Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Lansering i spesialbutikker - Champagne, engelsk musserende, Loire og øl

vinkurs-musserende-vin-med-vinmonopolet-iStock_38578560.jpg

Torsdag 7. juni er det lansering av Champagne, engelsk musserende, vin fra Loire og øl. I tillegg slippes partier med Chablis fra årgang 2016. Her får du oversikt over hvilke produkter som blir tilgjengelige i de ulike butikkene og nettbutikken.

Spesiallanseringen av vin gjelder kun for butikkene Valkendorfsgaten, Hamar, CC Vest, Aker Brygge, Sandefjord, Sandnes Sentrum og Valentinlyst, samt nettbutikken.

Når det gjelder øl, slippes produktene i våre ni butikker med utvidet øl-utvalg, samt nettbutikken. Produktene er kun tilgjengelige i følgende «ØL+»-butikker: Aker Brygge, Bergen Storsenter, Sandnes Kvadrat, Trondheim Bankkvartalet, Ålesund Moa, Tromsø Langnes, Molde, Kristiansand Lillemarkens, Bodø City Nord og nettbutikken.

En del av spesialvarene blir lansert i nettbutikken kl 8 fredag 8. juni - se lanseringsliste og mer info under.

Lanseringslisten viser alle varelinjene som blir lansert, hvilke butikker som har hver enkelt varelinje og hvilke varelinjer som er til kvotering. Excel-filen inneholder to faner, og i den ene fanen vises fordelingen av antall flasker til de ulike spesialbutikkene. Ta kontakt med ditt pol for mer informasjon.

Lanseringslister spesialbutikk vin og øl juni 2018 (Excel og PDF)

Merk: Det tas et klart forbehold om endringer i antall og fordeling. 

Om Vinmonopolets spesiallanseringer

For varer som kvoteres, vil butikkene benytte et kølappsystem. Kølappene deles ut fortløpende til kunder som møter opp før butikkene åpner. Kunder med kølapp må henvende seg til informasjonsskranken umiddelbart etter åpning for å få utdelt varene. Dersom kunden ikke er på plass i informasjonsskranken når hans nummer ropes opp, går tilbudet til neste nummer i køen. Når de som står i kø har fått utdelt sine fordelte varer, vil eventuelle resterende varer bli solgt uten kvoteringer.

Vinmonopolet har anledning til å tilføye/fjerne eller endre på varer til fordeling frem mot nyhetslanseringen. 

Ta kontakt direkte med butikkene dersom du ønsker å få registrert kundeordre. Merk at kundeordre behandles etter kl. 11 på lanseringsdagen.

Spesialprodukter kan ikke overføres til andre butikker, eller mellom nettbutikken og fysiske butikker.

Slik lages musserende vin - les og lær

Kjøp spesialvarer på vinmonopolet.no

Du kan nå også kjøpe utvalgte spesialprodukter på nett. Vi tilbyr distribusjon av spesialprodukter fra vårt nettbutikklager for å dekke etterspørselen over hele landet. Varene i nettbutikken er avsatt for eksklusiv salg via nettet. Varene bestilles på nett og kan hentes på Posten/Post i butikk eller bli levert på dør der vi tilbyr det.

Se hvilke varer som også ble lansert i nettbutikken i lanseringslisten over.  

Beholdningen av varer som ikke blir utsolgt i spesialbutikkene på lanseringsdagen vil som tidligere vises med oppdatert lagersaldo i nettbutikken dagen etter lanseringsdato. Disse varene som fysisk ligger i en av de sju spesialbutikkene kan kjøpes på nett, men må som tidligere hentes i den eller de butikkene som har dem på lager. Vi sender ikke spesialvarer mellom våre butikker eller fra nettbutikklageret til butikk. 

Kontakt oss gjerne på kundesenter@vinmonopolet.no hvis du lurer på noe.

Noen tanker om engelsk musserende vin 

av Per Mæleng
 
Engelsk musserende vin har utvilsomt gjennomgått en rivende utvikling i de senere årene. Riktignok har det vært produsert musserende vin i England i over 40 år nå, men riktigst er det likevel å si at det er først i de siste ti årene at utviklingen virkelig har skutt fart. Etter å ha besøkt et titalls av de mest toneangivende produsentene i England, i første rekke øst og vest i Sussex-regionen, konkluderer jeg positivt overrasket at de mest vellykkede vinene ikke står tilbake for mye av det som produseres på den andre siden av kanalen, i Champagneregionen. Tatt i betraktning hvor raskt det har gått å løfte produksjonen av musserende vin i England opp til dagens nivå, kan jeg bare spekulere i hva de nærmeste årene vil frembringe av nye produsenter, kvalitet og interesse hos forbrukerne. Jeg ikke i tvil om at jeg i årene som kommer vil kjøpe musserende vin fra England, både for umiddelbart konsum og ikke minst for lagring utover en tidshorisont på 5-10 år. Jeg tilstår gjerne at jeg ble betatt av kvaliteten på de beste vinene. Med 10 millioner til overs på kontoen i dag er jeg ikke i tvil om hvor jeg ville kjøpt vinmark nå. 
 
