilfeldig at jeg endte der. Helt fra jeg var bitteliten har jeg vanka på familiens sagbruk. Kjent på lukta av nytt tømmer. Å lage noe av og bruke naturen har vært en rød tråd for meg. Som student hadde jeg ingen erfaring, og jeg var lenge i tvil om hva jeg skulle bli. Så gikk jeg på Ås, økonomi og ressursforvaltning. Der ble perspektivet litt utvida, mer grønn økonomi som ble en tydelig retning, men alt begynte med skog. Det er noe med filosofien bak og det fornybare som jeg likte, og fortsatt liker.

– At du er opptatt av miljø, er tydeligvis ikke bare en konsekvens av arbeidsoppgavene?

– Nei, det er mer en livstil som også har blitt en levevei. Jeg er godt over snittet engasjert. Tidligere jobbet jeg som miljørådgiver i et konsulentselskap. Jeg jobbet med mange store bedrifter, men det var spesielt et lite selskap jeg jobbet for, som ga meg en aha-opplevelse. Jeg tror selskapet skulle ha en miljøsertifisering for å levere et anbud, og det er et greit motiv det. Midt i prosessen så sa sjefen der noe som var litt kult: «Du gjør jo dette interessant for oss». Jeg beit meg merke i det, at det er viktig at folk ikke tenker på miljørådgivere som noen som går rundt og klemmer på trær. Vi må skjønne de reelle problemstillingene i bedriftene og lete etter svarene som er vinnvinn. Både for virksomheten og miljøet. Det er sjelden det er svart-hvitt svar på problemstillingene, men når du tar inn miljøperspektivet, opplever jeg ofte at det er enkelt å ta valgene likevel. Det handler ofte om å stille spørsmålene riktig.

FRAMKALLER DÅRLIG SAMVITTIGHET

– Det er noe som er litt spesielt med denne jobben. Når jeg møter folk i trappa med et «god morgen», er svaret jeg ofte får tilbake, litt rart: «Ja, nei jeg beklager, men jeg måtte ta bilen i dag». Det er den effekten jeg tydeligvis har på folk. Et enkelt «god morgen» og jeg får hele den lange begrunnelsen på hvorfor det var nødvendig å ta bilen. Alle bedrifter burde få seg sin egen Miljø-Rolf – en som går rundt i strikka genser og skaper dårlig stemning med spørsmål som «må vi ha det så varmt?» eller «må vi virkelig reise dit?». Jeg er jo en festbrems uten like, men for å ikke være en grinebiter veier jeg opp med godt humør og glimt i øyet. Det er jo ikke slik at jeg skal gå rundt og gi alle dårlig samvit tighet, men jeg tror det er viktig med bevisst gjøring. Hver gang noen ser meg, tenker de miljø, selv om jeg bare sier «Hei», smiler Rolf, og det er litt vanskelig å se for seg at han er den festbremsen han påstår.

– Passer jo ganske bra at du, i en bedrift hvor alle butikkene er sertifiserte miljøfyrtårn, selv går rundt som en personifisert miljøbevissthet. Tenker du at vår dårlige samvittighet også er en del av det store bildet?

– Joda, men samvittighet dreier seg om følelser. Vi må gjøre studier, beregninger, sammenlikne, og så har vi ofte bare belyst et lite vindu av det totale bildet. Ta eksemplet med plastflasker, der har vi i Vinmonopolet fått kritikk. Plast i havet er fy, men det er jo slik at hvis vi i Vinmonopolet får noen bestselgere over på plastflasker, så er det kjempebra! Det høres rart ut at jeg som er miljørådgiver, sier det, men miljømessig er det helt topp. Tar vi den siste setningen der ut av sammenheng, så blir jo alle hissige. Plast er superbra, men det forutsetter jo at det ikke havner i naturen. Da må vi spørre oss selv hva vi kan gjøre for at det ikke skal havne der. Det er et felles ansvar, vi må legge til rette for at den blir returnert. Plastflasker må være egnet for gjenvinning, og det kan innføres pant. Du som kunde har jo også en del av ansvaret, hvis alle kundene kaster flaskene i havet, så kan ikke jeg si at dette er en god idé. Hva er miljøprisen hvis flaskene havner i naturen, det svaret har vi ikke. Det vi derimot kan si med ganske stor sikkerhet, er hvor sannsynlig det er at den havner der.

– Så du mener at plast er bedre enn glass?

– Det kan vi regne på. Ti ganger lettere vekt betyr at det går mye mindre ressurser for å produsere flasken, og særlig når det gjelder energibruk. I tillegg kommer det positive effekter ved å transportere lette flasker kontra tunge. Så ut fra det jeg vet nå, og selv om plast jo er laget av olje, sier jeg at plast er supert – fordi alternativet er så mye verre. Dette forutsetter som sagt at vi er verdensmestere i å resirkulere. Det samme gjelder plastposen, vår pose er laget av gjenvunnet plast i så stor grad som det er mulig innenfor kvalitets kravene vi stiller. Havner den i naturen? Veldig sjelden, nesten aldri. Er det likevel mange kunder som synes vi er noen tullebukker, og synes vi ikke tar miljøansvar fordi vi fortsatt har plastposer? Ja, det er det. Er det ikke bedre med papirposer? Vel, de kan brytes fortere ned hvis de havner i naturen, men problemet er at produksjonen av papirposen er fire–fem ganger så ille miljømessig. Miljø er ikke så enkelt som å si nei til plastposer uten videre

– Du trenger vel bare en hval med magen full av plastposer for å ødelegge argumentet?

