Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Hva betyr «animalsk», «utviklet», «balsamisk» og «mineralsk»? Når vi skriver og snakker om vin, bruker vi noen ord og uttrykk som ikke umiddelbart er så lette å forstå. Her er en liten guide til hva vi i Vinmonopolet mener når vi bruker disse ordene.

18 Miniguide: Ord og uttrykk om vin

A-B-C-D-E-F-G-H-I-J-K-L-M-N-O-P-Q-R-S-T-U-V-W-X-Y-Z-Æ-Ø

Acetaldehyd – Kan minne om eplekjerne, yoghurt, nyslått gress, jord. Oksidering av etanol. Produseres som et mellomprodukt under alkoholfermentering. Nygjærerede produkter og en del musserende vin har gjerne tydelig innslag av acetaldehyd.

Akevitt – brennevin tilsatt urter og krydder, ofte forbundet med karvesmak.Akevitten får sin karakteristiske smak fra krydder som destilleres sammen med sprit og vann. Destillatet blandes så med ren sprit og destillert vann før det evt legges på fat. Dersom akevitten ikke skal fatmodnes, havner blandingen på store ståltanker før tapping. Ifølge EUs regelverk skal dill eller karve være hovedkrydder. Utover det er det opp til hver produsent hva de ønsker å tilsette av smak, for eksempel anis, fennikel, stjerneanis, kardemomme, vanilje, lakrisrot, koriander, sitronskall og pors.

Alkoholinnhold – de fleste svakviner har et alkoholinnhold mellom 7 og 15 volumprosent. Avvik fra dette oppgis ved det enkelte produkt. For andre varegrupper varierer alkoholinnholdet, og det vil derfor være oppgitt for hele grupper eller for hvert enkelt produkt.

Alte Reben – Gamle vinstokker på tysk.

Amfora – Tradisjonell leirkrukke for både fermentering og lagring av vin – kan graves ned under lagringen. Kalles tinaja i Spania og kvevri eller qvevri i Georgia.

Animalsk – vin med aromaer som har med dyreriket å gjøre: kjøtt, blod, lær. Positivt i fin lagringsvin.

AOC – Appellation d‘Origine Contrôlée
– fransk vinlov som bl.a. garanterer varens opprinnelse og en viss kvalitet. Er byttet ut med AOP fra høsten 2009. Se nedenunder.

AOP - Appellasjons-systemet har blitt revidert, idet Frankrikes AOC (Appellation d'Origine Contrólée) nå er blitt til AOP (Appellation d'Origin Protegée). Vin de pays, som brukes for viner som hever seg over vanlig bordvinsnivå, er erstattet av IGP (Indication Geographique Protegée).

Aperitiff – drikkes før måltider for å stimulere apetitten (latin: aperire – å åpne).

Appassimento – Prosessen hvor man tørker druer før man lager vin av de. En metode som bl. a. benyttes på passito, ripasso, amarone og recioto.

Armagnac – fransk druebrennevin fra Armagnacområdet.

Aroma – Inntrykk som registreres i luktesenteret, både via nesen og retronasalt

Aromatisk – kraftig aroma som vi oftest finner i ung (hvit)vin laget på smaksrike og karakterfulle druer. Eksempler på druer som kan gi aromatiske viner er Sauvignon Blanc, Muscat og Gewurztraminer. De fleste aromatiske vinene er gode å drikke unge.

Auslese – tysk vinbetegnelse. Kvalitet i tysk vin ble tidligere kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt) før gjæring. I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.

Autolyse – Begrep som benyttes ifbm musserende vin laget på tradisjonell metode. Etter at andregangsgjæringen er ferdig, dør gjærsoppene og danner et bunnfall i flasken og jo lengre tid vinen har kontakt med dette bunnfallet, jo mer smak gir bunnfallet til vinen. Det tar 15-18 måneder før vinen begynner å vise aroma fra bunnfallet. Denne prosessen kalles autolyse. Minimumstiden på bunnfallet for champagne (og mange musserende viner) er 15 måneder, mens mange viner ligger det dobbelte, tredobbelte eller sågar fire-, fem- og seksdobbelte av denne tiden.

Aromaene som dannes kan minne om brøddeig,loff, kjeks, ristet toast, stekte boller eller brioche. Se også berme

B

Balsamisk - Aromaer som oppleves som ”svale” og minner om kvae, einer, barnåler, terpentin, røkelse, vanilje, kamfer, eteriske oljer.

Bâtonnage – Omrøring av gjærrester under vinproduksjon. Se berme

Barrica (Spania) eller barrique (Frankrike) – 225 liters eikefat

Beerenauslese – tysk vinbetegnelse. Kvalitet i tysk vin ble tidligere kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt) før gjæring. I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.

Berme – Alkoholgjæringen produserer bunnfall (hovedsakelig døde gjærceller). Denne kalles berme på norsk, lie på fransk og lees på engelsk. For enkelte vintyper lar man vinen ligge en periode på bunnfallet (på fat, tank eller flaske). Dette gir fyldigere og mer smaksrike viner med aromaer som kjeks, brøddeig, nøtter og krydder. Dette kalles bermepreg/autolysepreg.

Bianco/blanc/ blanco/branco – hvit.

Biodynamisk vin – Biodynamisk vin er også økologisk, men følger noe strengere regler. I tillegg bruker vinbonden naturlige preparater og kompost i vinmarken. Biodynamisk vin er sertifisert av Biodyvin eller Demeter.

