Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

vinmark-i-Provence-GettyImages-100197838.jpg
Foto: Getty Images

Bli kjent med Provence

Ved nyhetslanseringen i våre spesialbutikker 13. oktober har vi valgt å fokusere på fire mindre appellasjoner i Provence. Her kan du bli kjent med Bellet, Bandol, Cassis, og Palette.


Romerne ga den første av sine provinser utenfor Italia navnet Provincia Nostra (vår provins), derav dagens navn Provence. Men det var ikke romerne som startet med vin i Provence. Mest sannsynlig var det fokiserne, som etablerte Marseilles i år 600 før Kristus, som hadde med de første vinplantene til området. Fokaia, eller Phocaea, var en jonisk by i antikkens Hellas. I dag er dette byen Foca i Tyrkia.

I senere tid har vinlusen, eller phylloxeraen, vært med på å forme vinmarkene i Provence. Den tok knekken på de fleste vinstokkene. Da bøndene måtte plante vinmarkene på nytt, valgte de bort druesorter som var krevende å dyrke, eller som ga lavt utbytte. Mange lokale sorter forsvant, og spesielt Carignan ble massivt plantet. Kvalitetsdruen Mourvedre forsvant nesten, men er i dag på fremmarsj og står bak mange av de beste røde vinene fra Provence.

Her finner du lister med vinene vi lanserer i våre spesialbutikker 13. oktober.

Marseilles ble et av de viktigste handelssentre i verden, og herfra ble det blant annet eksportert lokal vin til store deler av Europa. Da romerne ankom i år 125 før Kristus var vinen fra Provence altså allerede anerkjent for sin høye kvalitet. Over tid har forskjellige folkegrupper satt sitt preg på vinproduksjonen i regionen. I tillegg har vinlusen, eller phylloxeraen, vært med på å forme druematerialet som er plantet i vinmarkene.

Provence kan skilte med ni forskjellige appellasjoner (AOC). Cotes de Provence er den største, etterfulgt av Coteaux-d’Aix-en-Provence. Dette er uensartede appellasjoner som dekker store områder. Provence har et klassisk middelhavsklima, med milde vintre og varme somre med lite regn. Varmen kan bli i overkant, men Mistralvinden som blåser fra fjellene kjøler neddruene, og tørker dem etter regnskyll. Allikevel er det klimatiske forskjeller avhengig av avstand til kysten og alpene og andre fjellformasjoner. De store appellasjonene i Provence tar lite høyde for slike lokale forskjeller.

Bellet

Bellet er en appellasjon innenfor kommunen Nice. Vinmarkene ligger nord for byen, og må hele tiden kjempe mot byutvidelse. Bellet fikk offisiell status som AOC i 1941, og dekker i dag et område på 650 hektar. Dog er kun 50 hektar plantet med vinstokker, og årlig produksjon er på 130 000 liter. Det produseres noe mer rødvin enn hvitvin og en mindre andel rosevin i Bellet.

I Bellet benyttes gjerne stedegne druer. Hvitvinene består hovedsakelig av Rolle, som er Provence’ sin versjon av Vermentino-druen. De røde kan lages av Folle Noire, Grenache og Braquet (kjent som Brachetto i Italia). I de fleste røde vinene er Folle Noire hoveddrue.

Jordsmonnet i Bellet er av pliocen-opprinnelse og består av konglomerater av sandstein og små runde steiner lokalt kjent som Poudingue. En stor del av vinmarkene er terrasserte. Det er et mildt middelhavsklima her, men varmen om sommeren blir kjølt ned av vind fra havet og fra alpene. Det gir mulighet til å produsere rike rødviner, men også hvit- og rosévin med god friskhet.

Bandol

De mest kjente rødvinene fra Provence produsere i appellasjonen Bandol. Platåene nord for havne- og turistbyen Bandol er blitt kjent for sine kraftige røde viner på druene Mourvedre og Grenache. Det er åtte kommuner som kan produsere vin under navnet Bandol, og på totalt 1500 hektar med vinmark produseres det årlig 5,5 millioner liter vin.

Selv om rødvinene er mest kjent er cirka to tredjedeler av produksjonen rosévin. Det er få områder hvor det lages like kraftig og matvennlig rosé som i Bandol. I tillegg produseres det en liten mengde hvitvin. Jordsmonnet i Bandol består av kalkstein fra Krittiden. I likhet med Bellet og Cassis er det mildt middelhavsklima i Bandol. Vindene kjøler om sommeren og gir spesielt milde vintre.

Cassis

Turistbyen Cassis ligger langs kysten cirka tre mil nordvest for Bandol. Vinmarkene er sentrert rundt den lille fiskelandsbyen Cassis og under det kjente landemerket Cap Canaille. Det finnes ca 200 hektar med vinmark innenfor bygrensen, og totalproduksjonen utgjør gjennomsnittlig 800 000 liter i året. Jordsmonnet i Cassis består også av kalkstein fra Krittiden, men det er et noe lysere jordsmonn enn i Bandol. Middelhavsklimaet er mildt, men vintrene er noe kaldere enn i Bandol.

Den store andelen hvitvin, nesten 75 prosent av produksjonen, gjør at appellasjonen Cassis skiller seg ut i Provence. I tillegg produseres det om lag 25 prosent rosévin og en forsvinnende liten andel rødvin i Cassis.

Hoveddruene for hvitvin er Marsanne, Clairette og Ugni blanc. Til produksjon av rosé- og rødvin brukes hovedsakelig Grenache, Mourvedre og Cinsault. De hvite vinene fra Cassis er på sitt beste seriøse og dype, med en interessant og lett urtepreget karakter. Selv om syren kan være lav, har vinene en friskhet som gir en tørr og salt finish. Rosévinene er kraftige og seriøse matviner som kan minne om tilsvarende viner fra Bandol.

Palette

I motsetning til de tre foregående appellasjonene, ligger Palette ikke ved kysten, men øst for byen Aix-en-Provence cirka fem mil rett nord for Cassis. Palette er den minste av appellasjonen i Provence, med bare 45 hektar vinmark. Totalproduksjonen er i underkant av 200 000 liter.

Palette fikk AOC-status i 1948 og lenge var det kun én produsent som tappet vin under Palette AOC. I dag er det fire. Jordsmonnet i Palette består også av kalkstein, som kan variere fra det lyse til helt rødt. Klimaet gir varme og tørre somre, men kaldere vintre. Palette er kjent for både hvit-, rød- og rosévin, som kan være ganske friske for regionen. Clairette er hoveddruen for de hvite vinene og Grenache, Mourvedre og Cinsault for rød- og rosévin.