Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Internasjonal vinpresse har i mange år fremhevet Hellas som det neste store. Kanskje det neste Italia? Hellas har en langt mindre produksjon enn Italia. Dessuten er italienerne verdensmestere i markedsføring og har de et verdensomspennende nettverk av italienske restauranter til å promotere landets viner. Men Hellas kan stå på egne ben. De var en vinstormakt under Romerriket. Det var de som lærte italienerne å lage vin i sin tid.

Hippokrates

Hellas' rike antikke litteratur vitner om hvilken betydning vin hadde i den tidlige europeiske kulturen. I gresk litteratur skildres kvaliteten og egenskapene til viner fra bestemte geografiske steder i øyriket. Både Platon, Aristofanes og Hippokrates diskuterer vinens gleder og utfordringer i sine skrifter. Vin var en avgjørende bestanddel der menn møttes for å drikke og samtale, og i de langt mer utagerende og folkelige dionysosfestene. 

Vinplanter var også en viktig del av den greske kultureksporten og kolonialiseringen av Sicilia og kystområdene i Sør-Italia. Sett i lys av denne stolte historien er det påfallende hvor lite fremtredende den greske vinnæringen har vært i moderne tid. 

Renessanse

Drøye 300 år under det muslimske, osmanske riket fram til frigjøringen i 1832 og phylloxeras herjinger gjennom første halvdel av 1900-tallet tok nesten knekken på hele den rike vintradisjonen. Men bare nesten. For nå er det mye som tyder på at gresk vin vil få sin velfortjente renessanse.

Varmt og fjellrikt

Det dyrkes vindruer i hele landet, og noen av områdene er blant de varmeste vinområdene i verden. Stadig flere av de greske vinprodusentene trekker oppover i fjellområdene for å få et kjøligere klima for druene. 

Mer enn retsina

Den mest kjente greske vinen er retsina. Det er en tørr hvit-, rød- eller rosévin som er smaksatt med kvae. Kvaen eller harpiksen gir vinen en spesiell smak. Retsina kan lages over hele landet, men vanligvis blir den produsert rundt Athen. Det er så mye spennende som skjer ellers i landet, så hvis du skal prøve bare én vin fra Hellas, bør du prøve noe annet enn retsina.

santorini assyrtiko hellas.jpg

Forblåst turistøy

På Santorini formes vinplantene som små «fuglereder» langs bakken. Druene vokser på innsiden, og beskyttes mot vind og sol.

Rødt på land, hvitt på øyene

Litt enkelt sagt så kommer de beste røde vinene fra fastlandet, og de beste hvite fra øyene. Ikke la vanskelige druenavn skremme deg fra å prøve ut noe av det beste Hellas har å by på.

Fastlandet

Områdene Macedonia og Naoussa helt nord i landet er områdene med størst potensiale, her lages det hovedsakelig rødvin på druen Xinomavro. Denne druen har mye til felles med Nebbiolo og spesielt de beste vinene fra Naoussa kan sammenliknes med Barolo. Selv om snødekte Mount Vermio gir smeltevann, så er somrene så tørre at irrigasjon er nødvendig.

Fra de kjøligere vinmarkene i Macedonia finner man spennende rosévin, noe som for øvrig ikke er tillatt i Naoussa.

I den sørlige delen av fastlandet finner du halvøya Peloponess. På østsiden av halvøya er det Nemea hvor de mest imponerende vinene lages. Her er det milde vintre og relativt kjølige somre som gir elegante viner på den blå druen Agiorgitiko og den grønne Assyrtiko.

Øyene

Av de greske øyene så er det Kreta som har den største produksjonen. De beste vinmarkene ligger i høyden på rundt 600-900 moh. Flere produsenter løfter fram nesten utrydde druesorter som Vidiano, Plyto og Dafni. 

På øyene Samos og Lemnos lages søte viner på Muscat, men turistmagneten Rhodos lager tørre hvite og musserende viner på druen Athiri på høytliggende vinmarker.

Mest kjent for sine hvite viner er øya Santorini. Her lages intense, svært syrlige og mineralske hvitviner på druen Assyrtiko. Øya domineres av vulkansk jordsmonn og det næringsfattige, tørre og sandholdige jordsmonnet gjør at vinstokkens røtter må søke langt ned i bakken. De samme forholdene gjør også at vinlusen phylloxera ikke trives her. Mange vinmarker er flere hundre år gamle og beplantet med upodede vinstokker. Det vulkanske jordsmonnet er spesielt lav på kalium, noe som kan forklare den høye syren i druene. I tillegg til Assyrtiko lages det flotte viner på Athiri og Aïdani.

Druene

Agiorgitiko – gresk rødvinsdrue, også kalt Nemea. Har saftig plommepreget frukt og myk tannin. Gir alt fra lette, ferske roséviner til kraftige rødviner med mer snerp som kan lagres lenge.

Assyrtiko – gresk hvitvinsdrue. Tykkskallet og syrerik og en av de beste greske hvitvinsdruene. Kan minne om chablis.

Moschofilero – gresk hvitvinsdrue. Gir aromatisk og frisk vin, ofte med lett fylde og relativt lav alkohol. Brukes også i musserende og søt vin.

Xynomavro – gresk rødvinsdrue. Også kjent som Xinomavro. Gir rødvin av høy kvalitet, og er den nest mest plantede blå druen i Hellas etter Agiorgitiko. Best kjent som endruevin i Naoussa-området. Felles for vinene av denne druen er god syrlighet og lagringsdyktighet. Aromaene går i ung alder mot røde bær og plommer, mens modnede viner lukter og smaker av tørket frukt, oliven og komplekse toner av fat, urter, blomst og krydder. Fargen blir mursteinsrød med årene, ikke ulikt italiensk vin av Nebbiolo.

Over 300 lokale druer

Hellas har som Italia en drøss med lokale druer. De har også vært gjennom den samme utviklingen som andre revitaliserte vinland. På 70-tallet ble det laget blandingsviner på diverse lokale druesorter som stort sett ble produsert og drukket i regionen de ble produsert. På 80- og 90-tallet skyllet Cabernet- og Chardonnay-bølgen over også over de greske hvite klipper og langt inn i landet. I dag er det fokus på de lokale druesortene, som de har svært mange av.

Hellas.jpg