Biologique, biologico – Økologisk på fransk og italiensk. 

Blend – blanding, for eksempel av maltwhisky og grain whisky.

Blomst/blomsterpreget – Duft og smak som minner om blomster, oftest roser og fioler.

Bløt/myk – Vin med moderat, men tilstrekkelig friskhet og/eller garvestoffer.

Bochsbeutel – flatmaget, kort flaske av grønt glass, også kalt Franken-flaske.

Bodega – Vingård, vinprodusent eller vinkjeller på spansk.

Bordvin – Enklere vin som ikke inngår i noen høyere klassifisering. Table wine, Deutscher Wein, vino da tavola, Vin de table

Botrytis Cinerea (edelråte) – muggsopp som angriper modne druer og lager ”edel forråtnelse”. Soppen påvirker sammensetningen av druemosten og gjør vinene gyllenbrun på farge, glatt av glyserol, viskøs av sukker. Aromaene minner gjerne om honning/fersk sopp/kokt kål. Mest kjent i vinene fra Sauternes og Tokaj (Ungarn).

Botti – Store eikefat i Italia av varierende størrelser

Bouquet – vinduft, aroma, – en del av vinens karakter.

Bourbon – amerikansk whiskey laget på minimum basis av 51% mais.

Brandy – engelsk betegnelse for druebrennevin.

Brettanomyces (brett) – Gjærsopp som kan gi aromer som ammoniak, kjeller, dyrepels, lær og stall. Mer akseptert i syrlig øl som gueuze eller lambic enn i vin. I små mengder kan den gi en ønsket kompleksitet, men i store doser kan den fullstendig ødelegge en vin

Brouillis – resultatet av førstegangs destillasjon i en alambic (brukt om cognac)

Brut – tørr, betegnelse brukt for musserende viner med maks 12 gram sukker per liter. Også Cognac som ikke er tilsatt sukker, karamell eller treekstrakt (boisé).

Bæraktig – duft og smak som minner om unge, friske bær.

C

Calvados – fransk eplebrennevin fra Normandie.

Cap Classique – Musserende vin fra Sør-Afrika, laget på tradisjonell metode. Se champagnemetoden

Cava – spansk musserende vin som er laget etter den såkalte champagnemetoden.

Champagnemetoden – metode for produksjon av musserende vin. Ferdig gjæret vin tilsettes sukker og gjær, hvoretter annengangs gjæringen foregår på flaske.

Charmat-metoden – Se tankmetode

Chaptalisering – tilsetning av sukker under vinens gjæringsprosess for å øke grunnlaget for alkoholdannelse (ikke for å gjøre vinen søt).

Classico – Classico er en italiensk betegnelse for de sentrale og ofte beste distrikter innenfor en vinregion der vinen først ble laget, for eksempel Chianti Classico

Clos – vingård, alternativ til domaine og château.

Cognac, brut – Cognac uten tilsetninger. Også Cognac brut, tørr cognac, non additive: Ulike måter på å betegne cognac helt uten tilsetninger, som kun er preget av råvare og lagring. Det er en voksende trend i markedet i retning av denne type brennevin. Som forbruker må man godta at en cognac uten tilsetninger kan endre litt karakter mellom hvert kjøp. Når utgangspunktet er godt og produsenten dyktig, vil imidlertid cognacens råvarepreg og karakter tre tydeligere frem i glasset.

Cognac, tradisjonell – Cognac med tilsetninger. Tilsetninger som karamell (E 150), sirup og eikeekstrakt (boisé) brukes for å sikre at en merkevare alltid fremstår med samme farge og smak. I tillegg til stabil kvalitet skal tilsetningene også sørge for en mer dempet og rund smak. Disse tilsetningene er fullt lovlige og brukes også i mange andre brenneviner.

Col fondo – italiensk begrep for Pétillant naturel. Produskjonsmetode av perlende vin som også kan brukes på prosecco. Se Pétillant naturel

Côte – skråning, side, kyst.

Crianza – Spansk kvalitetsnivå for vin som har lagret en viss tid på eikefat og flaske. Lagringstid på fat og i flaske varierer i de ulike DOC-områdene. I Rioja gjelder minst ett års lagring på fat for rødvin og minst seks måneder for hvit- og rosévin. De røde vinene får dog ikke selges før etter tre år. 

Cru – vekst, ofte brukt i klassifisering av vin. Mest kjent i Burgund hvor vinmarkene er rangert innbyrdes på bakgrunn av hvor begunstiget de er med tanke på soleksponering, vindforhold, jordsmonn og dreneringsevne. De enkleste i hierarkiet er Regional (f.eks. Bourgogne Rouge) og Communal (f.eks. Chambolle Muisgny). Øverst i hierarkiet er vinmarkene som presumptivt gir de beste vinene, Premier Cru (f.eks. Clos de Ducs) og Grand Cru (Musigny).

Cuvée – ferdigblandet vin.

Cuve close – Se tankmetode

D

Daiginjo (sake) – Mer eller ekstra ginjo. Samme, delikate, fruktige stil, men laget på ris som er polert til minst 50%. Daiginjo er som en elegant hvitvin, den bør drikkes avkjølt og gjerne av hvitvinsglass

Degorgement – prosess for fjerning av bunnfall i champagne.

Dekantere – overfylling fra flaske til karaffel for å skille ut bunnfall.

