Verdt å vite om gin

Gin før og nå

Fram til for noen få år siden forbandt vi gin med store, internasjonale merkevarer, som regel med flotte og velklingende engelske navn. Gin og vodka har alltid vært de store brennevinsprodusentenes melk og brød, i den forstand at dette er produkter de kan lage dag ut og dag inn. 

Produktene trenger lite eller ingen lagring og gir raskt klingende mynt på kistebunnen. Det er de samme produktene som har etablert vår forventning til hva gin er. En vanlig oppfatning er gjerne at dette er sprit som smaker granbar. 

Det finnes gin som smaker granbar, men det betyr ikke at de fleste gin smaker slik. Tilveksten av nye produsenter og gin­merker de senere år har gitt oss et vell av smaker og dufter å oppdage. I Vinmonopolets sortiment finner vi en rekke mer eller mindre fantasifulle tolkninger av hva gin kan være.

Hva er gin?

Dersom du ønsker å forstå hva gin er, finnes det mange kilder som utgir seg for å ha svaret. Et godt utgangspunkt for å etablere en forståelse rundt dette finnes som en forskrift i norsk lov, nemlig forskrift om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. Her finner vi at:

«Gin er en alkoholsterk drikk med einebær framstilt ved å aromatisere organoleptisk egnet landbruksetanol med einebær».

La oss ikke dvele ved vanskelige ord som organoleptisk og landbruksetanol. Utgangspunktet for den enorme mengden av elegante flasker, forvirrende etiketter og fantasifulle navn som utgjør gin­kategorien i dag, er kort fortalt sprit smaksatt hovedsakelig med einebær. 

Det kan da umulig være så enkelt, tenker du kanskje? Helt riktig. Selv om forskriften sier at gin er sprit smaksatt med einebær, og fortsetter med å fortelle hva det skal og ikke skal inneholde, sier det ingenting om hva det kan inneholde. Det er her den enkelte produsents fantasi og kunnskap om ulike planter og vekster kommer til sin rett.

Krydderbrennevin og tradisjon

Her i Norden har vi en lang tradisjon for krydderbrennevin. Akevitt, bitter og snaps er en naturlig del av festmåltider, hytteturer og merkedager i vår del av verden. På tross av dette har det tatt lang tid før gin har fått en plass som noe annet enn bestanddel i en gin og tonic. 

Underlig, egentlig, når man tenker over at akevitt og gin er så nært beslektet. De fleste vekstene som benyttes i akevitt, er også vanlig å bruke i gin. I utvalget vårt finner du gin smaksatt med karve og akevitt smaksatt med einebær. 

Den viktigste forskjellen mellom blank akevitt og gin er at der karve eller dill er hovedkrydder i akevitt, er det einebær som er hovedkrydder i gin. Slektskapet er altså påfallende nært og nok også en av grunnene til at gin i dag nytes i flere anledninger enn før.

Verdt å vite om akevitt

Krydderbrennevin og natur

Noe av årsaken til at slektskapet mellom gin og akevitt har blitt tydeliggjort for oss forbrukere, finner vi hos de mange nye, nordiske gin­produsentene. Produsentene som har kommet til de senere årene, vet nemlig to ting: de har ikke like store markeds­føringsbudsjetter som de store internasjonale merkevarene, ei heller har de det globale brennevinsmarkedet som sitt umiddelbare nedslagsfelt. 

Dette tvinger dem til å tenke lokalt på flere plan, og i dette ser vi springbrettet til mange av tilskuddene. Den moderne gin­produsent har koblet to elementer som ikke var til stede som en naturlig kobling før, nemlig vår hjemlige flora og krydderbrennevinet. 

Vi nordmenn sies å ha et nært forhold til naturen, og dette er i hvert fall noe jeg kjenner meg igjen i. Det er altså nærliggende å tenke at de norske brennevinsproduktene lages av mennesker som har et tilsvarende nært forhold til naturen. 

Det skinner igjennom spesielt når det er snakk om krydderbrennevin, som tar utgangspunkt i vekster vi mennesker har sanket i lange tider.

