Vi ønsker deg velkommen igjen.
Saken gjaldt klage over strykning av produkt i basisutvalget. Klager gjorde gjeldende at avgjørelsen om strykning måtte settes til side fordi et konkurrerende produkt som ble rangert høyere enn klagers produkt hadde brutt reklameforbudet og hadde drevet med strategisk prissetting. Klagen førte ikke frem. Nemnda bemerket at det var en rekke forhold som kunne påvirke salget, men hensynet til likebehandling tilsa at salgsmålingen som alminnelig regel ikke kunne settes til side ut fra en skjønnsmessig vurdering av om faktorer utenfor måleperioden eller salget hadde virket inn på omsetningen. Det fulgte av nemndas praksis at eventuelle brudd på reklameforbudet ikke ga grunnlag for å sette til side salgsmålingen. Det fulgte også av praksis at Vinmonopolet som utgangspunkt ikke kunne overprøve prisfastsettelse, så lenge prisen for øvrig var meldt inn i samsvar med regelverket.
Saken gjelder klage over beslutning om strykning. Klager gjorde gjeldende at beslutningen måtte oppheves fordi det forelå usaklig forskjellsbehandling og fordi beslutningen var åpenbart urimelig fordi styringstallet ikke var justert. Klagen førte ikke frem. Nemnda bemerket at fastsettelse av styringstall hørte under Vinmonopolets forretningsmessige skjønn, og det var i dette tilfellet ikke grunnlag for å sette beslutningen til side på grunnlag av de alminnelige saklighetsnormene som gjelder for Vinmonopolets skjønnsutøvelse.
Klagen gjaldt beslutning om strykning på grunnlag av salgsmåling. Klager gjorde gjeldende at vareplasseringen i butikker var utslag av usaklig forskjellsbehandling. Klagen førte ikke frem. Nemnda fant at det ikke var sannsynliggjort at vareplasseringen i måleperioden hadde ført til usaklig forskjellsbehandling av produktene i måleperioden.
Saken gjelder klage over innkjøpsbeslutning i anbudskonkurranse. Klagers produkt ble ikke kjøpt inn til tross for at det var høyest rangert i den sensoriske prøven. Klager gjorde gjeldende at det burde vært gjennomført forhandlinger slik at klager hadde fått mulighet til å justere prisen. Klagen førte ikke frem. Nemnda bemerket at Vinmonopolet hadde adgang til å oppta forhandlinger, men bestemmelser om forhandlinger i innkjøpsreglementet ga ingen generell plikt til å gjøre dette. Spørsmålet om det burde gjennomføres forhandlinger hører som utgangspunkt til det forretningsmessige skjønnet som ikke kan prøves av nemnda. Nemnda kom til at Vinmonopolet hadde gjort en saklig vurdering av om det burde gjennomføres forhandlinger.
Saken gjelder klage over beslutning om å nekte overføring fra testutvalget til basisutvalget. Klager gjorde gjeldende at nektelsen måtte oppheves fordi klager konkurrerte mot produkter som hadde merking mv. i strid med vinforskriften. Klagen førte ikke frem. Nemnda bemerket at Vinmonopolets praksis med å vurdere omtvistede produkter opp mot vinforskriftens krav, å pålegge retting og å suspendere fra rangeringen så lenge det foreligger usikkerhet, i tilstrekkelig grad ivaretok kravet om likebehandling som følger av innkjøpsforskriften.
Saken gjaldt klage fra konkurrent over pålegg om endring av etikett slik at opplysningene på etiketten samsvarte med betegnelsen som var brukt i listeføring, og tillatelse til å selge ut restbeholdning med feilmerkede varer. Beslutningen ble påklaget av en konkurrent. Nemnda kom under tvil til at det forelå rettslig klageinteresse. Klagen førte ikke frem. Instruksen om retting av feil, og tillatelsen til å selge ut restbeholdningen var ikke i strid med kravet om likebehandling.