Demi-sec – søt, betegnelse spesielt brukt for musserende viner.

DO - Denominación de Origen – del av Spanias vinlover med
statlig garanti for opprinnelse og produksjonsmetoder.

DOCa - Denominación de Origen Calificada – høyeste kvalitetskategori i spansk vinlov.

DOC - Denominazione di Origine Controllata – del av ltalias vinlover med statlig garanti for opprinnelse og produksjonsmetoder.

DOCG - Denominazione di Origine Controllata e Garantita – del av ltalias vinlover med strengere kontroll enn DOC.

DOC - Denominacâo de Origem Controlada – etablert kvalifisert område som Portugals vinlover gir statlig garanti for opprinnelse og produksjonsmetoder.

Domaine – vingård, alternativ til clos og château.

Dosage – Sødmegraden i musserende vin justeres med sukker og en liten mengde vin etter at bunnfallet er fjernet (dégorgering).

Druemost – Ugjæret druejuice.

Dry Hopped – Tørrhumling av øl. Bidrar kun til aroma, og er mye brukt spesielt i amerikanske pale ale.

E

Edelråte – se Botrytis Cinerea

Eikepreget/fatpreget – den duft og smak som gjæring og/eller lagring på fat gir. Kjennetegnes ved preg av nysaget tre, brent tre, vanilje, nellik, kokos og karamell. Et balansert eikepreg regnes vanligvis som positivt. Overdreven bruk kan skjule fruktkarakteren og er negativt.

Eiswein – tysk vinbetegnelse. Kvalitet i tysk vin ble tidligere kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt) før gjæring. I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.

Energisk/livlig – Uttryk innen vinsmaking. Sensoriske egenskaper som gir et levende inntrykk i munnen. Friskhet, konsentrasjon og saftig munnfølelse er viktige bidrag.

Erste Gewächs – ny toppkategori innen tyske viner. Tyske viner er i mindre grad enn før definert ut fra mostvekt. Erstes Gewächs gjelder for kun tørre rieslingviner fra topp vinmarker i Rheingau. Grosses Gewächs er tilsvarende kategori i andre regioner.

Estate – stor vineiendom (bl.a. i USA og Sør-Afrika).

Estufa – oppvarmet rom (opptil 55ºC) der madeira ligger lagret for å få den riktige karamelliserte smaken.

Ettersmak­ – smaksinntrykket som sitter igjen etter at viner er svelget. Lang, balansert og god ettersmak er tegn på kvalitet.

Etylacetat – Etylacetat er esteren som dannes av eddiksyre og etanol. Løsemiddelaktig lukt som av lakk, lim, neglelakk. Bidrar til sviende og varm munnfølelse. Grensen for akseptabelt nivå vil variere med produkttype.

Extra-sec, extra seco – Fransk/italiensk benevning for halvtørr musserende vin med sukkerinnhold mellom 12 og 20 gram sukker per liter.

F

Fast – brukes oftest om rødvin og forteller at vinen har et tydelig, men tiltalende preg av garvestoffer.  Vinen vil bli bløtere/mykere ved lagring.

Fattoria – Vingård på italiensk.

Feinherb – alternativ til tyske uttrykket halbtrocken, halvtørr.

Feit (munnfølelse) - Følelse av høy viskositet. Skyldes høyt innhold av glyserol; botrytiserte druer; fullmodne druer; bermelagring og -røring (batonnage).

Fermentering, fermentation – Gjæring av f.eks. druemost (vin) eller vørter (øl) hvor sukker omdannes til alkohol. Prosessen produserer også kullsyre og varme.

Fiasco (pl. fiaschi) – bastkledd flaske for chianti-vin (er ikke like vanlig i dag som tidligere).

Filtrering, filtration – Benyttes under vin og ølproduksjon for å fjerne partikler og urenheter.

Fining – Se klaring.

Flor – lag av gjærceller ("blomst") som dannes på overflaten av sherry etter gjæringen.

Floralt – se Blomst/blomsterpreget

Fokusert – uttrykk innen vinsmaking. Når enkeltelementer i aromabildet kan sanses tydelig.

Frizzante – svakt musserende vin (Italia).

Frisk – se syrlig

Friskhet – den forfriskende virkningen som syreinnholdet gir. Vinens syrer er hovedsakelig vinsyre sammen med enten eplesyre eller melkesyre.

Fruktkonsentrasjon – forteller hvor konsentrert preg av frukter og bær vinen har. I unge, moderne viner dominerer det fruktige preget. Men i konsentrerte viner beregnet på mange års lagring, utvikles gjerne fruktigheten fra gjerrig og enkel i den unge vinen, til å bli sjenerøs og nyansert. I rimelige, enklere viner vil fruktigheten bare avta ved lagring.

Fylde – inntrykket vinen gir av vekt og rikhet i munnen. Mengden av alkohol, garvestoff og fruktkonsentrasjon bidrar til følelsen av fylde i vinen. Hvor fyldig vinen er, forteller derimot ingenting om hvor godt den smaker.

G

Garrafeira – Årgangsbetegnelse av portugisiske viner i klassifiseringen DOC, DOP eller PGI. Røvin skal lagres minst 30 måneder, hvor minst ett år på flaske.

Garvestoff (tannin) – garvestoff er vinens naturlige vern mot oksidasjon, med opprinnelse i druenes skall og kjerner. Garvestoff gir vinen et fast og tørrende inntrykk i munnen. Lagring på eikefat kan gi mer eller mindre tørr og snerpende vin: Noe garvestoff blir brutt ned, samtidig som treverket kan tilføre vinen nytt garvestoff. Lagring på flaske gjør garvestoff mindre snerpende.