Holdningene blant produsentene jeg besøkte var i høy grad preget av entreprenørånd. De jeg møtte var langt fra i mål med tanker og ambisjoner rundt engelsk musserende vin og hva de så for seg av utvikling i årene som kommer. Langt de fleste av dem var bare i startgropen, selv om et fåtall allerede hadde etablert seg med rimelig godt innarbeidede produkter. I første rekke tenker jeg da på kjente firmaer som Ridgeway og Nyetimber, som utvilsomt er å betrakte som veteraner i forhold til de store flertallet av relativt nystartede produsenter. Men selve produktet, musserende engelsk vin, er på ingen måte ferdig tenkt, heller ikke hos dem som har holdt på en stund. Her er ballen stadig i spill.   
 
Å dømme etter det jeg smakte i England i løpet av et titalls besøk over to dager, vil jeg si at britisk musserende vin er – og helt uanstrengt – det nærmeste det er mulig å komme champagne i stil og kvalitet, og vel så det. Det er likevel markante forskjeller i stil og uttrykk, noe som gjør sammenlikningen engelsk og de franske vin lite produktiv; den tilslører mer enn den belyser. Samtidig er sammenlikningen ikke mulig å komme bort fra. Det er et ubestridt faktum at de aller fleste kompetente smakere som får servert en god musserende britisk vin blindt, plasserer den tillitsfullt inne i Champagneregionen. Likhetstrekkene er ikke til å ta feil av, selv om det også er markante forskjeller å spore. 
 
Britene er – med god grunn – stolte av det de har fått til på kort tid. Så lenge den ubestridte målestokken for musserende vin i verdensklasse er champagne, tåler de godt å høre – og de bruker gjerne sammenlikningen selv – at kvaliteten ikke står noe tilbake for mange av de mest vellykkede musserende vinene som produseres i Champagne. Som en av de mer etablerte produsentene spissformulerte det: ”Our fruit is next to no one”. 
 
Hva er det som skiller de engelske musserende vinene fra vinene i Champagne? Før jeg kommer nærmere inn på dette, er det viktig å poengtere at ulikhetene og forskjellene skyldes flere forhold, der noen er absolutte i den forstand at de er styrt av klima og jordsmonn, stedegne forhold, mens andre ulikheter og forskjeller skyldes forhold knyttet til produksjonene av vinene, og derved initiert og styrt av produsentene selv.  
 
Klimaet i de områdene sør i England der produksjonen av musserende vin hovedsakelig finner sted, i første rekke i Sussex og Kent (men også i Hampshire, Cornwall og Wales), er marginalt og adskillig mer krevende enn i Champagne. Modningen av druematerialet er en evig kamp mot tiden og klokken og nedbøren som alltid melder seg sent på høsten. Det vanligste er å høste i månedsskiftet oktober / november. Årets druer var enkelte steder ennå ikke kommet i hus i de siste par dagene av oktober. Det betyr at hengetiden er uvanlig lang og lenger enn i Champagne. Den lange hengetiden gjør at frukten i vinene fremstår som sterk, intens og overraskende robust. Engelsk musserende vin oppleves som mer umiddelbart fruktdrevne enn det vi normalt finner i vinene fra champagne. Et annet forhold som også bidrar til den gode frukten, er at avlingene er forbausende små. 
 
Det hersker ellers liten tvil om at den globale oppvarmingen bidrar til å gjøre det både mulig og enklere med vellykket produksjon av musserende viner i den sørlige delen av England. Cyril Brun i champagnehuset Ch. Heidsieck sa det slik: «Om femti år er England blitt det førende landet i produksjonen av musserende vin i vår del av verden, mens vi i Champagne vil produsere stille tørre viner». Nå var neppe det helt bokstavelig ment fra Bruns side, men – likevel – den globale oppvarmingen har gitt England mulighet til å produsere musserende vin helt i verdensklasse som ikke var mulig for 20-30 år siden.   
 
Geologien varierer en hel del sør i England, fra kritthvit kalk i dybder på flere titalls meter, slik vi kjenner det fra jordsmonnet i store deler av Côte de Blancs i Champagne, til leirebaserte jordsmonn og jordsmonn dominert av grønn sand i kombinasjon med erodert kalkstein. Det marginale klimaet sør i England krever at vinmark har sørvendt eksponering og ligger godt drenert i åssider, andre steder enn sørvendt er ikke mulig.  
 