Klagen gjaldt beslutning om strykning av produkt på grunnlag av salgsmåling i perioden september 2019 - februar 2020. Klager gjorde gjeldende at segmentendringer først kunne få virkning for måleperioden fra mars 2020, og at styringstallet burde vært justert. Klager anførte også at målingen - for å unngå konkurransevridning - ikke kunne inkludere omsetning i januar og februar 2020 fordi reiserestriksjoner mv. som følge av spredningen av Covid-19-viruset hadde vanskeliggjort vanlig informasjonskampanje for noen grossister. Klagen førte ikke frem. Nemnda fant ikke grunnlag for å sette til side den skjønnsmessige justeringen av styringstallet. Måling og overføring mellom segmenter var for øvrig gjort i samsvar med innkjøpsforskriften og innkjøpsreglementet. Følgene av reiserestriksjoner mv. hadde ikke hatt virkning for varetilgjengelighet. Eventuelle utfordringer knyttet til lovlige informasjonstiltak mv. kunne da ikke gi grunnlag for å sette til side salgsmålingen.
Produktet El Copero ble strøket fra basisutvalget etter endt måleperiode i produktgruppen Rødvin mellom 9 og 45 g sukker segment 2. Klagers produkt ble rangert som nr. 8 i en gruppe som hadde styringstall 7. Et annet produkt - Yvon Mau merlot - hadde endret sukkerverdi og blitt overført til samme produktgruppe som klagers produkt.Klager gjorde blant annet gjeldende at når Vinmonopolet i 6 måneder hadde kjent til at produktet skulle bytte gruppe, burde det vært gjort en særlig vurdering av om styringstallet burde justeres, og at forskjelle i salg var så vidt liten at det vanskelig kunne sies at det var forskjell i etterspørsel etter produktene. Klagen førte ikke frem.
Klagen gjaldt strykning av produkt. Klageren gjorde gjeldende at det var en feil at Vinmonopolet ikke opplyste om at et produkt som inngikk i salgsmålingen var ilagt en administrativ karantene med tilbakevirkende kraft. Nemnda kom til at strykningen måtte settes til side. Ordningen med administrativ karantene var et skjønnsmessig element som stilte særlige krav til etterprøvbarhet og klarhet. I dette tilfellet hadde et produkt i deler av måleperioden vært et nytt produkt uten at salgsmålingene frem til april 2018 opplyste om at det skulle gjelde karantene. Dette skapte en usikkerhet om opplysningene i salgsmålingene som ikke var i samsvar med formålet med innkjøpsregelverket eller ordningen med salgsmåling.
Klagen gjaldt beslutning om at klagers produkt ikke lenger skulle distribueres i butikker i kategori 3. Klagen førte ikke frem. Vinmonopolet har gjort en vurdering av behovet for sortimentsjustering innenfor rammen av innkjøpsforskriften.
Saken gjelder klage over strykning av produkt. Klager anførte at Vinmonopolet hadde utøvd et urimelig skjønn ved at styringstallet for vodka i prissegment 2 ikke ble utvidet. Det ble særlig vist til at utviklingen i salget av vodka og til saksforholdet i sak 3/2014. Klagen førte ikke frem. Nemnda viste til at fastsettelse og endring av styringstall hørte under Vinmonopolets skjønn, og det var ikke grunnlag for å sette til side den konkrete skjønnsutøvelsen som klart urimelig eller basert på utenforliggende hensyn.
Saken gjaldt klage over beslutning om at tilbud ikke skulle gå videre til prøving i sensorisk prøveinstans. Vinmonopolet hadde i anbudsinnbydelse presisert at det i tilfeller med flere tilbud fra samme produsent, bare var det rimeligste som ville gå videre til prøving i sensorisk prøveinstans. Det innkom to tilbud med vin fra produsenten Christine Dupuy, og klagers tilbud gikk ikke til prøving i sensorisk prøveinstans. Klager gjorde gjeldende at det konkurrerende, rimeligste tilbudet ikke var reelt, og at det måtte være tale om en vin fremskaffet gjennom mellomledd. Klagen førte ikke frem. Nemnda bemerket at Vinmonopolet som klar hovedregel måtte bygge på opplysningene i tilbudet, og legge til grunn at det var reelle tilbud. Hvorvidt den andre leverandøren ville være i stand til å levere, var et forhold mellom Vinmonopolet og leverandøren, og kunne i dette tilfellet ikke gi grunnlag for å avvise tilbudet. Merknader om Vinmonopolets plikt til å innhente ytterligere opplysninger.