Ginjo (sake) – laget av høypolert ris, mins 60 % renhet. Ginjo indikerer også en stil hvor alt fra ristype, polering og gjæringstemperatur er valgt for å lage en delikat, elegant og fruktig type sake.

Grain whisky – ganske nøytralt kornbrennevin som inngår i blended whisky.

Gran reserva – Spansk kvalitetsnivå for vin som har lagret en viss tid på eikefat og flaske. Lagringstid på fat og i flaske varierer i de ulike DOC-områdene. I Rioja er det sammenlagt fem år for rødvin og fire år for hvit- og rosévin. Høyere nivå enn crianza og reserva.

Grand cru – Fransk klassifisering for det høyeste kvalitetsnivået i eksempelvis Bordeaux, Alsace eller Bourgogne. Se premier cru.

H

Hybrid – Den viktigste sorten for vinproduksjon er den europeiske som heter Vitis vinifera. En hybrid er en krysning av ulike undergrupper av Vitis – i motsetning til krysning av sorter tilhørende Vitis vinifera som er vanligere. Disse hybridkrysningene kan skje naturlig gjennom krysspollinering mellom de ulike Vitis-gruppene, men som oftest er det menneskelig innblanding som er årsaken. Solaris er et eksempel på en hybriddrue som brukes i Norge og som takler det marginale klimaet.

Honjōzo (sake) – laget på ris polert ned til rundt 70 %, og tilsatt litt alkohol og vann. Minner om junmai i stil med smak av ris, krydder og noe jordlig, men er noe mindre fyldig enn junmai. 

I

IGP– Fransk versjon av PGI. Forkortelsen IGP står for Indication Géographique Protegée

IGT – Italiensk versjon av PGI. Forkortelsen IGT står for Indicazione Geografica Tipica – ansett som lavere nivå enn DOC og DOCG, men har større frihet til blanda inn internasjonale druesorter. Såkalte supertoskanere er stort sett klassifisert som IGT

Imperial – Imperial er en vinflaske som rommer åtte normalflasker, det vil si seks liter. Dette navnet på flaskestørrelsen brukes i Bordeaux.

INAO - Institut National des Appellations d’Origine – kontoret som overvåker de franske vinlovene

IPR - Indicacãoes de Proveniéncia Regulamentada – del av Portugals vinlover med statlig garanti for opprinnelse og produksjonsmetoder.

Isvin, icewine – Se Eiswein

J

Jeroboam – er en dobbelt-magnum-flaske, lik fire vanlige flasker. Den inneholder omtrent tre liter. I Bordeaux rommer jeroboam 4,5 liter, det vil si seks flasker.

Junmai (sake) – sake laget uten noen tilsetninger. Bare ris, vann, koji og gjær er brukt. Som øl laget etter enhetsloven.

Jordsmonnspreg – Preg av mineraler, urter, krydder, balsam o.a. som er påvirket av jordsmonnet, snarere enn produksjonsmetode, klima og druetype.

K

Kattepiss - se volatile thioler

Kabinett – tysk vinbetegnelse. Tradisjonelt er kvalitet i tysk vin blitt kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt) før gjæring. I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.

Kimoto (sake) – dette er sake laget med en tradisjonell gjærstarter og hvor melkesyre ikke er tilsatt. Kimoto er mer arbeidskrevende enn dens moderne utgave yamahai.

Kirsch – tørt kirsebærbrennevin.

Kjeks – også loff, toast, brøddeig eller brioche. Aroma i musserende vin laget på tradisjonell metode. Se autolyse

Klaring – Vinmakeren tilsetter koagulerende midler som binder partikler i hensikt å få en klar vin.  Koagulerende midler kan være bentonitleire eller eggehvite. 

Kompleks/sammensatt – duft og smak med et mangfold av nyanser. Kompleksitet kjennetegner som oftest kvalitet, særlig dersom sammensetningen er balansert.

Konsentrert – vinen dufter og smaker mye, f. eks. av moden og rik frukt. Konsentrerte viner er gjerne laget av druer fra vinmarker med lavt utbytte/avkastning, og dette er et kjennetegn på kvalitet.

Konserveringsmidler – alle vanlige viner, lettviner og alkoholfrie drikker er konservert med svoveldioksid, enkelte viner er i tillegg tilsatt sorbinsyre. Konserveringsmidlene er godkjent Matttilsynet.

Kooperativ – Vingårder som har gått sammen for å produsere vin. 

Kveik – Kveik er betegnelsen på tradisjonell norsk gårdsgjær, brukt til ølbrygging. Kveikgjær står i en særstilling blant ølgjær fordi kveik kan gjæres ved høyere temperaturer, som gjør at et øl kan gjære ferdig i løpet av bare noen få dager. Dessuten kan gjæren produsere stoffer som gjør at ølet får særegne smaker og aromaer med lokale varianter, avhengig av hvilke gjærstammer som brukes.

Kvevri, qvevri – se amfora

Krydderpreget/krydret – duft og smak av kryddere som f.eks. pepper, nellik, kardemomme og kanel. Krydderpreget kan komme fra drue, jordsmonn, fremstilling (fatlagring) eller en kombinasjon av disse.

