Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Tekst:Tom Tyrihjell, Varefaglig leder i Vinmonopolet
Illustrasjoner: Berit Sømme / Dinamo
Vinbladet januar 2018

 

Et stort øyeblikk

Det er noe magisk ved å drikke en gammel vin. Man føler seg ydmyk og andektig. tenk på alt som ligger bak av arbeid, kunnskap, tålmodighet, omsorg og tid for at vi i dag skal kunne sette oss ned for å drikke en flaske som er 10, 20, 50 eller 100 år gammel.

Man kan bli ydmyk av mindre, og vet nesten ikke om dette er tidspunktet for å avslutte vinens tidsreise. dette er vin som bør drikkes med andektighet, som bør passere en gane som vet å forstå å verdsette den, bringe den videre, reinkarnere den i et vinminne for livet.

 

Annerledes og kanskje bedre

Å drikke vellagret vin trenger ikke å være en så sakral opplevelse. det kan rett og slett bare være godt og hyggelig. Men det kan også bli en skuffelse. lagret vin er noe annet enn ung vin, og noen ganger noe helt annet.

Det som var nyknuste bringebær og jordbær, med hint av fiol og urter, kan bli til skinke, sopp, tobakk og buljong, eller, når vinen er lagret for lenge, til eddik, støv, bark og gammelt pølsevann.

Det er et fåtall viner som kan lagres virkelig lenge, og enda færre som må lagres.

 

Hvor lenge kan vinen lagres

Det brukes mye tid og penger på å lagre vin, men det er ikke mye man kan si sikkert om hvordan en bestemt vin vil bli ved lagring.

Man kan vite hvordan samme vin i en annen årgang utviklet seg, men alle årganger er forskjellige. vinen kan ha vært fremstilt på en annerledes måte og ha vært lagret under forhold som man ikke klarer å gjenskape.

En viss mengde svovel, for eksempel, regnes for å være kritisk for lang lagring. Her vil mengden brukt kunne variere mye fra vinmaker til vinmaker. Men også vin laget «riktig» med lite svovel har vist seg å kunne ha lang holdbarhet.

 

Hva skjer med vinen?

Vin er holdbar takket være innholdet av alkohol, syre og eventuelt sukker. Vinen får ikke merkbart mindre tannin ved lagring, men den kan smake mindre snerpende i noen faser på grunn av balansen mot andre smaker.

Vinen vil oppleves som syrligere ved lang lagring, blant annet på grunn av utviklingen av litt eddik. Frukten tørker sakte ut ved lagring, men underveis kan det oppstå en helt særegen kompleksitet og intensitet av smak og aroma.

Det er dette vi venter på.

 

Liker du gammel vin?

Vinens utvikling fra fersk til gammel vil skje gradvis og variere med vintype. Vinen vil gjennomgå flere stadier, og ett eller flere av disse fasene vil kunne være det optimale for deg.

Men før du går i gang med å lagre vin, bør du være sikker på du faktisk liker gammel vin. noen liker den magrere, senete og mer beinete, utviklede vinen, andre foretrekker den kjøttfulle, saftige unge.

Prøv en flaske vin av eldre årgang og se hva du synes. Fra Rioja er det flere rødviner i eldre årganger tilgjengelig til relativt lave priser.

En rioja fra 2008 er ikke det samme som en bordeaux, burgunder eller barolo fra 2008, men det gir deg en idé om hvor dette bærer.

lagring.PNG

Vi tester ung mot gammel, ekspert mot amatør

Hva er best, ung vin, gammel vin eller noe imellom? Det er grunn til å tro at her som ellers, vil folk foretrekke ulike ting. Lagring av vin gjør den ikke nødvendigvis bedre, noen ganger kan vinen heller bli dårligere.

Om du skal lagre vin eller ei, er mer et spørsmål om hvilken stil du liker på vinen, om du liker smaken av ferske frukter og bær eller tørket frukt, sopp og krydder.

For å teste dette, fikk to eksperter og to amatører prøve samme vin i fem ulike årganger. oppgaven var å gi vinene karakter fra 1 – 6, hvor 6 er best. Det var lov å gi samme karakter til to eller flere, hvis man likte dem like godt.

Vinen som ble servert, var en rødvin fra bordeaux av meget høy kvalitet. Dette er en vin som anbefales å lagres i minst ti år før den drikkes og som godt kan lagres i flere tiår.

lagring alle viner.jpg

Oppsummering

Vin 1 (1952):

Bare en av smakerne likte denne vinen. han finner mange nyanser og lang ettersmak, som er ting man kan forvente å finne i en vin som har utviklet seg positivt ved lagring.

De andre synes vinen ikke lenger likner på seg selv (mer på portvin) og finner ikke nyanser i smaken.

 

Vin 2 (2011):

Bare seks års lagring vil normalt være for lite for vinen som er med i testen, like fullt faller den allerede nå veldig godt i smak hos to av smakerne.

De to ande finner noen kvaliteter her, men det blir utydelig for enkelte. Det er nok verdt å lagre vinen lenger for disse to.

 

Vin 3 (1982):

Dette er den «objektivt» sett beste årgangen i serien. Den får topp karakter hos både ekspertene og amatørene.

Man trenger altså ikke alltid å være ekspert for å verdsette dyr vin.

 

Vin 4 (1978):

Her har vi en vin som begynner å bli godt moden. Førti år er den og viser tydelig lagringsaromaer. ekspertene verdsetter dette, ikke amatørene.

Vinens struktur (snerp, tannin) ser ut til å stå i veien for de nyanserte smakene ekspertene kjenner.

 

Vin 5 (1987):

Denne vinen er 9 år yngre enn den forrige. her er det både et ferskt bærpreg og lagringsaromaer. Det setter alle smakerne pris på.

Vinen har mer kjøtt på beinet enn vin nummer 4, og kjennes ikke like skrinn og hard som den.

Podkast 80 Lagring av vin - temperatur, lys og liggeretning

Stemmer det at vin må lagres mørkt, kjølig og liggende?