Saken gjaldt klage over strykning av produkt i basisutvalget. Klager anførte at utsolgtgraden hadde vært for høy i måleperioden, blant annet fordi bestillingspunkt ikke tok hensyn til at det var tale om lansering av nytt produkt. Klagen førte ikke frem. Nemnda kom til at det ikke var usaklig forskjellsbehandling å anvende bestillingsrutinene som gjaldt for segmentet også for klagers produkt, selv om det i to måneder hadde en høy utsolgtgrad.
Saken gjaldt klage over beslutning om avslutning av listeføring av produkt under henvisning til at produktet som var lansert i testutvalget var et annet enn det som var forhåndspåmeldt. Klager anførte at det var tale om endring av en stavefeil i navnet, uten endring av produkt. Dette førte ikke frem. Nemnda fant på grunnlag av korrespondansen at det forhåndspåmeldte produktet var vin fra Nosio S.p.a. Endringen som ble gjort var ikke endring av en skrivefeil, men endring til et produkt levert av Nosio AS. Dette var i strid med betingelsene for listeføring, og det var da ikke grunnlag for å sette til side beslutningen om avslutning av listeføring.
Saken gjaldt klage over beslutning om strykning av produkt. Vinmonopolet anførte at klagen måtte avvises på grunn av oversittelse av klagefrist, men dette førte ikke frem. Klagen var rettidig. Klager anførte at styringstallet ikke burde vært nedjustert, og at adgang til å nedjustere prisen ved konkurrerende tilbud fra annen grossist førte til konkurransevridning som var medvirkende årsak til at klagers produkt ble rangert utenfor styringstallet. Klagen førte ikke frem. Vinmonopolet hadde anvendt den alminnelige metoden for justering av styringstallet, og det var ikke grunnlag for å sette til side det forretningsmessige skjønnet. Endring av pris på det konkurrerende produktet var observerbar fra 12. november 2018, og frist for justering av pris var 12. januar 2019. Klager hadde derfor hatt mulighet for å justere pris på produktet før måleperioden som ga grunnlag for strykning.
Saken gjaldt klage over strykning av produkt i basisutvalget. Klager anførte at utsolgtgraden ved to butikker hadde vært for høy i måleperioden, og at målingen derfor ikke kunne gi grunnlag for strykning når differansen mellom produktene som ble rangert innenfor og utenfor styringstallet var på 12 liter/4 enheter. Klagen førte ikke frem. Nemnda bemerket at reglene om strykning er absolutte og objektive. Det kunne ikke stilles krav om at butikkene skulle ha komplett varetilgjengelighet. Det kunne ikke legges til grunn at utsolgtgradene var en følge av feil eller forsømmelse fra Vinmonopolets side, eller at de bestillingspunkter som var satt førte til usaklig forskjellsbehandling eller var klart urimelig.
Saken gjaldt klage over Vinmonopolets beslutning om strykning av produkt i basisutvalget. Klagers anførsel om utsolgtgrad var for høy fordi butikkene selvforskyldt hadde skapt utsolgtgraden første ikke fram.
Saka gjaldt klage over vedtak om å slette produkt frå basisutvalet. Klagar hevda at måleperioden måtte endrast på grunn av leveringsproblem som følje av maskinhavari på tapperiet. Klaga førte ikke fram. Maskinhavariet ga ikke grunnlag for å endre måleperioden i medhald av innkjøpsreglementet punkt 3.1. tredje ledd.