L

Lagring av vin – ikke all vin egner seg for lagring. Viner med god fruktkonsentrasjon og godt syre- eller garvestoffnivå kan egne seg. Vin lagres mørkt og kjølig. Har vinen naturkork er det viktig at flasken lagres liggende for at korken skal holde seg fuktig. Jevn temperatur mellom 8º og 14º C er fint.

Landwein – Landvin, tysk vinbetegnelse. Tilsvarer Vin de Pays i Frankrike. Kategorien sier ikke noe sikkert om kvalitet eller sødmenivå i den ferdige vinen. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.

Late harvest – betyr sen innhøsting og betegner vin laget av sent innhøstede druer med eller uten botrytis-karakter

Lees – Se berme.

Lufting – Lufting er å tilføre oksygen til vinen før den skal drikkes. De fleste viner, selv mange unge av en viss kvalitet, kan med fordel luftes for å få vinen til å åpne seg, bli litt bløtere og mer tilgjengelig, og for få fram de fine nyansene i smak og aroma. Kun å fjerne korken hjelper lite. Best lufting oppnås ved dekantering, altså å helle vinen over på karaffel.

M

Magnum – flaske med 1,5 liter innhold.

Malolaktisk gjæring (malo) – Malolaktisk gjæring er gjæring der eplesyre (malisk syre) omdannes til melkesyre (laktisk syre). Dette gjøres vesentlig i røde viner, men gjøres også i hvite. Den malolaktiske gjæringen må være avsluttet før vinene flasketappes. Metoden endrer vinens karakter og gjør den bløtere.

Maltwhisky – framstilt av bygg som etter malting har fått røyksmak fra tørking over brennende torv.

Maserasjon – uttrekking av fargestoff fra drueskallet og garvestoffer fra steinene under og etter gjæring.

Metodo classico, metodo tradizionale – Se champagnemetode

Metoxypyrasin – Noen druer har høyt innhold av ulike metoxypyraziner. Gir vegetale aromainnslag som minner om asparges, paprika og solbærbusk. For eksempel Sauvignon Blanc og Cabernet Franc

Mis en bouteille – tappet på flaske.

Mineraler/mineralpreget – duft og smak som kan minne om bergarter i jorden som f. eksempel kalk, knust stein, fossiler, eller om petroleum (bensin, parafin, olje). Mineralpreg vitner ofte om lav avkastning, og gir egenart og opprinnelsesekthet til vinen. Vurderes vanligvis som positivt. 

Moderne – betegner som oftest en vin med tydelig ung sødmefull fruktighet i kombinasjon med en bløt struktur. Moderne viner er vanligvis gode å drikke unge. Noen av dem er likevel holdbare og vil kunne utvikle mer komplekse aromaer ved riktig flaskelagring.

Modne bær/moden fruktighet – indikerer at druene vinen er laget på, var fullmodne da de ble høstet. Modne bær gir naturlig sødme og rikhet til vinen. Regnes som positivt dersom vinen samtidig har tilstrekkelig friskhet.

Monopole – Franskt uttrykk for en vinmark som eies av en enkelt vingård.

Munnfølelse – Alle inntrykk i munnen utenom de olfaktoriske og grunnsmakene. Saftighet, tanninkvalitet, destillatkvalitet, og tekstur er viktige egenskaper.

Mørke bær – duft og smak som minner om solbær, bjørnebær og mørke moreller.

Mørke skogsbær – duft og smak som minner om ville bær som krekling og blåbær.

N

Négoicant – Fransk uttrykk for en grossist eller selskap som kjøper vindruer, druemost eller ferdig vin og siden ferdigstiller den og selger den i sitt eget navn.

NEIPA – New England India Pale Ale (NEIPA) har vært en stor øltrend de siste årene. Dette er en videreutvikling av India Pale Ale, som akkurat nå er den mest solgte stilen innen håndverksøl. Kjennetegnes ofte med tropisk smak, kremet munnfølelse og tåkete utseende. Kalles også Hazy IPA og Juicy IPA.

Nigori (sake) – dette er sake som bare er lett filtrert og derfor uklar med en kremhvit farge. Nigori-zake (med «z» etter «i») har sedimenter som et hveteøl (hefe). Dette kan blandes inn ved risting eller du kan la flasken stå og la det synke til bunns. Alle typer sake kan komme i nigori-utgave. Mengde sedimenter varerier. Jo mer, dess fyldigere smak

Noble rot – Se botrytis cinerea.

Non-filtré – Ufiltrert på fransk.

Non-vintage (NV) – Vin uten årgang der druene kommer fra ulike år – Vanlig for champagne / musserende vin

O

Oechsle – skala for måling av sukkerinnholdet i druesaften (Tyskland).

Oksidert – Innslag av acetaldehyd, etylacetat og eddiksyre – gir preg av eplekjerne, buljong, neglelakk. Hvor mye oksidert preg som er akseptabelt varierer med produkttype.

Oloroso – betegnelse for fyldig sherry, ofte med noe sødme.

Oransjevin / orange wine – Oransjevin er en type hvitvin, eller hvitvin på rødvinsmåten om du vil. Vinen lages ved at grønne druer (hvitvinsdruer) får en ekstra lang maserasjon. Det vil si at mosten ikke siles av med en gang, men får trekke ut smaks- og aromastoffer fra skallet. For blå druer (rødvinsdruer) er dette helt vanlig praksis. Kort maserasjonstid brukes når man skal lage rosévin. Lang når man skal lage rødvin.

