Du benytter en utdatert nettleser som Vinmonopolet.no ikke lenger støtter

Vennligst last ned en av følgende oppdaterte, gratis og gode nettlesere:

Vi ønsker deg velkommen igjen.

Avgjørelser fra klagenemnda

Du finner avgjørelser fra Klagenemnda i sin helhet i vedlagte PDF-filer.

Tekst:
Svein Strand

foto

Foto:

2017

Sak 1/2017 (Symposium Wines AS)

Saken gjaldt klage over Vinmonopolets vurdering av tilbud i en anbudskonkurranse. Klageren mente Vinmonopolet hadde bygget på en uriktig tolking av innkjøpsforskriften § 3-2 og lagt til grunn uriktig faktum når Vinmonopolet valgte tilbudet som hadde størst tilgjengelighet. Det ble anført at kriteriet leveringsdyktighet var et krav om tilstrekkelig – ikke størst – tilgjengelighet. Klagenemnda tok ikke klagen til følge. 

Merknaden i protokollen om valg av tilbudet med størst tilgjengelighet var naturlig på bakgrunn av det meget betydelige kvantum som ble tilgjengelig. Når klagers tilbud ble sammenlignet med tilsvarende produkter, var det sannsynlig at det tilbudte og tilgjengelige kvantum ikke ville være tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. Det var ingen uklarheter i klagers angivelse av tilgjengelig kvantum som Vinmonopolet burde ha avklart. Merknader om utformingen av rangeringskriterier for tilgjengelighet. Hele avgjørelsen i sak 1/2017 (PDF)
 

Sak 2/2017 (Gaia Wine & Spirits AS)

Saken gjaldt klage over strykning av et produkt fra basisutvalget. Klager anførte at produktet ikke hadde hatt tilstrekkelig varetilgjengelighet i måleperioden fordi flere butikker som inngikk i målegrunnlaget hadde hatt en tilgjengelighet under Vinmonopolets målsetting om 96 %. Klagenemnda kom til at verken den generelle tilgjengeligheten eller de individuelle variasjonene i tilgjengelighetsgrad ga grunnlag for å underkjenne beslutningen om strykning. Hele avgjørelsen i sak 2/2017 (PDF).


 

2016

 

Sak 1/2016 (Premium Wines AS)

Klagen gjaldt spørsmålet om klagerens produkt skulle flyttes fra kategori 6 til kategori 4 ved sortimentsjusteringen 1. mars 2016, slik at produktet fikk bredere distribusjon. Det var også klaget over at Vinmonopolet hadde varslet for sent om at måleperioden for sortimentsjusteringen var endret. Klagenemnda kom til at klagen måtte avvises. Ettersom klagerens produkt var blitt overført til kategori 4 fra 1. mars 2016, hadde klageren ikke noen aktuell interesse i at saken ble behandlet.

 

Sak 2/2016 (Arcus Wine Brands AS)

Avgjørelse klagerett: 

Klageren påsto at fem grossister som var tildelt lanseringsplass i testutvalget, ikke var "reelle grossister". Vinmonopolet mente at klagen måtte avvises fordi klagen ikke gjaldt en avgjørelse som var rettet mot klageren selv. Etter Vinmonopolets oppfatning hadde klageren derfor ikke rettslig klageinteresse. Vinmonopolet anførte også at klagefristen var oversittet. Nemnda var enig i at klageren ikke selv var tilstrekkelig berørt av tildelingene til å ha klagerett. Derimot hadde Vin- og brennevinleverandørenes forening rettslig klageinteresse i saken. Ettersom denne organisasjonen hadde stilt seg bak klagen, kom nemnda til at klagen måtte tas til behandling. Nemnda mente videre at klagefristen var overholdt. Nemnda besluttet derfor å ta klagen til realitetsbehandling.

Delavgjørelse 2:

Klageren påstod at fem selskaper som var tildelt lanseringsplass i testutvalget, ikke var "reelle grossister", og at selskapenes produkter derfor måtte fjernes fra testutvalget. Vinmonopolet mente at klagen måtte avvises, men fikk ikke medhold i dette, se sak 2/2016, delavgjørelse om klagerett. Saken ble derfor tatt til realitetsbehandling. Ved realitetsbehandlingen kom nemnda til at alle de fem grossistene drev reell grossistvirksomhet. Selv om flere av selskapene hadde felles eierskap og ledelse, fremstod de som selvstendige aktører som drev bransjevirksomhet for egen regning og risiko. Det var ikke grunnlag for å karakterisere dem som proforma grossister.