Selv om den lange hengetiden bidrar til å forklare noe av forskjellen i stil mellom champagne og engelsk musserende vin, er det også andre forskjeller som det er verdt å bite seg merke i. De engelske musserende vinene oppleves som en god del syrligere enn vinene fra Champagne. Det skyldes at det sørlige England er en kjøligere klimasone enn Champagne. Og fordi vinene er syrligere så doseres de høyere enn det som er vanlig i Champagne for tiden, 10 g og rett under er vanlig, og bare ytterst sjelden lavere enn 5 g. Vinenes markante fruktighet har også sammenheng med at det er få eiendommer som sitter på volumer med reserveviner basert på tidligere årganger som de kan brukte for å bringe inn et utviklingspreg i vinene. Fordi langt de fleste av eiendommene heller ikke har produsert vin veldig lenge; ofte dreier det seg bare om noen få årganger, har heller ikke vinene ligget tilstrekkelig lenge på bunnfallet til at de har rukket å få den typiske autolyse- eller brødbakstkarakteren i tillegg til det fedmen som følger av noen år på sedimentene. Dette var et tema som til regelmessig kom opp i samtalene mine med produsentene. Behovet fra inntekter så raskt som mulig gjør det vanskelig å ha vinene liggende på bunnfallet i flere år før de slippes for salg. Det vil ta tid før økonomien hos produsentene er robust nok til at det er mulig med et langt opphold på bunnfallet. På sikt har jeg grunn til å tro at flere produsenter og forbrukere vil applaudere noe mer fedme i vinene samtidig som det også er slik at produsentene ønsket å bevare den markante friskheten, som er et tydelig kjennetegn på musserende engelsk vin. I dag finner vi viner i hele skalaen fra det utprøvende engelske til det etablerte franske, fra det som minner mest om champagne på høyt nivå, med tydelig autolysekarakter, til vin som utmerket seg med en flott, intens og markant syrlig fruktkarakter. Hva de forskjellige produsentene ender opp med å velge som karakter og stil for eiendommenes viner er ikke lett å se for seg i dag. Noen vil sikkert velge å legge seg tettest opp mot en stil som minner mest om champagne; jeg kan godt se for meg at markedet vil applaudere dette, mens andre igjen vil komme til å rendyrke en purere og mer markant energisk stil. Posisjoner midt mellom er selvsagt mulig, her er det klart store rom å prøve seg frem. 
 
Uten unntak anvendte produsentene jeg besøkte chardonnay, pinot noir og pinot meunier. Chardonnay er klart det sterkeste kortet av disse tre druene. Chardonnay på hvit og grå kalk i en så kjølig klimasone som Sør-England, kombinert med lang hengetid og lave avlinger, gir frukt med høy friskhet, aromatisk kompleksitet og flott presisjon. De sterkeste vinene jeg smakte var ubetinget blanc de blancs-cuveer eller viner med en dominerende andel chardonnay. Chardonnayfrukten i England er helt fremragende, den står ikke tilbake for det beste som er å finne i Champagne basert på den samme druen.  
 
De røde druene er mer krevende å dyrke sør i England og resultatet er mer variabelt. Sterkt kalkholdige jordsmonn og røde druer i en kjølig klimasone som Sør-England er ingen perfekt kombinasjon. Når det er sagt så smakte jeg flere viner med høy andel røde druer som utmerket seg. Det er mulig å dyrke frem kvalitetsfrukt basert på røde druer. Men det gjelder da å plante druene i varmere jordsmonn preget av sand og leire. Jeg opplevde det slik at produsentene var mest tilfreds med chardonnay, og at alle ønsket seg en eller to blanc de blancs baserte viner i porteføljen, gjerne som firmaets prestige.  
 
Champagne og områdene der det dyrkes druer sør i England kunne ikke vært mer forskjellige. Mens Champagnelandskapet har en ekstrem vinstokktetthet, er det knapt vinstokker å få øye på i Sør-England. Eiendommene ligger også i de fleste tilfellene langt fra hverandre, og det er bare å innstille seg på en hel del kjøring i det vakre engelske kulturlandskapet, der det for anledning jakttiden var flere fasaner og rapphøns enn mennesker, og der veiene var så trange og gjengrodde at de mest lignet tunneler. Det ligger store mengder uoppdaget vinmark under de slake grønne åsene sør i England. Det betyr at det i årene som kommer vil dukke opp mange nye og interessante produsenter. Det musserende engelske vineventyret har knapt startet, det er plass til nye initiativ. Det er langt fra tilfeldig at champagnehuset Taittinger ganske nylig har kjøpt seg eiendom i landsbyen Chilham i Kent og vil lansere sin første engelske musserende vin i 2023. Å dømme etter samtaler med flere produsenter i Reims og Epernay nylig, var det flere hus i Champagne som fulgte godt med på det som skjedde i det engelske boblevinmarkedet.  
 
For et relativt nytt produkt som engelsk musserende vin, er prisingen en utfordring. Selvsagt er det store investeringskostnader involvert i etableringen av en eiendom, men produktene er likevel så nye og uoppdagede at svært høye priser ikke er en god idé. Å dømme etter de prisene jeg så, vil en rekke av vinene ligge i spennet mellom 350-500 kr. Enkelte produkter har sprengt 600 kr for en god stund siden, og vi har alt sett 1000 kr. Hjemmemarkedet er sterkt, britene er patrioter og nasjonalister på sin hals, så de beste vinene tåler ganske sikkert prisingen på et mellomhøyt champagnenivå. I det norske markedet stiller det seg annerledes; vi har ikke et bankende hjerte for engelske bobler. Her gjelder det å tenke klart og prise produktene riktig, ellers ruler champagne videre. Stay calm og tenk langsiktig mens kvaliteten får synke gradvis inn, vil være det klokeste.