Sak 1 2022 (California House AS)
Saken gjaldt klage over avslutning av salg av produkt fordi druene brukt til fremstilling av årgang 2020 var fra et annet område (sub-appellasjon) enn det som var brukt til fremstilling av årgang 2019, som var blitt lansert i basisutvalget. Klager gjorde gjeldende at endringen var i samsvar med det tilbudte og innkjøpte produkt fordi konseptet for produktet var at sub-appellasjonen kunne variere fra årgang til årgang, men var innenfor samme generiske druetype. Klagen førte ikke frem.
Etter innkjøpsbetingelsene punkt 5.1 tredje ledd kan det ikke gjøres endringer i produktets «klassifisering, sammensetning, kvalitet, stil og lignende som endrer produktet til et annet enn det som er innkjøpt». Plikten til å melde og få godkjent endringer gjelder endringer i sammensetning, kvalitet, stil og lignende «utover hva som er normalt etter produktets karakter». Forbeholdet tar i første rekke sikte på alminnelige variasjoner knyttet til samme produkt, for eksempel ved at druer med samme opprinnelse kan gi variasjoner fra årgang til årgang. Nemnda la ved tolkningen vekt på hensynet til likebehandling mellom leverandørene. En etikett kunne ikke gi grossisten fri adgang til å endre vinens innhold ved å bruke druer fra andre sub-appellasjoner enn det som var oppgitt på etiketten i 2019. Etter nemndas vurdering var det tale om endring av sammensetning, kvalitet og stil sammenlignet med det tilbudte produktet. Klagers ønske om å kunne endre produkter ved å bruke druer med annen opprinnelse enn det som ble brukt for årgang 2019, var derfor ikke forenlig med innkjøpsbetingelsene eller innkjøpsordningen hvor produkter skal konkurrere om å kvalifisere for overføring til basisutvalget. Hensynet til likebehandling tilsa at det heller ikke kunne være avgjørende om utformingen.
Sak2 2022 (Heyday Wines AS)
Saken gjaldt klage over beslutning om å sperre et produkt fra bestillingsutvalget på grunn av endringer i druesammensetning ved overgang fra årgang 2016 til 2017. Endringen i druesammensetningen var begrunnet med at klimaendringene gjorde at sammensetningen måtte tilpasses slik at vinens karakter ikke ble endret. Klager gjorde gjeldende at beslutningen var ugyldig fordi endringen i druesammensetning ikke stred mot innkjøpsbetingelsene punkt 5.1, det forelå brudd på veiledningsplikten og Vinmonopolets beslutning ikke hadde hjemmel i innkjøpsbetingelsene. Klagen førte ikke frem.
Etter nemndas vurdering hadde Vinmonopolet gjort en konkret vurdering innenfor rammen av et forretningsmessig skjønn av om endringen kunne tillates. Det var saklig å vektlegge at det var tale om en tilnærmet full utskiftning av druesammensetningen. Vinmonopolet hadde videre informert om hvordan klager kunne ivareta interessene når endringen ble nektet, og hadde derfor oppfylt veiledningsplikten. Når endringen var utenfor det som kunne tillates etter punkt 5.1, fulgte det av sammenhengen i reglene at produktet korrekt var sperret for innkjøp til det ble levert årgang med druesammensetning som kunne aksepteres.
Sak 03/2022 (Vinissimo AS)
Saken gjaldt klage over nektelse av lansering i testutvalg som følge av endring av opplysninger på etikett. Klager anførte at nektelsen utgjorde usaklig forskjellsbehandling. Klagen førte ikke frem.
Etter Vinmonopolets praksis kunne navne- og designendringer tillates, med mindre endringen gjorde det til et annet produkt. I dette tilfellet var det lagt vekt på at endringen knyttet an til et varemerke brukt for andre produkter.
Sak 04/2022 (Gavin AS)
Saken gjaldt klage over Vinmonopolets avgjørelse om å heve avtale om kjøp av to produkter. Hevingen var begrunnet med at det var gitt uriktige opplysninger om tilvirker i tilbudet. Klager anførte at vilkårene for heving ikke var oppfylt, og viste blant annet til at Vinmonopolet burde ha avdekket feilen, ha varslet klager tidligere og gitt mulighet til retting. Klagen førte ikke frem. Nemnda bemerket at Vinmonopolet ut fra hensynet til likebehandling og anbudsordningen kunne ha både rett og plikt til å heve avtalen ved vesentlig mislighold. Det var klager som hadde ansvaret for å sikre at opplysningene i tilbudene var korrekte. Dersom Vinmonopolet hadde oppdaget de uriktige opplysningene før avtalen ble inngått, skulle tilbudet vært avvist. Dette var et vesentlig mislighold som ga Vinmonopolet plikt til å heve avtalen. Det var ikke grunnlag for å begrense hevingen til innkjøpet av det ene produktet.
Sak 05/2022 (Grape Company AS)
Saken gjaldt klage over strykning av produkt. Klager anførte at nedjustering av styringstall førte til usaklig forskjellsbehandling fordi det i andre produktgrupper var større forskjell mellom de to siste produktene innenfor styringstallet enn i klagers produktgruppe. I tillegg ved innslagspunktet for klagers produkt i gruppen halvtørre rødviner høyere enn for produktgruppen tørre rødviner, til tross for at det var større etterspørsel i klagers produktgruppe. Nedjusteringen ble i tillegg gjort i en gruppe som allerede var begrenset i antall varelinjer. Klagen førte ikke frem. Vinmonopolet hadde ved justeringen bygget på en vinfaglig vurdering om at produktene i segmentet var homogene med lite stilvariasjon og bredde. Det var også lagt vekt på den generelle utviklingen i omsetningen av produkter i denne gruppen. Dette var saklige hensyn, og nemnda kunne ikke prøve den skjønnsmessige vurderingen av dette. Inndelingen i segmenter var regulert i vinforskriften. Utgangspunktet for vurderingen av innslagspunktet var det enkelte segmentet, men dette var ett av flere momenter i en bred vurdering. Det var da ikke usaklig forskjellsbehandling at det i andre segmenter var større avstand i omsetning mellom de to produktene som ble rangert nederst innenfor styringstallet.
