Svarte klipper, hvitmalte hus og asurblått hav. Det er vakre omgivelser de har vokst i, druene som har blitt til vinen som polhyllene fylles opp med i disse dager. Åh, det virker så romantisk å være vinbonde her! Noen krokete, gamle vinstokker i svart, vulkansk jord. Sol, varme og en frisk vind som rusker vennlig i håret og i bladverket til vinplantene.

Tøffe tak

Joda, det er spektakulært for oss mennesker å gå langs klippene på Santorini eller kjenne svovellukta fra vulkanene på de små øyene nord for Sicilia. Men for vinplantene kan det være beinhardt. Sterke vinder kan blåse både druer og bladverk på sjøen. Sola steker.

Likevel: Vinplantene overlever her, de holder ut til de blir gamle og krokete. Akkurat som befolkningen på noen av disse øyene.

Noe for seg selv

Og det er med vinplanter som med oss mennesker. Kanskje blir vi mindre produktive med alderen. Men det vi har å by på, er desto mer komplekst, dypt og spennende. Vinene fra disse vulkanske øyene er verken billige, eller alltid så enkle å forstå. Men hvis det ikke skremmer deg, tipper jeg du er åpen for å høre om noen særegne druer og stilige viner. Og bli bedre kjent med hjemstedene deres. Første stopp er De lipariske øyer.

Italia

De lipariske øyer, nord for Sicilia

Salt og vulkaner

KJENT FOR: Turistmål og sommerdestinasjon for Italias mote-elite. Kalles også De eoliske øyer. Sju vulkanske, bebodde øyer rett nord for Sicilia. De mest kjente er Stromboli, Lipari, Vulcano og Salina. Øygruppen står på UNESCOs verdensarvliste, og vulkanen Stromboli er fremdeles svært aktiv.

VINENE: Selv om flaskene merkes «IGT Salina», kan druene komme fra alle øyene i øygruppen. Øyene er kjent for søte viner av Malvasia-druen, men nå kommer det stadig mer spennende tørr vin herfra. På Lipari vokser den innfødte druen Corinto Nero på vinstokker som er flere hundre år gamle, i et vulkansk krater. På Salina lages tørr hvitvin av Malvasia, hvor du nesten kan kjenne saltsmak i vinene.

Produsenter eksperimenterer med trendy vinmaking som skallkontakt og amforalagring. Også på øya Vulcano, som dunster av svovel, lages det tørre, mineralske hvitviner av Malvasia.

Hellas

Santorini, sør i Egerhavet

Mer enn et postkort

KJENT FOR: Turistmål, «postkortøya», billedskjønn natur med bratte, svarte klipper og hvite hus med blå dører. 

VINENE: Mest kjent er nok hvitvinene av druen Assyrtiko. De er friske, smaksrike og lagringsdyktige. Ofte lages vinen i en fruktig og mineralsk stil uten preg av fat, men noen produsenter lar vinen gjære og modne på eik – og da får den modne fruktigheten selskap av kryddertoner og vanilje.

Vinden er ekstrem her, og noen steder bindes vinplantene slik at de formes som små kurver eller «fuglereder» langs bakken. Druene vokser på innsiden, og beskyttes dermed mot vind og sol. Vinlusa Phylloxera trives ikke i det vulkanske jordsmonnet her, og plantene kan derfor vokse på sine egne røtter, noe som er svært uvanlig i vinens verden.

Spania

Tenerife, Kanariøyene

Flettede vinplanter

KJENT FOR: Turistmål, charterferier, vulkanen Teide (3718 moh.) er Spanias høyeste fjell.

VINENE: Listán Negro er den viktigste rødvinsdruen her. Den kan gi alt fra bløte, lette rødviner til fyldigere, fatlagrede viner. Hvitvinsdruen Listán Blanco er faktisk samme drue som kalles Palomino Fino i Jerez på fastlandet, hvor den brukes til sherry.

Men på Tenerife kan den gi karakterfulle, konsentrerte og kule hvitviner. I Orotava-dalen på nordsiden av Teide dyrkes druene med systemet cordón trenzado, hvor
vinplantene bindes som lange fletter langs bakken.

Portugal

Azorene, Atlanterhavet

Sjøsprøyt og lave murer

KJENT FOR: Turistmål, vulkanske øyer som i virkeligheten er toppen på noen av klodens høyeste undersjøiske fjell. Vinmarkene på øya Pico står på UNESCOs verdensarvliste.

VINENE: Også på Azorene lages det hvitviner som kan gi en fornemmelse av saltsmak. Druen som brukes, er Verdelho, bedre kjent for halvtørr vin fra Madeira. I tillegg er druen Arinto dos Acores mye plantet – dette er forvirrende nok ikke samme Arinto som brukes på fastlandet, men et synonym til Madeira-druen Sercial.

Øya Pico huser Portugals høyeste fjell, vulkanen Ponto do Pico (2351 moh.). Jordsmonnet er svart basalt, og det er stort sett bare druer som trives her. Plantene vokser i sprekker fylt med sand fra naboøya Faial, og beskyttes mot vind og sjøsprøyt med lave murer av vulkansk stein.

Fordeler og ulemper

MYE VIND: På disse øyene er vinden både venn og fiende. Venn fordi den holder fukt og råte unna plantene, og kjøler dem ned i sommervarmen. Fiende fordi bladverk og druer rett og slett kan blåse bort dersom vinplantene ikke beskyttes ved hjelp av hekker, murer – eller at man lar vinplantene vokse nær bakken.

GAMLE VINSTOKKER: Gir druer med mindre væske og mer tørrstoff. Slike gamle planter gir færre druer per plante, men  vinen kan bli desto mer konsentrert og kompleks.

SMÅ, RARE VINMARKER: Kanskje er terrenget ulendt, kanskje er plantene små og krokete, ligger langs bakken eller formet som et fuglerede. Dermed blir det umulig å bruke maskiner til beskjæring og innhøsting. Her er det håndarbeid som gjelder.

GIR OG TAR: Vulkaner og lava kan være ødeleggende – men også livgivende. Vulkansk jordsmonn er mineralrikt, og gir gode vekstforhold. Svovel og CO2 virker skummelt for oss mennesker, men er bra for plantene. Svovel hindrer meldugg og andre sykdommer, og CO2 bidrar til fotosyntesen.