Tilbake
FagpratSider, sake & mjød

Mjød - ein rask introduksjon

Trudde du at vikingane fann opp mjøden? Eller at mjød er ein type øl? Me avlivar nokon myter og gir deg ei innføring i mysteria til mjøden.
mjød bier vinbladet av.jpg
Foto: Getty images

Det er mange mytar rundt mjød. Vikingar og norrøn mytologi er berre nokre av ingrediensane i forteljinga om det som truleg er den første alkoholhaldige drikken i historia. Men produksjon av mjød er i dag eit seriøst handverk som krev gode råvarer og kunnskap om fermentering for å bli ordentleg bra.

Kva er mjød?

Mjød er ein eldgamal alkoholhaldig drikk, kanskje verdas eldste, og er basert på honning, vatn og gjær. 

Ei utbreidd misforståing er at mjød er ein type øl basert på honning, men dette er feil. Mjød er ein eigen drikk, og til forskjell frå øl, er den ikkje laga på korn og følgjer ein anna produksjonsteknikk. Ved produksjon av øl må kornet først maltast og meskast for at stivelsen skal gjerast om til sukker som kan gjærast. I mjød, derimot, vert råvarene nytta direkte i gjæringa. Difor har mjød meir til felles med vin og sider enn med øl.

Fakta om mjød

Alkoholprosent: Alkoholstyrka i mjød kan variera frå alt mellom 4 % til 20 %, men dei fleste ligg på rundt 10-16 %.

Serveringstemperatur: Anbefalt omkring 8-12°C.

Kalorier: Kaloriinnhaldet vil variera avhengig av alkoholprosent, sukkerinnhald og tilsettingar.

Glutenfritt: Mjød er ikkje laga på korn og innehalder dermed ikkje gluten.

Lagring av uåpnet flaske: Mjød med over 10% alkoholinnhold kan lagres uåpnet i romtemperatur. Hvis man vil lagre produktet over en lang periode er det anbefalt med jevn temperatur på 10-14°C (som med vin). 

Lagring av åpnet flaske: 

  • Mjød med over 10% alkoholinnhold uten frukttilsetning kan lagres åpnet i kjøleskap i en måned.
  • Mjød med frukttilsetning (melomel) har gjerne kortere holdbarhet.
  • Musserende mjød bør ikke lagres etter åpning.

Korleis lagar ein mjød?

Det finst mange måtar å laga mjød på der val av produksjonsmetode, ingrediensar og mengdeforhald, gjæringsprossess og ikkje minst kunnskap er sentrale element for sjølve sluttproduktet. 

For å laga mjød blander ein ut honning i kokande vatn og tilsetjer gjærnæring. Denne «musten» vert deretter kjølt ned til om lag 20° C eller riktig temperatur basert på gjærtype. Når dette er gjort, må musten luftast eller tilsetjast rein oksygen for at gjæringa skal setjast i gong.

Etter luftinga vert gjæren tilsatt. Dei påløpande 6 dagane etter at blandinga er satt til gjæring, vil mjødmakaren tilsetje ekstra gjærnæring, lufte blandinga og riste ut C02, sjekke ph-verdi og eventuelt justere den.  

Når gjæringa har nådd ønska nivå på alkoholprosent og sødme, vil mjødmakaren stabilisera gjæringa for å hindra at den byrjar å ettergjæra. Om det skal tilsetjast frukt, bær, krydder eller andre smakstilsettingar, må dette gjerast før stabiliseringa. Deretter kan mjødmakaren velje å klarne mjøden før den vert stikka om. Det betyr å ha mjøden, utan bunnfall, over på ein rein ballong eller gjæringsbøtte med gjærlås. 

Det kan vera vanskeleg å spå korleis aroma i mjød kjem til uttrykk i det ferdige produktet. Årsaka kjem av at det ikkje alltid er ein samanheng mellom aroma og smak. Til dømes kan nokre mjødar lukte lite og smake mykje, medan andre kan både lukte og smake mykje. 

Om mjød og gjær

  • Mjød har ofte liknande alkoholinnhald som vin. Det er difor ikkje uvanleg å nytta vingjær i produksjon av mjød, særleg for heimebryggarar.
  • Gjær spelar ei lita rolle for korleis ein mjød vil smaka til slutt. Kva slag ingrediensar ein nyttar, mengdeforhold og kontroll av gjæringsprosessen speler ei større rolle.  
  • Det er mogleg å spontangjæra mjød ved å blanda ut honningen i kaldt vatn og la villgjæren utfalde seg. Denne gjæringsprosessen nytta ein før kunnskapen av gjæring var kjent.
  • Då honning består av 99 % sukker og lite næring for gjæren, tilsetjer ein godt med gjærnæring.

