Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Lombardia omfatter i underkant av 25 000 hektar vinmark. Regionen er topografisk variert og kan i form minne om en diger scateboardrampe, med Posletten som det sentrale lave punktet, omkranset av Alpene i nord og Appenninene i sør. 

 

Valtellina

Det eneste vinområdet i Alpene er Valtellina, beliggende i den øst-vest-beliggende Addadalen. Terrasser i de bratte fjellsidene på nordsiden av dalen gir gode vekstforhold for druene. Produksjonen er liten og krevende. Resultatet gir Lombardias mest kjente rødviner. 
 
De er laget av den lokale varianten av nebbiolo, chiavennasca, og er blant regionens beste. Valtellina kan skilte med to av Lombardias fem appellasjoner som er gitt høyeste kvalitetsutnevnelse, DOCG. Utmerkelsen er gitt til Valtellina Superiore og Valtellina Sforzato. 
 
Nebbiolo fra Valtellina er kjøligere i stil og utrykk enn vinene fra Langhe, og har generelt mer til felles med den lettere, mer delikate og livligere vinstilen som karakteriserer vinene fra Alto Piemonte. 
 
Årgangsvariasjonen er ofte også mer markant i Valtellina enn i Langhe. 2013 og 2015 er anerkjent som to av de beste årgangene i regionen på svært lang tid, med god og dyp frukt og høy friskhet. Generelt er 2015 rikere i stil enn 2013. Begge årgangene har gitt lagringsdyktige viner av høy kvalitet.
 

Franciacorta

Sør for Alpeområdet er det fire store innsjøer som strekker seg langs et landskap bestående av åser, som blir lavere og lavere desto lenger sør vi kommer. Lago di Maggiore, Lugano, Como, Iseo og Garda er vakre områder og det lages en hel del vin her. Mest kjent er nok den musserende Franciacorta.
 
Franciacorta er den mest anerkjente musserende vinen fra Italia og kommer fra et område øst for storbyen Milano. Det er for det meste Chardonnay og Pinot Noir som brukes i franciacorta, men Pinot Blanc kan også brukes.
 
Siden franciacorta lages på champagnemetoden, er den mindre aromatisk og fruktig enn for eksempel prosecco. Til gjengjeld har vinen gjerne større kompleksitet og dybde. Dette skyldes at annengangsgjæringen skjer i flasken, og vinen modnes i kontakt med gjærrestene.
 
Dette gir aromaer som minner om kjeks, brød, gjærbakst, nøtter og honning. Noen utgaver av franciacorta lages av vin som er gjæret og modnet på eikefat, og får aroma fra fatene.
 
 

Lugana

Åslandskapet glir over i Posletten. I dette området lages det mindre vin. Unntaket er i øst, sør for Gardasjøen. Med beliggenhet i morenebeltet finner vi de interessante hvitvinsappellasjonene Lugana og San Martino della Battaglia. 
 
Lugana anvender den lokale druesorten turbiana. Den gikk lenge under navnet trebbiano di Lugana og tidligere antok man at dette var en variant av trebbiano. Nyere forskning har imidlertid vist at druen er en egen variant uten nevneverdig slektskap med øvrige trebbianovarianter. 
 

Turbiana

Turbiana gir en frisk hvitvin med en lett og tiltalende bitterhet, og drikkes ofte lokalt av de store mengdene turister som besøker Gardasjøen og Sirmione. Turbiana kan imidlertid også lagres og kan over tid utvikle en dypere og mer interessant karakter. Lugana produserer årlig nesten 40 000 hl vin. Appellasjonen strekker seg også inn i Veneto.
 
Inne i Lugana DOC finner vi den vesle San Martino della Battaglia DOC, beliggende på sørsiden av landsbyen med samme navn. Appellasjonen og produksjonen er liten, men desto rikere på historie. San Martino var den siste utposten i vest for det Habsburgske riket. Det var de som brakte med seg druen Tuchi til området. 
 

Tuchi

Tuchi er en eldre variant av Friulano og har vokst her i flere hundre år. I 1859 vant Piemonteserne et avgjørende slag her og gav byen tilnavnet della Battaglia. Den østerrikske innflytelsen forsvant, men tuchidruen ble igjen. I dag finnes det kun 4-5 produsenter igjen av denne sjeldenheten, og kun et par fremstiller kommersielle kvanta.
 
Den er på det beste kraftigere enn en Lugana og har samme evne til å lagre godt. 2015 og 2016 er to strålende årganger for området. 2015 er noe rikere og fetere i stil enn den mer klassiske 2016, som har usedvanlig flott frukt og friskhet.
 

Lambrusco Mantovano 

Sør i Lombardia finnes to vinappellasjoner; Lambrusco Mantovano i sørøst og Oltrepo Pavese i sørvest. Mens vinmarkene i Mantova fortsatt ligger i isbremorenebeltet fra Gardasjøen og er et temmelig flatt område, befinner Oltrepo Pavese seg på nordsiden av Appenninene. 
 
Vinmarkene ligger i et åslandskap som flater ut på Posletten når man beveger seg nordover. Oltrepo Pavese er den sjette største appellasjonen i Italia, målt i produksjon. I 2006 var produksjonene på 462 000 hl vin. 
 
Lite er skrevet om appellasjonen, særlig med tanke på det store produksjonsvolumet. Gitt Oltrepo Paveses gunstige mikroklima, er det merkelig at det ikke er større oppmerksomhet rundt produksjon av kvalitetsvin herfra. 
 
Klimaet er naturlig mildt, preget av en varm og solrik høst. Kalde vinder blåser ned fra fjellene og sørger for friskhet og livlighet i vinene. Det lages vin av en rekke druer og i forskjellige stiler. 
 

Croatina

Det produseres mye musserende vin, men også frizzante og lett perlende utgaver. Nesten uten unntak er de beste vinene produsert på croatina, eller med denne som hoveddrue. Forvirrende nok blir croatina ofte tappet under navnet bonarda dell’Oltrepo. Men croatina er ikke beslektet med den lyse og lette bonardadruen. Tvert imot gir croatina en kraftig og fargesterk vin som kan tåle mye lagring. 
 
Den klassiske blandingsformelen i regionen er ca 50-70% croatina og mindre deler barbera/uva rara/ughetta. I dag produseres overveiende enkeltdrueviner og i tillegg til lokale sorter er en lang rekke internasjonale vindruer til stede i appellasjonen. Pinot nero, riesling, welschriesling, cabernet sauvignon, chardonnay, pinot gris, pinot bianco, moscato, malvasia, sauvignon og cortese er tillatt i lovverket for Oltrepo Pavese, i tillegg til lokale druesorter. 
 
Legg til at vinene ofte blir laget med varierende grad av mousse og grad av sødme, gjerne uten at disse egenskapene blir nevnt på etiketten, så er vi i kjernen på appellasjonens store imageproblem. Oltrepo Pavese som region er ikke lett å forstå seg på, vinene kan virke forvirrende og uforståelige. Det letteste er kanskje å overse regionen, men det vil være synd. Det er absolutt potensiale her og prisene er lave. 
 
Det meste av vinen konsumeres lokalt i Pavia og Milano. Eksporten består for det meste av rimeligere musserende vin eller BIB. En endring må starte med produsentenes mentalitet og forbrukernes anerkjennelse av de som velger å satse sterkere på kvalitet og en forutsigelig stil.

Podkast 208 Italia på 30 minutter

Ta et grunnkurs i italiensk vin. Bli med til Piemonte, Veneto, Toscana, Campania og Sicilia.