 

Sak 3/2016 (Premium Brands Norway AS)

Saken gjaldt klage over Vinmonopolets vurdering av tilbudene som innkom i anbudskonkurranse. Klageren mente at Vinmonopolet hadde lagt for stor vekt på tilbudt kvantum av produktet (leveringsdyktighet), og for liten vekt på prisen i valget mellom produktene. Ettersom primærmålgruppen for innkjøpet var "den prisbevisste" kunden, og kvaliteten var den samme, mente klageren at prisen måtte være avgjørende, jf. innkjøpsforskriften § 3-2. Klagenemnda tok ikke klagen til følge. Ettersom tilbudt kvantum var så lavt at klagerens produkt med stor sannsynlighet ville bli utsolgt etter relativt kort tid, var det forsvarlig av Vinmonopolet å kjøpe inn et annet produkt, selv om prisen var noe høyere enn for klagerens produkt. 

 

Sak 4/2016 (Fondberg AS)

Saken gjaldt klage over strykning av et produkt fra basisutvalget. Det var anført at klageren hadde hatt en høyere utsolgtgrad enn konkurrentene, og at produktplasseringen var ugunstig i enkelte utsalgssteder. Klagen førte ikke frem. Nemnda fant at utsolgtgraden for klagerens produkt med god margin var innenfor rammen av det akseptable. Nemnda fant ikke holdepunkter for at klagerens produkt var blitt utsatt for usaklig forskjellsbehandling i forbindelse med oppbevaring og utstilling i utsalgsstedene.

 

Sak 5/2016 (Vinum AS)

Klageren anførte at Vinmonopolet skulle ha gitt klageren tillatelse til å endre produkstørrelsen (volumet) på et Bag-in-Box produkt som følge av at volumgrensen for produktgruppene var endret fra 300 cl til 225 cl. Nemnda understreket at Vinmonopolet må være restriktiv med å tillate endring av et produkt etter at det er tatt opp i basisutvalget. Nemnda fant at avslaget på tillatelse i dette tilfellet var saklig begrunnet og bygget på en forsvarlig skjønnsutøvelse. Klagerens innsigelser mot selve endringen av volumgrensen førte heller ikke frem.

 

Sak 6/2016 (Engelstad Spirits AS)

Saken gjaldt klage over Vinmonopolets avslag på anmodning om å lansere et annet testprodukt enn det som var forhåndspåmeldt til testlanseringsperioden 2016/2017. Bakgrunnen for saken var at klageren kort tid før fristen for forhåndspåmelding hadde mistet avtalen med produsenten av det produktet som klageren hadde planlagt å forhåndspåmelde. Klageren meldte derfor på et annet produkt, men fikk så tilbake avtalen med produsenten av det første produktet. Klageren ønsket derfor å endre testprodukt og anførte at det forelå endringsadgang frem til testproduktet var registrert i Leverandørportalen, jf. innkjøpsreglementet punkt 5.2. Vinmonopolet la til grunn at forhåndspåmeldingen av testproduktet var bindende og ga ikke tillatelse til endring. Klagenemnda fant ikke grunnlag for å oppheve Vinmonopolets avgjørelse. Kravet om bindende forhåndspåmelding av testprodukt var etter nemndas syn forenlig med innkjøpsreglementet punkt 5.2 og øvrig regelverk.

 

Sak 7/2016 (Altia Norway AS)

Klageren ønsket å skifte produsent av et produkt i basisutvalget. Ettersom produsenten fremgikk av produktnavnet, måtte også produktnavnet endres. Klagerens søknad om endring av produktnavn ble avslått av Vinmonopolet. Klagenemnda fant ikke grunnlag for å oppheve avslaget. Nemnda viste til at det hører under Vinmonopolets skjønn om grossistene skal gis tillatelse til å endre produktnavn. Nemnda fant at avslaget på tillatelse i dette tilfellet var saklig begrunnet og bygget på en forsvarlig skjønnsutøvelse. Det ble vist til sak 5/2016.

 

Sak 8/2016 (Podium Wines AS)

 
Saken gjaldt klage over avgjørelse om strykning av et produkt fra basisutvalget. Klageren anførte at produktgruppen som klagerens produkt tilhørte, omfattet produkter som var for ulike til å konkurrere i samme gruppe, og at det burde ha vært innført underkategorier basert på sukkerinnhold og pris. Klageren hadde også innvendinger mot fastsettelsen av styringstall. Klagenemnda viste til at det hører under Vinmonopolets forretningsmessige skjønn å fastsette produktgrupper og styringstall, jf. sak 11/2015. Gruppeinndeling og styringstall var ikke klart urimelig og kunne heller ikke settes til side på annet grunnlag. Klagen ble derfor ikke tatt til følge. Hele avgjørelsen (PDF)
 

Sak 9/2016 (Chaeos Wines & Spirits AS)