Kva smakar mjød? 

Ei vanleg oppfatning er at mjød er fyldig og søt, kanskje like søt som honningen sjølv. Dette er ikkje tilfelle - tvert om. Sjølv om det ofte er aromaer av honning i mjød, kan den vera søt eller tørr, musserande eller stille, alkoholsterk eller alkoholsvak. Som i andre drikkar, vil restsødme (sukker som vert igjen i vinen etter at gjæringa er over) samt høg alkoholprosent bidra med fylde og kompleksitet i mjøden. 

Oppfatninga om at mjød er fyldig og søt har samanheng med at fleirtalet av tradisjonelle mjødprodusentar stort sett har laga den tradisjonelle mjøden. Denne mjød-typen kjenneteiknast av å vera søt og alkoholsterk. 

Mjød laga på honning åleine kan ofte få ein noko eindimensjonal smak. For å gi drikken eit meir komplekst smaksbilete, kan mjødmakaren nytta ulike typar honning, vassmengd og gjærtypar. I tillegg kan hen tilsetje både frukt, bær, krydder og urter som til dømes humle. Her er det berre fantasien som set grenser. 

Det gir opphav til mange ulike mjødstilar og variasjonar innanfor den vesle kategorien mjød; det er enorme forskjellar mellom ein frisk, fruktig og boblande fruktmjød på 5–6 % og ein fatlagra kryddermjød på 14–15 %.

Det er ofte lettare å få spesialingrediensar til å fungera i mjød, då utgangspunktet - honning - er enklare som bakteppe enn til dømes øl, slik at andre smakar kjem tydelegare fram. Aroma i mjød er til dels vanskeleg å føreseia når ein lagar han, og det er ikkje alltid samanheng mellom aroma og smak. Enkelte mjødar er utruleg aromatiske og smaker mykje mindre, medan andre luktar omtrent ingenting, men har veldig intens smak.

Ulike mjødstilar

  • Tradisjonell mjød (show mead): mjød laga på berre honning, gjær og vatn. Det er ofte denne stilen folk forbindar med mjød. Den har som regel alkohol på rundt 10-14% og er veldig søt i smaken. 
  • Melomel: mjød som er tilsett frukt og/eller bær. Denne stilen er blitt svært populær dei siste åra.
  • Metheglin: mjød som er tilsett urter og/eller krydder. Vert av somme mjøderier kalla for «julemjød».
  • Bochet: mjød som er laga med karamellisert honning.
  • Braggot: mjød blanda med øl. Ein slags hybrid av mjød og øl. Vert betrakta som ein ølstil i mange ølmiljø.
  • Cyser: mjød blanda med sider. Ein slags hybrid av mjød og sider.
  • Pyment: mjød blanda med vin.

Mjødens historie er eldre enn du kanskje trur

I Noreg er mjød mest kjent for å vera favorittdrikken til vikingane, men mjød har blitt laga i større omfang andre stader i verda og lengre tilbake i tid enn vikingtida. 

Det seiast at den aller første mjøden, og kanskje den aller første alkoholen i verda, vart til ved eit reint tilfelle i Afrika. Uthola trestammar med bikubar vart overflødd av monsumregnet, og det søte honningvatnet byrja å gjære.

Mjød var mest utbredt i Noregs tidlege historie og fram til omkring middelalderen, men dei eldste spora av mjødproduksjon finn me særleg i Polen og Russland der det var vanskelege forhold for vinmaking.

Tilgong på honning i vikingtida

Sjølv om kjeldematerialet er noko tynt, visar nyare forsking at det vart brygga svært lite mjød i vikingtida. Årsaka var at det var særs lite honning tilgjengeleg i Noreg då bierøkt ikkje fanst i organiserte formar. Det meste av honningen og mjøden vart importert frå utlandet gjennom handel eller plyndring.
 
Mjød vart eit kostbart luksusprodukt spara til særskilde anledningar. Vikingane drakk difor små mengder mjød, mens øl var både enklare og billegare å få tak i.

Oppsving i nyare tid

I kjølvatnet av den store interessa for handverksøl som me har sett dei siste 20 åra, er det no ei fornya interesse for vellaga mjød. Berre i USA har talet på mjøderier tidobla seg dei siste 10 åra, og heimebrygging har vorte stadig vanlegare. Det har også blitt vanleg å eksperimentere med ulike variantar og smakskombinasjonar.  

Tilgjengelegheit på polet

Du finn mjød som ei eiga varegruppe i filtreringa i nettbutikken. Alle Vinmonopol har mjød, men spesialbutikkane for øl (+ØL-butikane) har eit utvida sortiment av både øl, sider og mjød. 

Sjå kor du finn spesialbutikkane