Tilbake

Avgjørelser i Klagenemnda (2019)

Sak 1 2019 (Einar A. Engelstad AS)

Produktet El Copero ble strøket fra basisutvalget etter endt måleperiode i produktgruppen Rødvin mellom 9 og 45 g sukker segment 2. Klagers produkt ble rangert som nr. 8 i en gruppe som hadde styringstall 7. Et annet produkt - Yvon Mau merlot - hadde endret sukkerverdi og blitt overført til samme produktgruppe som klagers produkt.Klager gjorde blant annet gjeldende at når Vinmonopolet i 6 måneder hadde kjent til at produktet skulle bytte gruppe, burde det vært gjort en særlig vurdering av om styringstallet burde justeres, og at forskjelle i salg var så vidt liten at det vanskelig kunne sies at det var forskjell i etterspørsel etter produktene. Klagen førte ikke frem.
 

Sak 2 2019 (Beverage Partners Norway AS)

Klagen gjaldt strykning av produkt. Klageren gjorde gjeldende at det var en feil at Vinmonopolet ikke opplyste om at et produkt som inngikk i salgsmålingen var ilagt en administrativ karantene med tilbakevirkende kraft. Nemnda kom til at strykningen måtte settes til side. Ordningen med administrativ karantene var et skjønnsmessig element som stilte særlige krav til etterprøvbarhet og klarhet. I dette tilfellet hadde et produkt i deler av måleperioden vært et nytt produkt uten at salgsmålingene frem til april 2018 opplyste om at det skulle gjelde karantene. Dette skapte en usikkerhet om opplysningene i salgsmålingene som ikke var i samsvar med formålet med innkjøpsregelverket eller ordningen med salgsmåling.
 

Sak 3 2019 (Excellars AS)

Klagen gjaldt beslutning om at klagers produkt ikke lenger skulle distribueres i butikker i kategori 3. Klagen førte ikke frem. Vinmonopolet har gjort en vurdering av behovet for sortimentsjustering innenfor rammen av innkjøpsforskriften.
 

Sak 4 2019 (Engelstad Spirits AS)

Saken gjelder klage over strykning av produkt. Klager anførte at Vinmonopolet hadde utøvd et urimelig skjønn ved at styringstallet for vodka i prissegment 2 ikke ble utvidet. Det ble særlig vist til at utviklingen i salget av vodka og til saksforholdet i sak 3/2014. Klagen førte ikke frem. Nemnda viste til at fastsettelse og endring av styringstall hørte under Vinmonopolets skjønn, og det var ikke grunnlag for å sette til side den konkrete skjønnsutøvelsen som klart urimelig eller basert på utenforliggende hensyn.
 

Sak 5 2019 (Lacertidiae AS)

Saken gjaldt klage over beslutning om at tilbud ikke skulle gå videre til prøving i sensorisk prøveinstans. Vinmonopolet hadde i anbudsinnbydelse presisert at det i tilfeller med flere tilbud fra samme produsent, bare var det rimeligste som ville gå videre til prøving i sensorisk prøveinstans. Det innkom to tilbud med vin fra produsenten Christine Dupuy, og klagers tilbud gikk ikke til prøving i sensorisk prøveinstans. Klager gjorde gjeldende at det konkurrerende, rimeligste tilbudet ikke var reelt, og at det måtte være tale om en vin fremskaffet gjennom mellomledd. Klagen førte ikke frem. Nemnda bemerket at Vinmonopolet som klar hovedregel måtte bygge på opplysningene i tilbudet, og legge til grunn at det var reelle tilbud. Hvorvidt den andre leverandøren ville være i stand til å levere, var et forhold mellom Vinmonopolet og leverandøren, og kunne i dette tilfellet ikke gi grunnlag for å avvise tilbudet. Merknader om Vinmonopolets plikt til å innhente ytterligere opplysninger.
 

Sak 6 2019 (Vinarius AS)

Saken gjaldt klage over strykning av produkt i basisutvalget. Klager anførte at utsolgtgraden hadde vært for høy i måleperioden, blant annet fordi bestillingspunkt ikke tok hensyn til at det var tale om lansering av nytt produkt. Klagen førte ikke frem. Nemnda kom til at det ikke var usaklig forskjellsbehandling å anvende bestillingsrutinene som gjaldt for segmentet også for klagers produkt, selv om det i to måneder hadde en høy utsolgtgrad.
 

Sak 7 2019 (Matchless Brands AS)

Saken gjaldt klage over beslutning om avslutning av listeføring av produkt under henvisning til at produktet som var lansert i testutvalget var et annet enn det som var forhåndspåmeldt. Klager anførte at det var tale om endring av en stavefeil i navnet, uten endring av produkt. Dette førte ikke frem. Nemnda fant på grunnlag av korrespondansen at det forhåndspåmeldte produktet var vin fra Nosio S.p.a. Endringen som ble gjort var ikke endring av en skrivefeil, men endring til et produkt levert av Nosio AS. Dette var i strid med betingelsene for listeføring, og det var da ikke grunnlag for å sette til side beslutningen om avslutning av listeføring.
 

Sak 8 2019 (Trulli Wines AS)

Saken gjaldt klage over beslutning om strykning av produkt. Vinmonopolet anførte at klagen måtte avvises på grunn av oversittelse av klagefrist, men dette førte ikke frem. Klagen var rettidig. Klager anførte at styringstallet ikke burde vært nedjustert, og at adgang til å nedjustere prisen ved konkurrerende tilbud fra annen grossist førte til konkurransevridning som var medvirkende årsak til at klagers produkt ble rangert utenfor styringstallet. Klagen førte ikke frem. Vinmonopolet hadde anvendt den alminnelige metoden for justering av styringstallet, og det var ikke grunnlag for å sette til side det forretningsmessige skjønnet. Endring av pris på det konkurrerende produktet var observerbar fra 12. november 2018, og frist for justering av pris var 12. januar 2019. Klager hadde derfor hatt mulighet for å justere pris på produktet før måleperioden som ga grunnlag for strykning.
 

Sak 9 2019 (Einar A. Engelstad AS)

Saken gjaldt klage over strykning av produkt i basisutvalget. Klager anførte at utsolgtgraden ved to butikker hadde vært for høy i måleperioden, og at målingen derfor ikke kunne gi grunnlag for strykning når differansen mellom produktene som ble rangert innenfor og utenfor styringstallet var på 12 liter/4 enheter. Klagen førte ikke frem. Nemnda bemerket at reglene om strykning er absolutte og objektive. Det kunne ikke stilles krav om at butikkene skulle ha komplett varetilgjengelighet. Det kunne ikke legges til grunn at utsolgtgradene var en følge av feil eller forsømmelse fra Vinmonopolets side, eller at de bestillingspunkter som var satt førte til usaklig forskjellsbehandling eller var klart urimelig.