Vi ønsker deg velkommen igjen.
Her er avgjørelser fra klagenemnda de siste tre år.
Saken gjaldt klage over strykning av produkt i basisutvalget. Klager gjorde gjeldende at avgjørelsen om strykning måtte settes til side fordi et konkurrerende produkt som ble rangert høyere enn klagers produkt hadde brutt reklameforbudet og hadde drevet med strategisk prissetting. Klagen førte ikke frem. Nemnda bemerket at det var en rekke forhold som kunne påvirke salget, men hensynet til likebehandling tilsa at salgsmålingen som alminnelig regel ikke kunne settes til side ut fra en skjønnsmessig vurdering av om faktorer utenfor måleperioden eller salget hadde virket inn på omsetningen. Det fulgte av nemndas praksis at eventuelle brudd på reklameforbudet ikke ga grunnlag for å sette til side salgsmålingen. Det fulgte også av praksis at Vinmonopolet som utgangspunkt ikke kunne overprøve prisfastsettelse, så lenge prisen for øvrig var meldt inn i samsvar med regelverket.
Saken gjelder klage over beslutning om strykning. Klager gjorde gjeldende at beslutningen måtte oppheves fordi det forelå usaklig forskjellsbehandling og fordi beslutningen var åpenbart urimelig fordi styringstallet ikke var justert. Klagen førte ikke frem. Nemnda bemerket at fastsettelse av styringstall hørte under Vinmonopolets forretningsmessige skjønn, og det var i dette tilfellet ikke grunnlag for å sette beslutningen til side på grunnlag av de alminnelige saklighetsnormene som gjelder for Vinmonopolets skjønnsutøvelse.
Klagen gjaldt beslutning om strykning på grunnlag av salgsmåling. Klager gjorde gjeldende at vareplasseringen i butikker var utslag av usaklig forskjellsbehandling. Klagen førte ikke frem. Nemnda fant at det ikke var sannsynliggjort at vareplasseringen i måleperioden hadde ført til usaklig forskjellsbehandling av produktene i måleperioden.
Saken gjelder klage over innkjøpsbeslutning i anbudskonkurranse. Klagers produkt ble ikke kjøpt inn til tross for at det var høyest rangert i den sensoriske prøven. Klager gjorde gjeldende at det burde vært gjennomført forhandlinger slik at klager hadde fått mulighet til å justere prisen. Klagen førte ikke frem. Nemnda bemerket at Vinmonopolet hadde adgang til å oppta forhandlinger, men bestemmelser om forhandlinger i innkjøpsreglementet ga ingen generell plikt til å gjøre dette. Spørsmålet om det burde gjennomføres forhandlinger hører som utgangspunkt til det forretningsmessige skjønnet som ikke kan prøves av nemnda. Nemnda kom til at Vinmonopolet hadde gjort en saklig vurdering av om det burde gjennomføres forhandlinger.
Saken gjelder klage over beslutning om å nekte overføring fra testutvalget til basisutvalget. Klager gjorde gjeldende at nektelsen måtte oppheves fordi klager konkurrerte mot produkter som hadde merking mv. i strid med vinforskriften. Klagen førte ikke frem. Nemnda bemerket at Vinmonopolets praksis med å vurdere omtvistede produkter opp mot vinforskriftens krav, å pålegge retting og å suspendere fra rangeringen så lenge det foreligger usikkerhet, i tilstrekkelig grad ivaretok kravet om likebehandling som følger av innkjøpsforskriften.
Saken gjaldt klage fra konkurrent over pålegg om endring av etikett slik at opplysningene på etiketten samsvarte med betegnelsen som var brukt i listeføring, og tillatelse til å selge ut restbeholdning med feilmerkede varer. Beslutningen ble påklaget av en konkurrent. Nemnda kom under tvil til at det forelå rettslig klageinteresse. Klagen førte ikke frem. Instruksen om retting av feil, og tillatelsen til å selge ut restbeholdningen var ikke i strid med kravet om likebehandling.
Klagen gjaldt beslutning om strykning av produkt på grunnlag av salgsmåling i perioden september 2019 - februar 2020. Klager gjorde gjeldende at segmentendringer først kunne få virkning for måleperioden fra mars 2020, og at styringstallet burde vært justert. Klager anførte også at målingen - for å unngå konkurransevridning - ikke kunne inkludere omsetning i januar og februar 2020 fordi reiserestriksjoner mv. som følge av spredningen av Covid-19-viruset hadde vanskeliggjort vanlig informasjonskampanje for noen grossister. Klagen førte ikke frem. Nemnda fant ikke grunnlag for å sette til side den skjønnsmessige justeringen av styringstallet. Måling og overføring mellom segmenter var for øvrig gjort i samsvar med innkjøpsforskriften og innkjøpsreglementet. Følgene av reiserestriksjoner mv. hadde ikke hatt virkning for varetilgjengelighet. Eventuelle utfordringer knyttet til lovlige informasjonstiltak mv. kunne da ikke gi grunnlag for å sette til side salgsmålingen.
Saken gjaldt klage over at to tilbud ikke gikk videre til prøving i sensorisk prøveinstans (SPI). Klager anførte at beslutningen om å ikke overføre produktene til SPI etter anbudskonkurranse med «skriftlig tilbud med prøving» førte til usaklig forskjellsbehandling. Det ble også anført at anbudsformen «skriftlig tilbud med prøving» måtte fjernes. Klagen førte ikke frem.
Saken gjaldt klage over beslutning om ikke å overføre produktet Contino Reserva til basisutvalget. Produktet hadde som utgangspunkt solgt tilstrekkelig i måleperioden november 2016 til april 2017 til å kvalifisere til basisutvalget. Vinmonopolet besluttet å stryke 900 liter fra salgsmålingen. Strykningen var begrunnet med at det utfra opplysninger i en vinreportasje i Dagens Næringsliv fremgikk at 2009-årgangen som ble listeført i mars og april 2017 var vin av en annen kvalitet enn det som ellers ble tilbudt som Contino Reserva. Klagenemnda kom til at det ikke var grunnlag for å korrigere salgsmålingen på grunn av redaksjonell omtale i en vinreportasje og tok klagen til følge.