Saken gjaldt heving av kjøp. Klager gjorde gjeldende at grossisten som følge av en misforståelse fra produsentens side hadde oppgitt «Vini Caccin» som tilvirker av vinen som skulle leveres, mens det korrekte skulle være «Vini caccin/Vallebelbo». Klager gjorde gjeldende at det ikke var grunnlag for heving fordi produktet fra tilvirker Vallebelbo oppfylte alle kravene i anbudsinnbydelsen, og var identisk med produktet som var i salg i butikk. Nemnda kom til at Vinmonopolet hadde sannsynliggjort at produktet som ble levert til butikk var et annet enn det som var oppgitt i tilbudet og som var levert til prøving i sensorisk prøveinstans.
Saken gjaldt beslutning om strykning av produkt fra basisutvalget. Klager gjorde gjeldende at det var sannsynlig at distribusjon av produktet var lavere enn den skulle være fordi produktet hadde vært utsolgt i deler av måleperioden. Dette var en følge av at overgang fra tapping på 0,5 til tapping på 0,33 literflasker tok tid og at Vinmonopolet ikke fikk beskjed så snart ny flaskestørrelse fra tilgjengelig for bestilling og salg. Klagenemnda kom til at det ikke var grunnlag for å oppheve beslutningen.
Saken gjaldt klage over beslutning om sortimentsjustering hvor produktet Koskenkorva Peach ble flyttet fra kategori 3 til kategori 4. Klagen førte ikke fram. Nemnda bemerket at det hørte under Vinmonopolets forretningsmessige skjønn å fastsette sortiment. Nemnda kunne ikke se at anvendelsen av den fastsatte metoden for sortimentsjustering førte til en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling.
Saken gjaldt vedtak om strykning av produkt i basisutvalget. Klager gjorde gjeldende at fastsettelse av styringstall var påvirket av at et konkurrerende produkt med urette var plassert i samme segment som klagers produkt. Det ble anført at endringen av styringstallet og resultatet av salgsmålingene ikke ga tilstrekkelig forutberegnelighet for om produktet var i en utsatt posisjon. Vinmonopolet påstod prinsipalt at klagen måtte avvises som for sent fremsatt. Påstand om avvisning ikke tatt til følge under henvisning til den forutgående korrespondansen mellom klager og Vinmonopolet før klager etter fristens utløp formelt bekreftet at vedtaket ble påklaget. Nemnda kom til at klagen ikke kunne føre fram. Fastsettelse av styringstall hører under Vinmonopolets skjønn, og dette kan som utgangspunkt ikke prøves av nemnda. Det var i dette tilfeller ikke grunnlag for å sette til side skjønnsutøvelsen på grunn av usaklig eller urimelig forskjellsbehandling.
Saken gjaldt klage over Vinmonopolets vurdering av tilbud som innkom i anbudskonkurranse. Klager gjorde gjeldende at Vinmonopolet skulle lagt større vekt på at klagers produkt hadde best kvalitet. Klagen førte ikke fram. Nemnda bemerket at det var adgang til å legge avgjørende vekt på pris når hovedmålgruppen var den prisbevisste og det ikke var en betydelig forskjell i pris.
Saken gjaldt klage over Vinmonopolets beslutning om strykning av produkt i basisutvalget. Klagers anførsel om at utsolgtgrad var for høy fordi butikkene selvforskyldt hadde skapt utsolgtgraden førte ikke frem. Nemnda bemerket at en utsolgtsituasjon i seg selvikke uten videre ga grunnlag for å sette til side en avgjørelse om strykning. Det var ikke påvist forhold som ga grunnlag for å sette til side den skjønnsmessige vurderingen av bestillingspunkt.
Saken gjaldt klage over segmentinndeling og vareplassering for produktgruppen musserende vin, rosé ≥ 12 g sukker per liter. Nemnda kom til at det ikke var grunnlag for å sette til side avgjørelsen om strykning av produktet. Fastsettelsen av produktgruppene og vareplasseringen i butikk hørte under Vinmonopolets forretningsmessige skjønn. Gruppeinndelingen og vareplasseringen var ikke klart urimelig, og kunne heller ikke settes til side på annet grunnlag.