Ut i vår hage

Einer, karve, kvann, pors, lyng, mjødurt, kjørvel, ryllik, sisselrot, rognebær, blåbær, svarthyll, løvetann og malurt er alle vekster som vokser i vår egen hage, i nærmeste park eller skogholt. 

Hva skjer så når man lager et krydderbrennevin smaksatt med disse kjente vekstene? Jo, produsenten etablerer en forbindelse mellom to ting folk flest har et forhold til. Kjente dufter stiger opp fra glasset du har foran deg, og minner om skog og mark, blomstereng og sommerferie! 

Tilnærmingen mange av produsentene har valgt til det å lage gin nettopp i Norden, knytter produktene tett til stedet de lages. Denne typen gin forteller om opphavsstedet sitt på en tydeligere måte enn «organoleptisk egnet landbruksetanol». I dette ser vi også potensialet for eksport av våre hjemlige tolkninger av hva gin kan være.

I tiden framover vil det ikke overraske meg om vi ser flere norske giner på våre reiser ut i den store verden.

Hvordan lages gin?

Man kan lage gin på ulike måter, og de ulike framstillingsmåtene gir oss gin med ulike «undertitler». De mest kjente er disse:

Gin er framstilt ved å aromatisere organoleptisk egnet landbruksetanol med einebær. Destillert gin er framstilt utelukkende ved å redestillere organoleptisk egnet landbruksetanol av passende kvalitet med en opprinnelig alkoholstyrke på minst 96 volumprosent i destillasjonsapparater som tradisjonelt benyttes til gin, med einebær og andre naturlige planteprodukter, forutsatt at smaken av einebær er den mest framtredende.

Gin-stiler

London dry

London (dry) gin er en type destillert gin som er framstilt utelukkende av landbruksetanol med et metanolinnhold på høyst 5 gram per hektoliter 100 volumprosent alkohol, hvis aroma oppnås utelukkende ved redestillasjon av etanol i tradisjonelle destillasjonsapparater sammen med alle de naturlige planteråstoffene som brukes.

Det er ikke tilsatt mer søtningsmiddel enn 0,1 gram sukker per liter av ferdigproduktet eller fargestoffer, som ikke inneholder andre tilsatte ingredienser enn vann.

På tross av navnet må den ikke være laget i London. Laveste alkoholstyrke i volumprosent for gin skal være 37,5 %.

Pink gin

Pink gin var opprinnelig en blanding av aromatiske bittere og gin som ble gitt til britiske marinegaster som middel mot sjøsyke. Det var den aromatiske bitteren som var medisinen, gin ble tilsatt for å gjøre den mer lettdrikkelig.

I dag forbinder vi pink gin først og fremst med gin smaksatt med røde bær. De kommer i helt tørre utgaver og søtere utgaver med opptil 70 gram sukker pr liter

Fatlagret gin

Mange lagrer ginen på eikefat. Fatlagring tilfører som regel aroma og smak av vanilje, krydder og kanskje litt fruktighet, alt avhengig av hva slags fat som er benyttet.

Sloe gin

Dette er ikke en gin, men en likør med gin og slåpebær. Den har et alkoholinnhold på mellom 25 og 30 prosent. Slåpebær er en frukt i plommefamilien, men da en liten og ganske sur slektning. Slåpebær vokser vilt i hekker over hele England.

Sloe gin kan benyttes i for eksempel cocktailen Sloe Motion hvor sloe gin blandes med champagne eller annen musserende vin.

Økt oppmerksomhet for norske produkter

I løpet av de senere årene har vi kunnet lese i norske aviser at ulike norske brennevinsmerker gjør det stort i internasjonale konkurranser. Felles for de fleste av dem er at det er krydderbrennevin som akevitt eller gin, som regel med utstrakt bruk av norske vekster.

Dobbelt gull, leser vi. Det eneste vi nordmenn elsker mer enn gull, er jo dobbelt gull! Vinmonopolets salgstall viser en klar sammenheng mellom økt salg i Norge og utmerkelser og oppmerksomhet i utlandet.