Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Chilenske viner er upersonlige og overfladiske. Duh! Det er sååå -90talls å si.

Vinmakingen i Chile har vært effektiv. Etter Pinochet og moderniseringen av landet ble Chile ganske raskt verdens 5. største vinproduserende land. Noen få store aktører har hatt stor kontroll over utviklingen. De fire største vinhusene i landet står for en svært stor andel av landets totale produksjon.

Dette har gitt landet et stempel som produsent av ensartede, men vellagede viner. Det siste tiåret har landet begynt å vise sitt sanne jeg og mer av sitt store potensiale. Mye takket være sammenslutninger av dedikerte og kvalitetsbevisste produsenter.

 

Viktige grupperinger i Chile

VIGNO – Vignadores de Carignan

En produsentorganisasjon som setter tydelige krav til hvordan vinen skal lages. Vi kan for eksempel sammenlikne VIGNO med Swartland Independent i Sør-Afrika.

  • Minimum 65% Carignan
  • Vinstokkene må være minimum 30 år gamle.
  • Ingen kunstig vanning
  • Druene må komme fra Maule
  • Minimum to års lagring før salg i fat, amfora eller flaske

 

MOVI – Movimiento de Viñateros Inependientes

En paraplyorganisasjon der små, uavhengige produsenter samarbeider om å få blest om håndverksvinene sine. For å lage vin med chilensk personlighet følger medlemmene et par overordnede prinsipper.

De sier de vil lære av historien derfor setter de søkelyset på gode, historiske voksesteder eller kunnskap fra før moderniseringen. Samtidig utforsker de nye og ukjente territorier for å finne nye gode voksesteder.

De eksperimenterer med nøye utvalgte fat eller druetyper som ikke har vært vanlige å bruke i Chile tidligere. Dessuten nytolker de klassiske røde vinene fra Chile i en håndverksskala. Det betyr i praksis at det er mer rom for variasjon og særegenheter.

 

Et langt vinland mellom hav og fjell

Chile er en lang tynn stripe av et land mellom Stillehavet og Andesfjellene. Selv om det eksperimenteres med vinmarker både i det varme og tørre nord og i det kalde sør, blir majoriteten av Chiles vin produsert i et belte på midten av landet mellom den 32. og 38. breddegraden.

På den nordlige halvkulen tilsvarer det området mellom nord i Afrika og sør i Spania. Temperaturene i Chile er imidlertid veldig påvirket av kalde vinder fra Stillehavet og fra Andesfjellene. Chilenerne selv beskriver klimaet som noe midt imellom Napa Valley i California og Bordeaux i Frankrike.

Podkast 121 Chile - der vin blir til mellom kaldt hav og høye fjell

Kalde havstrømmer og himmelhøye fjell preger vinene i landet der det fremdeles finnes nye og spennende steder å dyrke druer.

Vinregioner

De kjølige vindene og beplantinger høyere opp langs fjellsiden, gjør det mulig å eksperimentere med vinmarker langt nord og langt sør. I Atacama ørkenen finnes de nordligste eksperimentene helt oppe på 23. breddegrad. Her er det visstnok også en fantastisk utsikt til stjernehimmelen.

I sør eksperimenteres det med kjøligklima vinmarker. Den sørligste vinmarken ligger ved byen Chico på 46. breddegrad. Noe som forresten er verdens sørligste vinmark. En gang i fremtiden vil kanskje disse eksperimentelle vinmarkene gi oss enda mer variasjon i Chilehylla.

Appellasjonssystemet i Chile er organisert rundt dalfører som går på langs av landet. De tre viktigste dalene for vinproduksjon er Maipo, Rapel og Maule. Allikevel er det vanskelig å si noe generelt om dalene fordi variasjonene fra vest til øst er så store. Nærhet til havet og høydemetere har så mye å si.

Produsentene jobber iherdig med å identifisere nye og mer spesifikke subregioner inne i hver dal. Nye vinmarker dukker ofte opp nært kysten eller oppe i fjellsiden.