Organic – Se økologisk

P

Passito – Italiensk uttrykk for søt vin laget på delvis tørkede druer – ofte med høy alkohol. Se appassimento

Pétillant naturel (pet nat) – Pét nat er kort og godt vin som er tappet på flaske før den er gjæret ferdig. Med vinen følger både levende gjær og sukker. Inne i flasken spiser gjæren opp resten av sukkeret og lager bobler og smak. Det vil være bunnfall av gjærrester på flasken. Kalles også methode ancestrale og col fondo

PDO (Protected Designation of Origin) – PDO tildeles unike produkter fra et definert område og stiller spesifikke krav til råvarer, tilvirkningsmetode og lagring. Her må 100 % av druesorten komme fra det navngitte området. Italienske DOC og DOCG sorterer under PDO. Er også gjeldende i Argentina og Sør-Afrika.

PGI (Protected Geographical Indication) – PGI gjelder for produkter som ikke nødvendigvis er unike i seg selv, men som kommer fra et klart definert område.

Phylloxera – Vinlus som slo til for fullt i Europa på slutten av 1800-tallet, de fleste vinmarker ble lagt døde. Bare noen ytterst få vinplanter overlevde. I de fleste vinland måtte man starte helt på nytt med resistente vinstokker hentet over fra USA. Løsningen ble å pode europeiske druesorter på disse resistente røttene.

Pigeage – Fransk uttrykk for å presse ned skall- og druemassen i en gjæringstank.

Premier cru – Fransk klassifisering for det nest høyeste kvalitetsnivået i eksempelvis Bordeaux, Alsace eller Bourgogne. Se grand cru.

Primæraroma – fruktaroma som har opprinnelse fra de friske druene. Se også sekundær- og tertiæraroma.

Prädikatsekt – musserende vin av høyeste kvalitet (Tyskland).

Pupitre – skråstilte brett med hull for plassering av champagneflaskene under remuage-prosessen.

Puttonyos – 25 kilos bærekurver som brukes ved produksjon av Tokaj-vin (Ungarn).

Q

QbA - Qualitätswein bestimmter Anbaugebiete – tysk vinlovs garanti for at vinen kommer fra ett av de tretten områdene for kvalitetsvin.

QmP - Qualitätswein mit Prädikat – de høyest rangerte vinene etter gammel tysk vinlov; har 6 trinn.

Qvevri – Se amfora

R

Reduktiv – Reduserte svovelforbindelser som følge av fermentering eller lagring. Noen druetyper har sterkere tendens til å gi reduktive aromaer. Blekkaktig og lukket – eller lukt som minner om blod, fis, brent hår, kålaktig, gummi, sjø/fjære, fiskeskinn, animalsk.

Remuage – "snu-riste-prosessen" for å få bunnfallet i champagnen til å samle seg under korken.

Reserva – spansk uttrykk som angir at vinen er lagret på eikefat over en viss periode.

Restsødme, residual sugar – Restsukker eller restsødme er sukker som blir igjen i vinen etter at gjæringen er over. Gjæringen er den kjemiske prosessen som omdanner sukkeret i druene til alkohol, men som oftest blir det altså en liten mengde til overs. Med andre ord er det stort sett litt sukker i vinen, selv om den er tørr. Restsukker i vin måles i gram per liter, og de fleste tørre viner inneholder tre til ni gram restsukker per liter.

Retsina – gresk vin smaksatt med harpiks.

Ripasso – Ripasso er en metode i vinproduksjon, som brukes til valpolicellavin fra Veneto i Italia. En vanlig valpolicella får da en andre gangs gjæring sammen med gjæringsrestene fra produksjon av recioto eller amarone.

Riserva – Italiensk kvalitetsnivå for vin som er lagret en viss tid på eikefat og flaske. Lagringstid på fat og flaske varierer i de ulike DOC-områdene.

Rosado, rosato – Rosé(vin) på henholdsvis spansk og italiensk 

Rouge/rosso/tinto – rød.

Ruby – ung, rød portvin.

Røde bær – duft og smak som minner om bringebær, jordbær eller kirsebær.

Rustikk – generelt et uttrykk for produkter laget på gammeldags metode. Rustikke viner er gjerne dominert av treaktige og jordaktige aromaer, og rødvinene har tydelig preg av garvestoffer. Kan være riktig stil for enkelte viner.

S

Saftig – Leskende vin med tydelig ungt fruktpreg.

Sans soufre ajouté – Uten svovel på fransk.

Schaumwein – enkel, musserende vin (Tyskland).

Sec, secco, seco – betyr tørr vin på fransk, italiensk og spansk, men det er kanskje mer halvtørt. Vinen har et sukkerinnhold på 17–35 gram sukker per liter.

Seimai-buai (sake) – nummer som viser i hvor stor grad risen er polert. Tallet uttrykker hvor mye ris som er igjen etter poleringen. Saker av typen ginjo og dai-ginjo, delikate fruktige saker, vil ha et lavt tall (under 60).

Sekt – musserende vin, betegnelse på vin mellom Schaumwein og Prädikatsekt (Tyskland).

Sekundæraroma – aroma som kommer fram gjennom fermenteringa.

Snerpende – Snerpende er en egenskap ved for eksempel viner som gir en tørrhetsfølelse i munnen. Det er vanlig hos tanninrike rødviner og oransjeviner. Se munnfølelse og struktur

Solera – blandingssystem for sherry, består av flere trinn med vin av ulik alder.