Saken gjaldt klage over avgjørelse om strykning av produkt. Klager anførte at Vinmonopolets anbudspraksis med lansering av flere produkter i produktgruppen førte til at innmeldte priser ikke var i samsvar med reelle priser og til at champagner i det norske markedet ble solgt til under produksjonskostnad. Klagen førte ikke frem. Nemnda kom til at det ikke var påvist feil ved salgsmålingen som ga grunnlag for å sette til side beslutningen om strykning.
Saken gjaldt klage over avvisning av tilbud fordi det var avvik mellom alkoholprosent oppgitt i tilbudet og alkoholprosent oppgitt på tilbudsprøven. Klagen førte ikke frem. Etter innkjøpsreglementet punkt 2.3 og anbudsinnbydelsen hadde Vinmonopolet adgang til å avvise tilbud som ikke var i samsvar med kravene i anbudsinnbydelsen. Nemnda bemerket at Vinmonopolet i anbudsinnbydelsen ikke på grunnlag av et generelt og uspesifisert forbehold kunne sette til siden plikten til å foreta en skjønnsmessig vurdering av om tilbudet måtte avvises. Nemnda kom under tvil til at Vinmonopolet i dette tilfellet hadde adgang til å avvise tilbudet og hadde gjort en konkret vurdering.
Saken gjaldt klage over beslutning om å avlyse anbudskonkurranse i en situasjon hvor det bare forelå ett tilbud, og dette tilbudet hadde en pris som var høyere enn markedspris på produktet. Klagenemnda kom til at Vinmonopolet hadde saklig grunn til å forkaste tilbudet fra klager og avlyse konkurransen.
Saken gjaldt klage over Vinmonopolets vurdering av tilbud i en anbudskonkurranse. Klageren mente Vinmonopolet hadde bygget på en uriktig tolkning av innkjøpsforskriften
Saken gjaldt klage over strykning av et produkt fra basisutvalget. Klager anførte at produktet ikke hadde hatt tilstrekkelig varetilgjengelighet i måleperioden fordi flere butikker som inngikk i målegrunnlaget hadde hatt en tilgjengelighet under Vinmonopolets målsetting om 96 %. Klagenemnda kom til at verken den generelle tilgjengeligheten eller de individuelle variasjonene i tilgjengelighetsgrad ga grunnlag for å underkjenne beslutningen om strykning.
Saken gjaldt klage over at to tilbud ikke gikk videre til prøving i sensorisk prøveinstans (SPI). Klager anførte at beslutningen om å ikke overføre produktene til SPI etter anbudskonkurranse med «skriftlig tilbud med prøving» førte til usaklig forskjellsbehandling. Det ble også anført at anbudsformen «skriftlig tilbud med prøving» måtte fjernes. Klagen førte ikke frem.
Saken gjaldt klage over beslutning om ikke å overføre produktet Contino Reserva til basisutvalget. Produktet hadde som utgangspunkt solgt tilstrekkelig i måleperioden november 2016 til april 2017 til å kvalifisere til basisutvalget. Vinmonopolet besluttet å stryke 900 liter fra salgsmålingen. Strykningen var begrunnet med at det utfra opplysninger i en vinreportasje i Dagens Næringsliv fremgikk at 2009-årgangen som ble listeført i mars og april 2017 var vin av en annen kvalitet enn det som ellers ble tilbudt som Contino Reserva. Klagenemnda kom til at det ikke var grunnlag for å korrigere salgsmålingen på grunn av redaksjonell omtale i en vinreportasje og tok klagen til følge.
Klagenemnda traff 24. oktober 2017 avgjørelse hvor Vinmonopolets besluting om ikke å overprøve produktet Contino Reserva ble opphevet. Vinmonopolet begjærte omgjøring av vedtaket fordi nemnda hadde lagt til grunn at Vinmonopolet ikke anførte at det forelå brudd på de generelle innkjøpsbetingelsene punkt 5.1. Begjæringen om omgjøring ble ikke tatt til følge.