Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Prøv sider til maten!

Sider er det nye ølet! Siderne kommer i ulike stiler og sødmegrader, og selv om stilforskjellene er store, er alle matvennlige.

Epler-sider-joanna-nix-walkup-SYrmNNS5TdA-unsplash.jpg
Foto: Joanna Nix / Unsplash

Her kan du lære litt om hvordan sider lages, om ulike siderstiler og hvordan du kan bruke sider til mat. Du finner alle våre sidere samlet i en egen hylle i butikkene våre.

 

Hvordan smaker sider?

En stor del av eplesideren i verden er basert på eplekonsentrat, gjær, vann og tilsatt kullsyre. Håndverkssider derimot, smaker ikke som brus eller godis.
 
Smaken av ekte sider er spennende, men kan være utfordrende. Spontangjærede og fatlagrede varianter kan smake som kjellerepler, te, nøtter, urter og noe litt fjøsaktig. Andre håndverkssidere kan være mer preget av ren eplesmak.
 
I munnen vil de gode variantene ha et godt grep fra kombinasjonen av tannin og høy konsentrasjon. Gode sidervarianter finnes i alle sjatteringer av sødme, men siden epler har moderat sukkerinnhold, vil de ekte variantene sjelden være spesielt søte.
 
Her kan du høre vår podcast om ekte sider! Vår podcast-serie finner du også i iTunes og Spotify - bare søk etter "Vinmonopolet".
Podcast_Vinmonopolet_NY_liten.jpg

Vinmonopolets podcast!

Ekte sider har ingenting med kaktus, lime eller bringebær å gjøre.Ekte sider kan bare lages av epler eller pærer.

Forskjellige eplesorter

Hva slags epler som blir brukt, har mye å si for smaken på sideren. For å få en kompleks sider med fast struktur må det brukes spesielle eplesorter. Slike epler er gjerne små og bitre eller sure og er ikke gode spiseepler.

Men i sideren bidrar de med mange verdifulle aromaer i tillegg til snerp, bitterhet, sødme og friskhet. Det går fint å lage sider av spiseepler også, det gir vanligvis fruktige sidere uten bitterhet eller snerp.
 
 

Ulike produksjonsmetoder

Hvordan sideren lages, spiller også inn på stilen. Etter at eplene er høstet, blir de ofte modnet så de utvikler enda mer aroma. Noen produsenter velger å la de moste eplene trekke noen timer før de blir presset. Oksidering gir mer aroma, mørkere farge og en most med bedre tanninkvalitet.
 
Om eplene gjærer ved hjelp av den ville gjæren som finnes i råsaften, eller gjennom tilsetning av kultivert gjær, har også innvirkning på smaken.
 
Noen sidere får smak av å gjæres og lagres på eikefat. De kan tappes stille, få bobler ved å ettergjæres på flaske eller tilsettes kullsyre. Mange filtrerer sideren så den blir helt klar, noe som kan fjerne en del aroma og stofflighet.
 

Sider er matvennlig!

Passer det med epler til maten, passer det med sider også. Sideren spiller fint på lag med smaken av maten, uten å ta over. 

Aperitiff

Sider er spennende som aperitiff for den som vil prøve noe litt annerledes. Her får du både fruktighet, leskende munnfølelse – og, hvis du vil, bobler!
 

Pannekaker

Det mest kjente matfølget til sider finner vi i Frankrike. I sider områdene Bretagne og Normandie, nordvest i landet, er det kun tradisjonelle siderepler som gjelder, og sideren gjæres og lagres som regel på store, brukte eikefat. Fransk sider er vanligvis tørr og kompleks. Aromaene varierer fra delikat og blomsterpreget til preg av bakte epler og te.
 
I Bretagne er galette bretonne en klassisk rett. Pannekakene lages med bokhvetemel, og vanlig fyll er smeltet ost, skinke, spinat eller speilegg. En tørr sider med litt grep og et hint av sødme er det perfekte følge. Serverer du pannekakene som dessert med søtt tilbehør, er det godt med en sider med litt mer sødme til.
 

Sjømat

Sider er godt følge til skalldyr og grillet fisk. Blåskjellene kan du gjerne dampe med sider, og en fruktig sider med litt sødme og nok friskhet smaker godt til. Syrlig sider fra Asturias, nord i Spania, kan være både kompleks og egenartet og er spennende følge til sommermakrellen.
 
Til sushi og sashimi passer sider med moden fruktighet og litt sødme fint.
 

Kjøtt

Fruktig sider går til alt fra spekemat til fårikål og lammefrikassé og er spennende følge til både sommerlig grillmat og julens ribbe.
 
Til krydret indisk mat som chicken tikka masala kan du også prøve en fruktig og leskende sider. Retten har gjerne medium chillistyrke og en del fylde fra fløte, krydder og tomat. Sider med god konsentrasjon, litt sødme og aroma av moden frukt er perfekt til slik mat.
 

Ost

Britisk eplesider kan variere mye i stil – fra tradisjonell sider som er tørr og kompleks, til mer moderne versjoner som kan være tørre eller med sødme og fruktighet. Sider både i britisk og fransk stil smaker godt til lagrede oster.
 

Frukt og bær

Eplesider, gjerne med litt sødme, understreker smaken i eplekake. En annen super kombinasjon er fruktig sider sammen med bærdesserter, som sesongens norske jordbær.
 

Siderreglene

Tørr og fruktig sider: Tørr sider med fruktighet preget av ferske, modne epler, urter og blomster er svært anvendelig som aperitiff og til de fleste matretter.
 
Sider med sødme til søt mat og sterk mat. Litt sødme i sideren gir et kjølende avbrekk til sterk mat.
 
Til søte desserter og kaker passer en sider med sødme.
 
Tørr, kompleks sider til mat med lagringspreg: Komplekse sidere minner ofte ikke så mye om ferske epler, men har aromaer fra gjær og bakterier. De passer til lagret mat, som ost og skinke.
 
Syrlig sider til feit eller tung mat: Syrlig sider kan passe til feite og kraftige retter. Eller helt motsatt – til å understreke det friske i matretten.
 
Smaksatt sider: Noen siderprodusenter tilsetter aroma som humle, frukt, malt, røyk eller krydder. Tenk liknende aromaer eller spennende kontrast når du kobler slik sider til mat.
Miljøsmart-emballasje_web_png.png

Miljøsmart emballasje

Innenfor mange varetyper finner du miljøsmarte alternativer i form av aluminiumsboks, lettglass eller plastflaske