Sommelier – Sommelier er en vinkelner eller servitør som har spesialisert seg på vin samt på mat og vin i kombinasjon. Normalt har en sommelier også ansvaret for vinkjelleren, innkjøp av vin, vedlikehold og så videre.

Sotolon – Aromatisk krydder- og toastaktig. Kan minne om karri/bukkehornkløver, løpstikke eller lønnesirup. Et lakton som dannes i slørviner, for eksempel i Vin Jaune. Opptrer også i botrytisvin, og i vin som er oksidert.

Sparging – tilsetning av en liten dose karbondioksid for å gjøre vinen frisk.

Sparkling sake (happ-oshu) – altså musserende eller brusende sake. Denne kategorien oppstod på 1990-tallet. Noen er laget på champagnemetoden, men de fleste får tilsatt CO2. De kommer i flere søthetsgrader, og kan være uklare og upasteuriserte

Spätlese – tysk vinbetegnelse. Kvalitet i tysk vin ble tidligere kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt). I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.

Spritzig – perlende.

Spumante – musserende vin (Italia).

Struktur – uttrykk innen vinsmaking. Billedlig beskrivelse av vinens skjelett eller reisverk. Strukturen består primært av syre og tannin.

Sucre residuel – restsukker, sukker som ikke er omdannet til alkohol under gjæringsprosessen.

Superiore – Italiensk uttrykk for PDO-viner fra et kvalitetsområde og som er lagret lengre og har høyere alkoholnivå

Sur – negativt uttrykk for en vin som har en ubehagelig dominerende syrlig smak, gjerne med et grønt vegetalt preg i tillegg. Se også syrlig.

Sur lie – "på bunnfall", vinen lagres på fat uten omstikking. Se berme

Süssreserve – ugjæret druesaft, benyttes som tilsetning for å gi vinen sødme (Tyskland).

Sval aroma (se også balsamisk) – duft og smak som gir assosiasjoner til svale kryddere eller urter som f.eks. mynte, eukalyptus eller barnåler.

Svoveldioksid - Svoveldioksid (SO2) blir brukt for å hindre at vin oksiderer, og for å hindre vekst av gjær og bakterier. Faktorer som påvirker mengden svoveldioksid, er vintype, hygiene, produksjonsmetode og druekvalitet.

Syrlig/frisk – positivt uttrykk for en vin som har mye syre i forhold til sødme. Se også sur.

Sødme – Inntrykket av søt smak i vinen. Både rester av druesukker og alkoholinnholdet bidrar til sødme. I viner med mye sødme, kreves samtidig høy friskhet for å unngå at vinen virker tung eller klissen.

T

Tankmetoden – Metode for å lage musserende vin. Tankmetoden kalles også cuve close eller charmat-metoden. Prosecco er et eksempel på musserende vin som lages på denne måten. En temperaturkontrollert ståltank med ferdig hvitvin settes under trykk. Gjær og sukker tilsettes vinen, og etter en rask gjæring nummer to fjernes bunnfallet, og vinen flasketappes under trykk.

Tannin – se garvestoff.

Tawny – betegnelse på lagret portvin gjerne med mursteinsrød farge.

Tekstur - uttrykk innen vinsmaking. Inntrykket på overflaten av tunga og munnhulen. Kan beskrives billedlig som en konsistens eller overflate: myk, glatt, feit, grov, ru, kaustisk, snerpende, trå.

Tenuta – Vingård på italiensk.

Terroir – Terroir er en fransk betegnelse for vinmarkens ytre omgivelser, jordsmonn, temperatur og topografi. Den gir ofte forklaring på de ulike viners individuelle preg.

Tequila – meksikansk fruktbrennevin laget av saften fra agave-frukten.

Tertiæraroma – aroma som dannes under lagring, enten på fat eller flaske. I fin vin kalles tertiæraoma gjerne bouquet.

Tinto – Rød på portugisisk og spansk.

Tokubetsu (sake) – brukes sammen med junmai eller honjozo for å vise at de har noe ut over det vanlige som: poleringsgrad på under 60 %, saken er kun laget av sake-ris (ikke bord/mat-ris). Eller at produksjonsprosessen har elemnet av sake laget i høyere premium-grad

Tonneau – Tonneau er en mengdeangivelse for vin i Bordeaux, Frankrike. Det tilsvarer 900 liter eller fire barriques (à 225 liter).

Topptoner – Billedlig om lette, fine duftinntrykk som er blomsteraktige og/eller balsamiske.

Tradisjonell metode – se champagnemetoden. Metoden benyttes ved produksjon av champagne, cremant og cava

Trocken – Tørr på tysk. Etter tyske bestemmelser kan en trocken-vin inneholde opptil fire gram sukker eller maksimum ni gram per liter vin. Mengder ut over fire gram tillates dersom syreinnholdet i vinen er spesielt høyt.

Trockenbeerenauslese – tysk vinbetegnelse. Kvalitet i tysk vin ble tidligere kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt). I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.

Tropisk frukt – duft og smak som minner eksempelvis om ananas, fersken og aprikos.

Tørket frukt – duft og smak som gir assosiasjoner til for eksempel rosin og svisker.