 
Saken gjaldt klage over Vinmonopolets avgjørelse om ikke å gjøre innkjøp etter anbudskonkurranse (totalforkastelse). Produktet som opprinnelig ble innkjøpt etter konkurransen, viste seg ikke å oppfylle kravspesifikasjonen. Kjøpet ble derfor hevet. Vinmonopolet ønsket ikke i stedet å kjøpe inn klagerens produkt, som var høyest rangert blant produktene som oppfylte kravspesifikasjonen. Vinmonopolet la særlig vekt på at produktet fikk lav karakter i sensorisk prøveinstans. Nemnda fant at Vinmonopolets avgjørelse om ikke å gjøre innkjøp, var saklig begrunnet. Det ble blant annet vist til at hovedmålgruppen for innkjøpet var den kunnskapsrike kunden, og at produktkvalitet derfor måtte kunne tillegges betydelig vekt. Videre var produsenten av produktet ukjent i Norge. Klagen ble på denne bakgrunn ikke tatt til følge. Hele avgjørelsen (PDF)
 

 

2015

Sak 1 - 2015 (Vinarius AS) oppsummering:

 

Saken gjaldt klage over Vinmonopolets avgjørelse om å heve et innkjøp av vin til partiutvalget. Hevingen var begrunnet med at leveringen av produktet var blitt forsinket to ganger, først fordi produktet ikke var ankommet fra produsenten i Chile, deretter fordi klageren leverte feil årgang av produktet til mottakskontroll hos Vinmonopolet. Samlet førte dette til at lanseringen av produktet ville bli fire måneder forsinket. Klagenemnda fant at en forsinkelse på fire måneder i dette tilfellet måtte regnes som vesentlig. Det ble vist til at vinen var innkjøpt til et fagtema om Syrah-basert vin. Dette gjorde at forsinkelsen skapte særlige ulemper for Vinmonopolet. Klagerens anførsler om at Vinmonopolet hadde medvirket til feilen, førte ikke frem. Klagen ble på denne bakgrunn forkastet.
 

Sak 2 – 2015 (Vinoterra AS) oppsummering:

 
Saken gjaldt klage over beslutning om ikke å kjøpe inn et testprodukt til basisutvalget. Klageren påpekte at måleperioden for testproduktet var fem dager kortere enn for konkurrentene i basisutvalget. Det skyldtes innkjøpsreglementets bestemmelse om at måleperioden for testprodukter er "introduksjonsmåneden + 5 måneder", og ikke seks hele måneder. Klageren anførte at forskjellen i måleperiode var avgjørende for produktrangeringen, og at forskjellsbehandlingen var i strid med likebehandlingsprinsippet. Klagenemnda var enig i dette og tok klagen til følge.
 

Sak 3 – 2015 (Vinarius AS) oppsummering:

 
Vinmonopolet godtok ikke grossistens tilbud om å returnere vinflasker med sesongbasert etikett mot at Vinmonopolet bestilte et tilsvarende antall flasker med normal etikett. Grossisten mente at avslaget innebar forskjellsbehandling. Nemnda avviste klagen fordi den var fremsatt etter utløpet av klagefristen.
 

Sak 4 – 2015 (Pernod Ricard Norway AS) oppsummering:

 

Sammendrag: I en anbudsinnbydelse om skotsk whisky var det satt som krav at produktene måtte være internasjonalt lansert før tilbudstidspunktet. Klageren mente at dette kriteriet ikke reflekterte forbrukernes etterspørsel og derfor på en kunstig måte hindret kvalifiserte whiskyprodukter i å delta. Klagenemnda påpekte at det hører under Vinmonopolets forretningsmessige skjønn å utforme produktspesifikasjonene i en anbudsinnbydelse. Nemnda fant at kriteriet om internasjonal lansering var saklig begrunnet i lovlige og relevante hensyn. Klagen ble derfor ikke tatt til følge.
 

Sak 5/2015 Klage fra Stenberg & Blom AS på avvisning av tilbud i anbudskonkurranse

 
Sammendrag: Saken gjaldt anbudskonkurranse om australsk rødvin fra "South Australia, McLaren Vale eller Adelaide Hills". Klagerens tilbud på rødvin fra South Australia, men uten angivelse av underdistriktene McLaren Vale eller Adelaide Hills, ble avvist av Vinmonopolet. Klageren anførte at anbudsinnbydelsen måtte forstås slik at vin fra alle de tre regionene ville bli godtatt. Klagenemnda tok klagen til følge. Selv om det var mest naturlig å forstå anbudsinnbydelsen slik at rødvinen måtte komme fra McLaren Vale eller Adelaide Hills, var det mulig å oppfatte innbydelsen slik at også vin med opprinnelsesangivelsen South Australia – uten angivelse av underdistrikt – ville bli godtatt. Klarhetskravet ved utformingen av konkurransegrunnlag var derfor ikke oppfylt. Klagerens tilbud skulle følgelig ikke ha vært avvist.
 