– Ja, nettopp, men ikke én av de posene var fra Norge. Hvorfor ikke? Fordi vi er flinke, men havet er likevel fullt av plast. Det er dette som er så vanskelig.

Rolf snakker fort, og han stiller ofte spørsmålene selv.

– Er miljøregnestykkene vanskelige? Joda, det er komplisert, vi forsøker å se på én og én ting i den store kjeden, ta ett og ett valg samtidig som vi forsøker å ta en helhetlig vurdering. Det er en blanding av erfaring, forstå sammenheng og mange små regnestykker. Det er mange forslag som kan virke veldig gode, men som i det store perspektivet ikke alltid er det likevel. Vi kunne satt ned prisen på bærenett, men da selger vi jo bare flere bærenett. Det er ikke det vi vil, vi vil jo at kundene skal kjøpe så få som mulig og være flinke til å bruke dem om igjen!

– Det er mye tradisjon i vinbransjen, og ikke alle tør gjøre ting på en ny måte. Argumentet om at vi alltid har gjort det sånn, er ikke godt nok. Igjen kan vi snakke om lettvekt, men all vin kan ikke tappes på plastflasker. Det er bare egnet til vin som skal drikkes i løpet av et år eller to, lettvektsglass har derimot nøyaktig de samme egenskapene som de gamle glassflaskene. Da kan vi jo spørre oss hvorfor flaskene har vært så tunge. Det er bare tradisjon, ikke noe annet. Det har ingen praktisk betydning, ingen forskjell. Dette er faktisk sjelden en helt svart-hvit problemstilling, og sånn sett burde det ikke være noe å tenke på i det hele tatt. Lettvekt betyr billigere transport, mindre forurensning og mindre ressurs krevende glassproduksjon. Tradisjonelt har vi tenkt at når flaska er tung, da må det være god kvalitet. Det har overhodet ingen sammenheng, og kundene bryr seg egentlig ikke, sier Rolf og lener seg ivrig over bordet før han trommer fingeren i bordet.

– Det følelsesmessige ødelegger for det rasjonelle. Husk at når vi frakter vin på den tradisjonelle måten. er halvparten luft, glass og emballasje.

– Vi skal først og fremst gi kundene gode produkter og aktivt gi informasjon om egenskapene til produktene. Jeg mener at miljø er en del av kvaliteten til et produkt. Det er et valg kunden skal gjøre selv. Alle nye produkter under 150 kroner skal på lettvekt, der tar vi vekk valgmuligheten. Det er likevel viktig at vi gjør dette til tydelige valg. Velger du den miljøsmarte eller den som ikke er det? Jeg tror ikke mange i framtiden bevisst vil velge alternativet som er dårligst for miljøet.

– Har du noen svin på skogen i form av miljøsynder som gir deg dårlig samvittighet?

– Jeg har bil, sier Rolf veldig lavt og raskt, og for første gang flakker han med blikket.

– Som ikke er elektrisk?

– Hybrid.

– Det er ikke rare synden sånn sett i det totale bildet?

– Nei, og ta med at jeg kjører veldig lite. Jeg er nok generelt bevisst på det meste. Kaster ikke mat, kjøper veldig lite, bygger ting sjøl. Jeg liker jo både tre og håndverk. Sånn i sum, så er nok jeg i pluss. Noen ganger må jeg reise i jobb, og da sitter jeg på flyet og plager meg sjøl med regnestykker. Den turen til Helsinki er ti turer til hytta med familien. Det er jo et halvt års bilkjøring. Slike regnestykker er nok noe som følger med jobben.

NATUR OG VIN

– Har du et forhold til mat og vin som også er preget av naturen og miljøet?

– Jeg skal ikke skryte på meg for mye, men jeg er opptatt av hva naturen kan gi: skog, planter og sopp og alt som finnes av spiselige vekster. Det går nok en god del lenger enn bare blåbær, det gjør det. Jeg kan ganske mye rart om spiselige vekster. Skvallerkål og neslesupper. Men siden jeg bor i byen og har tre barn, er det litt begrenset hvor mye mat jeg rekker å sanke. Jeg brødfør ikke familien, det er mer en interesse som begrenses av tid. Jeg tror at hvis jeg hadde bodd alene, hadde jeg blitt en asosial og merkelig type, så der er det familien som redder meg.

– Hvilken vin har du helst i glasset?

– Mitt forhold til vin før jeg startet i Vinmonopolet, var at det fantes rød og hvit. Jeg har selvfølgelig blitt frelst, og jeg har hatt en oppvåkning. Du vet et sånt øyeblikk. Vi var i kjelleren på Statholdergaarden og fikk en helt fantastisk hvitvin. Det var frysninger nedover ryggen og en helt merkelig og fantastisk opplevelse av at alt stemte. Så etter det har jeg begynt å smake og utforske mer. Nå vet jeg til og med hva som er min favorittvin med Pinot Noir. Så nå handler vin om å analysere, gå inn i det, forsøke å skjønne det. Det er jo ikke bare jåleri heller, jeg har oppdaget at det finnes store opplevelser i lettvektflasker, smiler Rolf overbevisende.