Sør-Amerika hoved.jpg

Viktige rødvinsdruer i Chile

Carmenère

Druen fulgte med på lasset til franske innvandrere, og i mange år blandet man sammen Carmenère og Merlot. Druen ble ikke offisielt identifisert før i 1994. Siden den gang har den fått status som Chiles signaturdrue og den er ansvarlig for mange toppviner. Den er også populær å bruke i blandinger med andre druer.

Den gir viner med en bløt munnfølelse og mye aroma. Mørk moden frukt og tydelige overtoner av blomster som fiol. Carmenère produserer ofte mye pyraziner. Det er aromastoffer som gir smaken av noe grønt som urter eller paprika. Med økt kunnskap har vinmakeren funnet en måte å dempe dette preget på.

Vinene er anvendelige til mat. Prøv den for eksempel til kjøttgryter eller pasta bolognese.

Druen liker å være våt på beina for å oppnå full modning, og kan gjerne plantes i leireholdig jordsmonn. Den viser seg flott frem i Central Valley og spesielt i Apalta i Colchagua dalen, Rapel og Cachapoal.

Cabernet Sauvignon

Mer enn en tredjedel av druene i landet er Cabernet Sauvignon. Den brukes både som endruevin og som en del av Bordeauxblandinger. Druen gir vinen en fast tanninstruktur og mørk frukt som bjørnebær, plomme og solbær. Den har ofte noe krydderaktig som kan minne om sort te, oliven eller tørket urt.

Prøv disse vinene til en grillet biff eller lammelår.

Denne druen liker å være tørr på beina og plantes som regel i veldrenerte og steinete vinmarker. Den dyrkes mye i Central Valley men se opp for god kvalitet i de litt høyereliggende områdene som Los Lingues i Alto Colchagua og Aconcagaua.

Pinot Noir

Ny yndling i Chile, og det er en naturlig følge å utforske det kjølige klimaet i landet. Sammenliknet med landets øvrige rødviner er dette livligere og friskere viner, og de passer inn i den globale trenden av lysere og lettere produkter. Det er viner med saftig munnfølelse og lite tannin. Forvent fokuserte aromaer av blomster, røde bær og krydder. De chilenske variantene har mer moden frukt og et lite hint av fin bærgelé.

Prøv dem til lette matretter med fugl eller annet lyst kjøtt.

Druen trenger variasjoner i temperatur, og det er spesielt de kystnære områdene i Aconcaguaregionen som viser gode resultater med Pinot Noir for eksempel Casablanca, Leyda og San Antonio. Også helt sør i landet finnes det gode varianter som i Bio bio- dalen og i Itata-dalen.

Syrah

En spennende drue å følge i Chile, og vinprodusentene selv har stor tro på druen. Fra 2008 til 2012 doblet beplantingen av Syrah seg. Klimaet i landet passer druen godt, spesielt de litt kjøligere områdene. Der gir den viner med det karakteristiske «ville» preget av balsamiske urter, pepper og mørk frukt som kan minne om variantene fra Rhône.

I de varmere områdene er har det en tendens til å være litt større viner med tydeligere og mer frukt. Det er en drue som gir både en del tannin og har god syrlighet.

Slike viner flotte å bruke til lammegryter eller rike viltretter.

Páis

Druenes svar på Neil Armstrong. For Páis er nemlig den første europeiske druetypen som satte sine røtter på et annet kontinent. Den kalles også Listán Prieto eller Mission, etter misjonærene som tok den med. Druetypen har hatt et litt frynsete rykte. Men nå har spesielt produsenter i Chile begynt å lage leskende og bløte rødviner av den.

I Spania, som er opprinnelseslandet til Páis, dyrkes den ikke lenger. I Argentina er den kjent som Criolla Chica. Vinene er ofte lyse på farge med aroma av røde bær og urter.

Prøv den til pizza eller pasta.

De viktigste hvitvinsdruene er Chardonnay og Sauvignon Blanc