Sak 6/2015 Klage fra Cask AS på salg av produkt med mangelfull merking

 
Sammendrag: Saken gjaldt klage over at Vinmonopolet tillot salg av et produkt som ikke oppfylte forskriftsbestemte krav om produktmerking. Klageren anførte at salget av produktet måtte stanses, og at klagerens produkt skulle overta plassen til det feilmerkede produktet i basisutvalget. Klagenemnda kom til at klagen ikke kunne tas til behandling, dels fordi klagerens interesse i å få behandlet saken var bortfalt, og dels fordi klagefristen var kraftig oversittet.
 

Sak 7/2015 Klage fra Bonum Beverage AS vedrørende adgangen til å endre prisen på et produkt

 
Sammendrag: Saken gjaldt klage over at Vinmonopolet ikke tillot klageren å endre prisen på et produkt i basisutvalget utenom de tre årlige tidspunktene som følger av regelverket (1. januar, 1. mai og 1. september). Klageren anførte at den tidligere grossisten hadde økt produktprisen vesentlig for å ødelegge for produktet før klageren overtok som grossist. Siden det forelå sabotasje, mente klageren at det måtte gjøres unntak fra regelverket, slik at prisen kunne reverseres umiddelbart. Nemnda tok ikke klagen til følge. Nemnda viste til at reglene om prisendring ikke gir rom for unntak, og at klageren som ny grossist overtar produktet på gjeldende betingelser. Vinmonopolet kan ikke ta stilling til eventuelle konflikter mellom den tidligere og den nye grossisten.
 

Sak 8/2015 Klage fra Arctic Wine Imports AS på avgjørelse om ikke å overføre et testprodukt til basisutvalget

 

Sammendrag: Saken gjaldt klage over Vinmonopolets beslutning om ikke å kjøpe inn et testprodukt til basisutvalget. Klageren påpekte at måleperioden for testproduktet hadde vært kortere enn for konkurrentene i basisutvalget. Med henvisning til klagenemndas sak 2/2015 anførte klageren at forskjellen i måleperiode var i strid med likebehandlingsprinsippet. Klagenemnda fant at klagen måtte avvises fordi klagefristen var oversittet. Klagerens anførsel om at klagefristen ikke kunne løpe før klageren ble kjent med utfallet i sak 2/2015, førte ikke frem.
 

Sak 9/2015 Klage fra Vino AS over krav om fjerning av ekstra produktemballasje

 
Sammendrag: Saken gjaldt klage over Vinmonopolets nektelse av å selge produkter med cellofanemballasje og sløyfe. Vinmonopolets beslutning var begrunnet med at Helsedirektoratet hadde uttalt at denne typen emballasje og effekter var i strid med forbudet mot alkoholreklame. Nemnda tok ikke klagen til følge. Nemnda var ikke enig med klageren i at Vinmonopolet skulle ha avventet et formelt vedtak fra Helsedirektoratet. Direktoratets forhåndsvarsel til Vinmonopolet ga tilstrekkelig grunnlag for å stanse salg av produkter med slik emballasje. Anførsler om forskjellsbehandling og om at klageren ikke hadde hatt tilstrekkelig tid til å innrette seg, førte ikke frem.
 

Sak 10/2015 Klage fra Einar A. Engelstad AS på regler om fastpris og fredningsperiode for testprodukter

 
Sammendrag: Klagen gjaldt spørsmål om forskjellsbehandling i regelverket om prissetting og fredningsperiode. Klageren anførte at det bør være adgang til å endre prisen på testprodukter når de overføres til basisutvalget. Alternativt bør det gjeninnføres en fredningsperiode etter overføringen til basisutvalget. Etter klagerens oppfatning innebærer dagens ordning for testprodukter usaklig forskjellsbehandling sammenliknet med ordningen for andre produkter, blant annet produkter som tas opp i basisutvalget etter anbudskonkurranse. Klagenemnda fant at klagen måtte avvises, idet klagen gjaldt den generelle utformingen av regelverket og ikke en konkret avgjørelse overfor klageren. Nemnda knyttet likevel noen merknader til klagerens synspunkter og fant ikke at testprodukter var utsatt for usaklig forskjellsbehandling.
 

Sak 11/2015 Klage fra Palmer Wine AS på strykning av produktet Alegria Manzanilla

 

Sammendrag: Saken gjaldt klage over strykning av et produkt fra basisutvalget. Klageren anførte at Vinmonopolet skulle ha utvidet styringstallet for den aktuelle produktgruppen for å sikre en god produktsammensetning. Klagen ble ikke tatt til følge. Nemnda påpekte at fastsettelsen av styringstall hører under Vinmonopolets forretningsmessige skjønn, som nemnda ikke kan prøve. Nemnda fant ikke at Vinmonopolets skjønnsutøvelse var klart urimelig.