Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Champagne

Champagne.jpg

Verdens mest berømte og myteomspunne drikk kommer fra et område nordøst for Paris. Champagne virker kanskje som magi og hokuspokus. Nå skal du få lære noen av hemmelighetene.

 
For å begynne med det viktigste: Hvor kommer boblene fra? Du kan lese mer om det i en egen artikkel, som handler om de ulike måtene å lage musserende vin på.
Men kort fortalt handler det om å la vinen gjære på nytt i flasken. Samtidig som man fanger boblene som oppstår, utvikler vinen smak ved å ligge sammen med de døde gjærcellene i lang tid.
Og der ligger hemmeligheten til champagne – de fine boblene, den rike smaken, lagringsdyktigheten. I tillegg til det universelle signalet for «nå koser vi oss, folkens»: smellet fra korken.

Druer og geografi

Noen lokale, sjeldne druer er tillatt brukt i Champagne, men i bunn og grunn er det bare tre druer du trenger å huske:
  • Chardonnay, den grønne druen som brukes til hvitvin i Burgund. Denne trives best i Côte des Blancs-området.
  • Pinot Noir, den blå druen som brukes til rødvin i Burgund. Denne dominerer i Montagne des Reims.
  • Pinot Meunier, en blå drue som dyrkes i Vallée de la Marne-området.
Champagne ligger langt mot nord, og jorda er karrig. Det gir mineralske, syrerike viner, men det er uvisst fra år til år hvordan druene vil modne, og om de blir angrepet av råte etter regnvær.
Kanskje stusser du på at blå druer kan gi hvit vin? Husk at fruktkjøttet er helt blankt! Fargen i rødvin kommer nesten alltid fra drueskallet.

Blandingsvin

Siden klimaet er så usikkert, har champagneprodusentene lov til å blande vin fra flere årganger. De største husene har hundrevis av viner på lur og kan dermed blande seg fram til en vin som smaker likt fra år til år. Disse merkes ikke med årstall og kalles non vintage.
I spesielt gode år lages det årgangschampagne, vintage, som lagres lenger – og koster dertil.
Det er lov å blande de ulike druetypene. Pinot Noir gir smak og fylde, Chardonnay gir friskhet og eleganse, mens Pinot Meunier er sikkerstikket som modner tidlig og dessuten byr på ekstra alkohol og syre.
Vin som utelukkende lages av Chardonnay, kalles blanc de blancs – hvit av hvit. Vin med bare blå druer kalles blanc de noirs – hvit av mørke.

Champagne er den eneste regionen i EU der det er lov å blande rød og hvit vin for å lage rosévin.

Smak og bruksområde

Generelt smaker champagne av frisk, moden frukt som eple og sitrus. Modningen på gjærrestene gir aromaer som kalles autolysepreg (etter prosessen hvor gjærcellene dør), for eksempel gjærbakst, brød, kjeks, nøtter eller sopp.
Champagne er kanskje den beste allroundvinen til mat. Både fisk, skalldyr, fjærkre, lyst kjøtt og mørkere vilt kan champagne smake godt til. Som aperitiff er det også et klassisk valg.
Før vinen korkes, tilsettes det ofte litt sukker for å «runde av» vinen. Brut er den mest vanlige sødmegraden og tilsvarer 6–12 gram sukker per liter. Non dosé eller brut nature angir en knusktørr vin, uten tilsetning av sukker.

Tips

De store champagnehusene er blant verdens mest kjente merkevarer. Men stadig flere små familier som dyrker druer, velger å lage vinen selv framfor å selge druene til de store. Her kan du gjøre gode kjøp og oppleve interessante viner. Bokstavene NM på etiketten betyr at produsenten ikke dyrker druene selv. RM betyr derimot at vinen er laget av den som dyrker druene.