Del inn siderene etter aroma
Det er ulike måter vi kan sortere sider på. I butikkhyllene og i nettbutikken vår sorterer vi på opprinnelsesland og underområder. Eplesorter eller produksjonsmetode er andre måter å sortere på.
Her har vi delt sideren inn i sensoriske forskjeller, først og fremst de aromatiske forskjellene. En slik inndeling er spesielt nyttig når vi skal finne riktig sider til ulike matretter.
1. Ferskt eple
- Aromaer av ferske epler eller eplemost.
- Kan ha ulike grader av sødme, fra tørr til søt.
- Se f.eks etter: Norsk sider og sidere fra sørøst i England.
Disse siderne er gjerne laget med spiseepler som utgangspunkt. For å få den rene, fruktige smaken blir det tilsatt gjær, og det brukes ståltanker med temperaturkontroll. Dette er en populær, moderne siderstil.
Til mat: aperitiff og lette retter
Oppskrift som passer til: Krabbe med ramsløk og friterte potetkurver.
- En fruktig og tørr sider er fersk og livlig, og er svært anvendelig som både aperitiff og til en mengde matretter.
- Slike sidere kan brukes både til ferske og lette retter som skalldyr eller sushi, men kan også være en fin kontrast til mer innkokt mat som lammefrikassé eller lapskaus.
- Hvis sideren har litt mer sødme kan den bli et kjølende avbrekk til sterk mat, eller akkurat søt nok til sommerens første bær eller andre desserter.
2. Bakt eple
- Mer krydret og melent eplepreg. Minner om eplemos eller bakte epler.
- Variasjon i mengden syre og sødme. Noen har også litt bitterhet og tannin.
- Se f.eks etter: sider fra Normandie, Bretagne eller sørvest i England
Bruker produsenten tradisjonelle siderepler kombinert med fatlagring, får sideren preg av modent og bakt eple sammen med noe som kan minne om te og krydder. Mange siderepler gir et merkbart bitt av tannin, og mange har litt sødme. Litt lufttilgang underveis i produksjonen eller noen gjærtyper kan også gi et melent, nesten karamellisert preg til sideren.
Til mat: julemat og ost
Oppskrift som passer til: Svinenakke av ullgris med sidersaus
- Denne siderstilen kan brukes litt om hverandre med stilen over. Allikevel kan preget av mer modent eple være ekstra godt å kombinere med mer smaksrik og krydret mat, eller den mer brune maten som julemat eller kjøttgryter.
- I Bretagne er galette bretonne en klassisk rett til sider. Det er pannekaker som gjerne er fylt med smeltet ost, skinke, spinat eller speilegg. En tørr sider med litt grep og ørlite sødme er perfekt følge til.
- De mer jordlige og dype smakene som vi for eksempel finner i soppretter, kler også aromaene fra bakt eller karamellisert eple.
- Til desserter og kaker må sideren ha mer sødme for ikke å virke skrinn og sur.
- Til ost er det også godt med sidere med litt sødme. Det blir en fin grunnsmakskontrast til det salte i osten, men også en fruktig kontrast til lagrede ostearomaer.
3. Mer enn bare frukt
- Sidere som har tydelig preg av gjæringsprosessen, med aromaer som fjøs, eddik, krydder, eller noe jordlig og flintaktig.
- Ofte er disse syrlige og tørre, og har kanskje litt ru munnfølelse.
- Se f.eks etter: sidere fra Asturias eller Baskerland i Spania.
Disse komplekse siderene minner ofte ikke så mye om ferske epler, men har aromaer fra gjær og bakterier. Denne siderstilen er den minst fruktige, og kan være utfordrende for noen. Den kan trygt anbefales hvis du er glad i surøl.
Til mat: feit makrell og blåskjell
Oppskrift som passer til: Klippfisksalat med potet
- Denne stilen passer til lagret mat, som ost og skinke.
- Kan også passe til feite og kraftige retter. Eller helt motsatt; til å understreke det friske i matretten.
- En kompleks og syrlig sider kan både være et spennende følge til feit makrell og et friskt innslag i eller til dampede blåskjell.
4. Annet enn eple
- Sødme, syre, bitterhet og munnfølelse er i stor grad preget av tilsetningen.
- Se etter sidere smakstilsatt med noe annet enn eple.
Som i ølverden er det blitt en trend å tilsette frukt eller urter til sideren. Humle, blomst, bringebær, ananas, kirsebær eller malt er noen eksempler. Det vil prege både aroma og struktur på sideren.
Til mat: aromalikhet
- Sidere i denne stilen smaker noe annet enn eple. Her er det bare fantasien som setter grenser så det blir umulig å si noe felles om mat til denne stilen.
- Tenk at sideren skal enten ha aromalikhet med maten eller være en spennende kontrast når du kobler slik sider til mat.
5. Outsideren
Issider er en sidertype som skiller seg fra alle stilene nevnt over ved at de er intenst syrlige, søte og konsentrerte. Sideren er laget på saften fra frosne epler. Metoden gir most som inneholder mindre vann, og det blir mer alkohol i den ferdige sideren.
Issider finner du i varegruppen fruktvin i nettbutikken og butikkhyllene.
Til mat: dessert
- Syre og sødme er det mest markante med disse siderne. De kan brukes på samme måte som dessertvin, for eksempel til blåmuggost.
- Veldig søte desserter vil få et realt løft med issider i glasset.
- Karamelliserte desserter og mektige sjokoladedesserter, er godt til.
