Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Tekst: Anders R. Stueland, Varefaglig Rådgiver
Illustrasjoner: Berit Sømme / Dinamo
Vinbladet juni 2017

 

Dette eurosentriske økenavnet på de nye vinlandene gir kanskje inntrykk av at de europeiske vinlandene lager best vin. For de gamle er tross alt eldst. Eller er de egentlig det? Vi tar en titt på forskjeller og likheter i en vinverden som har blitt både større og mindre.

Smaken av vinen i glasset ditt er et resultat av mange faktorer. Noen av dem er naturgitte. Klima og jordsmonn kan være en utfordring, men blir som regel brukt som attributt, noe som gir vinen spesiell karakter, og som ikke er mulig å få til andre steder, enten det er snakk om havbrisen i Muscadet eller den gamle sjøbunnen i Chablis.

 

Klima

Klimaet i Europa er variert med alt fra kjølige og frodige områder til varme og tørre ørkener. Den nye verden har også slike områder, men de har i tillegg mer ekstreme vinområder.

I Argentina ligger noen vinmarker høyere enn 3 000 meter over havet fordi det er kjøligere i høyden. Der utsettes druene for mer UV­stråling som påvirker smaken og fargen på vinen. Et annet eksempel er Tahiti, der de kan høste to avlinger i året i det tropiske klimaet.

Nå etablerer de nye vinmarker i kjøligere områder i både den gamle og den nye verden. I Europa på grunn av klimaendringer, og ellers i verden stort sett på grunn av ønsket om å lage friskere og mer delikate viner.

 

Jord

Jordsmonn er likevel den mest mytiske faktoren i vinproduksjon. I Europa er det mange viner som av både produsenter og vinsmakere blir beskrevet som mineralske. Vinene smaker tilforlatelig av de samme bergartene som finnes i vinmarkene. Vin fra Mosel smaker skifer, vin fra Champagne kalkstein, og vin fra Etna smaker av vulkansk røyk.

Viner fra den nye verden blir sjeldnere beskrevet som mineralske, selv om det finnes skifer, kalkstein og vulkaner også utenfor Europa. De europeiske produsentene har i større grad brukt jordsmonnet for å markedsføre området eller forklare hvorfor vinen smaker som den gjør.

USA og Australia har kommet langt med høyteknologisk kartlegging av jordsmonn. Produsenter i den nye verden bruker oftere informasjon om jordsmonnet til å lage best mulig vin. Både for å finne de flottes­ te vinmarkene og for å tilpasse vanning og plante de best egnede druetypene og rotstokkene.

Sør i Australia fant en produsent ut at problemet med ujevn modning på druene skyldtes jordsmonnets varierende evne til å holde på vann. På overflaten så vinmarken lik ut, men den avanserte kartleggingen avslørte noe annet. Løsningen var å tilpasse vanningen lokalt i vinmarken.

 

Druer

Men når det kommer til druetyper, er Europa mye mer variert. Over 1300 forskjellige druetyper blir brukt i profesjonell vinmaking. Så å si alle disse druene kommer fra Europa, og mange av dem har aldri forlatt sitt lokale opphav.

Europeiske vinbønder er ofte låst til de druetypene som den lokale vinloven har godkjent. Det har bevart mangfoldet, men begrenser også mulighetene til å eksperimentere eller dyrke det markedet vil ha.

Utvalget av druetyper er mye mindre utenfor Europa. Dette forsterkes av ønsket om og muligheten til å dyrke druetyper som er populære i tiden. Et eksempel er Cabernet Sauvignon som bredte om seg på 1980­tallet.

nye verden stort bilde.png

Australia VS Frankrike

Smaker de forskjellig?

Vi i fagavdelingen lagde vår egen versjon av Paris­smakingen for å teste om vi kunne skille tre australske viner fra tre franske fra Bordeaux, alle basert på en blanding av Cabernet Sauvignon og Merlot.

Flere i panelet mente at det ikke lenger er så stor forskjell mellom den nye og den gamle verden, og at dette ikke er noe godt utgangspunkt for å sortere vin i en blindsmaking. Derfor ble vi enige om å sette opp noen skillelinjer basert på klisjeene om forskjellene mellom Bordeaux og Australia.

klisjeene nye verden.png
resultat smaking nye verden.png

Konklusjon

Dette ikke noen fullgod undersøkelse i forskjeller mellom fransk og australsk vin, men resultatet viser at det kan være vanskelig å skille mellom viner fra den gamle og den nye verden. De dyreste vinene var begge bløte og fyldige med preg av moden frukt og tydelig fatpreg.

Det var først med de to billigste vinene at forskjellen ble litt tydeligere. Så da er det kanskje blant de rimeligste vinene at preget av tradisjon og voksested viser seg tydeligst?

At australsk vin tåler sammenligning med europeisk vin, er ikke nytt. Under verdensutstillingen i Wien i 1873 fikk flere viner fra Victoria mye skryt av de franske dommerne som smakte vinene blindt. Etterpå trakk de bedømmelsen tilbake fordi de mente vinene seilte under falskt flagg. De var overbevist om at vinene var franske siden de smakte så godt.