U

Umeshu (sake) – dette er strengt tatt ikke sake, men en type fruktlikør eller fruktvin. Den lages ved at tidlig høstet ume legges i brennevin eller sake og tilsettes sukker. Ume er en frukt som er i slekt med både plommer og aprikos. Umeshu dikkes med isbiter, romtemperert eller oppvarmet. Det er en populær ingrediens i cocktail i Japan, og kan blandes med soda, tonic og grønn te

Undermoden – Aroma som minner om ikke fullmodne frukter. Kan skyldes høy avkastning, tidlig høsting, eller marginalt klima.

Uutviklet – betegner en vin som har potensial til å utvikle mer komplekse aromaer ved riktig flaskelagring.

Urter – duft og smak som kan minne om tørkede eller friske urter som timianblader, salvie, basilikum og rosmarin. 

Utviklet – forteller at vinens unge fruktaromaer er erstattet av mer modne trekk som f.eks. kan minne om tørket frukt, lær, sopp, eller fuktig skogbunn.

V

VDP – Forkortelse for Verband Deutscher Prädikatsweingüter – en tysk organisasjon av nærmere 200 produsenter som fokuserer på produksjon av kvalitetsvin. For å være VDP-medlem må en vingård følge visse standarder som er litt strengere enn de som er fastsatt i tysk vinlov.

Vecchio – Italiensk for gammel, for eksempel gamle vinstokker. 

Vegetal – duft og smak som kan minne om grønne planter og grønnsaker, eller umodne bær og frukter. Vegetal fruktighet kan være typeriktig for enkelte druer og områder, men kan også indikere at druene ikke har vært helt modne ved innhøstingen.

Vendemmia, vendimia – Årgang på italiensk og spansk.

Vieilles vignes – fransk for gamle vinstokker. Kan stå på etiketten og innebærer ofte høyere kvalitet enn det man får fra yngre vinstokker med større avkastning.

Vin de table – bordvin på fransk

Vin jaune – "gul vin"; svakvin fra jura med relativt høyt alkoholinnhold (opp til 14 %) som får sin gule farge etter minimum 6 års lagring på eikefat uten omstikking.

Vine – engelsk for vinranke.

Vinho verde – "grønn vin"; vinen har ikke fått navn på grunn av fargen, men på grunn av sin særpregede, friske stil som skyldes at den er laget av dels umodne druer.

Vinlus – Se phylloxera.

Vinsten – salter av vinsyren som kan utfelles som krystaller ved lagring, uten at vinen derved kvalitetsforringes.

Vintage – årgangsvin; brukes spesielt i forbindelse med portvin.

Vitis vinifera – Den dominerende arten av vinranker for vinproduksjon – det finnes flere tusen vinifera-sorter i verden. Se phylloxera.

Volatile syrer – Har vinen et streif av løsemiddel eller litt stikkende munnfølelse? Da er sannsynligvis vinen det som kalles volatil. Vi reagerer ulikt på slike viner og noen vintyper har mer av det enn andre. Volatil og flyktig er to ord som betyr det samme. En flyktig vin er en vin som har mer eller mindre tydelig preg av eddiksyre eller etylacetat. Som regel operer disse i tospann. Vin inneholder alltid eddiksyre og etylacetat, men noen ganger blir det for mye. Hvor mye som skal til for at du reagerer, avhenger av hvor sensitiv du er og hvordan vinen ellers er skrudd sammen kjemisk. Det er altså en glidende overgang fra å være feilfri til flyktig. Og vi opplever det ulikt.

Volatile thioler - svovelforbindelser som (stort sett) bidrar positivt til vinen. Det er disse stoffene som er ansvarlige for dufter som grapefrukt, pasjonsfrukt eller kattepiss. Det finnes i mange druesorter som Riesling, Colombard, Semillon, Cabernet Sauvignon og Merlot, men i mange tilfeller under verdiene av hva vi kan oppleve sensorisk. I Sauvignon blanc er det mye av dette, og derfor er kattepiss noe du som regel kun kjenner i vin på denne druen. SB har spesielt 4 volatile thioler og det er 4-mercapto-4-methylpentan-2-ol (4MMPOH) som gir kattepissaroma

V.S.O.P. – Bokstavene er en forkortelse for Very Superior Old Pale og er en kvalitetsbetegnelse for druebrennevin, særlig cognac. Betegnelsen benyttes for eldre typer enn 3 stjerners og VS for cognac. De fleste cognacer er en blanding av flere årganger. Det er den yngste andelen som bestemmer lagringsbenevnelsen og for VSOP er minstekravet 4 år.

VQPRD - Vins de Qualité Provenant de Régions Déterminées – statlig garanti for at vinen kommer fra et avgrenset, definert område (brukes vesentlig i EU-Iand).

Y

Yamahai (sake) – sake som ikke er tilsatt melkesyrebakterier, men hvor disse dannes under gjæringen

Yuzu – er en sitrusfrukt som smaker sitron med innslag av appelsin og grapefrukt. Både skall og saft brukes i matlaging, til kaker og marmelader, som yuzu-eddik og i ponzusaus. Sake med yuzu-smak er forfriskende og god som aperitiff, longdrink eller til fruktsalater. Gin og tonic kan også være smaksatt med yuzu

Ø

Økologisk – Økologisk vin er laga på druer som er dyrka utan kjemiske sprøytemiddel og kunstgjødsel. Produsenten følgjer strengare reglar for tilsetjingar, som for eksempel svovel. Økologisk vin er sertifisert av ein offentleg godkjend kontrollinstans.

Ønologi – læren om vinproduksjon.