Garnacha - eller Grenache om du vil

Garnacha er en gammel druesort og har gjennomgått flere mutasjoner, inkludert fargemutasjoner (grenache blanc, grenache gris). Utenfor Spania er druen kjent under mange navn, der det mest kjente er Grenache i Frankrike (som også er navnet brukt i mange andre land som USA og Australia). I Italia går den under navnet Cannonau (Sardinia) og Tocai Rosso (Veneto).

Andre varianter av navnet er Garnachia, Garnatxa, Garnaxa, Alicante og Vernaccia nera.

Spansk-italiensk

Selv om de fleste nok tenker på Grenache som en fransk drue, så er druen ansett å være av spansk opprinnelse, og trolig fra Aragon i Nord-øst, Tinta Aragonéz – altså «Rød fra Aragon».

Området var tidligere et selvstendig kongedømme som bestod av Catalonia, Valencia, Mallorca og de andre baleariske øyene. Veien er da ikke lang til Sør-Frankrike, Korsika og Sardinia - andre steder som er kjent for Grenache. 

Sardinia var en spansk koloni fra 1479-1720 og øya har sterke kulturelle og kommersielle bånd med Spania. Skriftlige referanser til Cannonau og Garnacha oppstår på samme tid, så det er vanskelig å fastslå hva som var først. Men både tinta, blanca og roja (gris) er å finne i Spania, men ikke på Sardinia.

Garnacha Tinta / Grenache Noir

Blå drue som knopper tidlig, men modner sent, den trenger derfor forholdsvis varmt klima. Potensielt mye sukker i druen, som igjen gir høy alkohol. Tynt skall som gir forholdsvis lyse viner og moderat med tannin. Lav til moderat friskhet. Beskjæres som buskplanter som må plukkes for hånd. Den har sterk stamme som står av seg selv og den tåler tørke godt.

Hva smaker den?

Smaker av modne og sylta jordbær med hint av kanel, appelsin og søt lakris, men kan ha mer fersk fruktighet som minner om mørke bær og topptoner av blomst og urter. Fyldig med middels tannin og friskhet.

Typiske vinstiler: Fyldig og saftig eller krydret og sødmefull

Grenache - en hot Pinot?

Nå er det ikke nødvendigvis bare en fordel å bli sammenliknet med Pinot noir. Lista er høy, og vin fra varmt klima har som regel nærmest de motsatte kvalitetene av det en god Pinot noir har. Bedre da å være seg selv med sine egenskaper og fortrinn. Men sammenlikningen er allerede gjort, og hvis man ikke er en komplett purist, men lar nåde gå for rett eller bare løfter blikket og tenker mer metaforisk, kan det gi et nytt perspektiv på druen. Og likheter er det.

Både Grenache og Pinot noir har tynt skall som gir lite farge og tannin. Mosten er for begge sårbar for oksidasjon og begge druene tåler ikke mye eik. Grenache kan som Pinot noir vise interessante forskjeller i smak og aroma basert på jordsmonnet den vokser i. Gjæring med bruk av druer som ikke er avstilket eller kun delvis er avstilket, såkalt helklasegjæring kjent fra Beaujolais, er en stor trend for både Pinot noir og Grenache. Metoden kan tilføre nødvendig tannin til godt moden frukt, fremme en lysere og lettere fruktighet, men også gi dybde og kompleksitet til vinen.

Noen klare forskjeller er at Grenache trenger lang tid for å bli moden og derfor er klart best egnet i varmt klima. Dette gir høy alkohol og moderat med syre i vinen. Dette kan man forsøke å justere ved høste tidlig, men prisen kan fort bli grovere tannin. Bedre da med relativt kjøligere voksesteder, eksempelvis høytliggende vinmarker, som stagger noe av sukkermodningen.

Grenache kan være noe mer velpigmentert enn Pinot. Mørk, dyp farge har som tunge flasker vært assosiert med kvalitet. I Burgund var det tidligere vanlig praksis og ekstraherer lenge for å trekke ut maksimalt med farge, og enkelte tydde til lyssky metoder som å blande inn andre mer fargesterke druer. I dag trenger man ikke å skamme seg over å lage lett og lys rødvin. det er blitt en foretrukken kvalitet og stil for mange. For lang ekstraksjon gir ikke bare mer farge, det kan også gjøre vinen ubalansert med grov tannin og for kompakt frukt- Å kjenne på munnfølelsen vinen gir er som alltid en god kvalitetssjekk.

Blandingsviner

Grenache er en av de mest plantede druesortene i verden (den nest mest plantede blå druen i Frankrike og den tredje mest plantede blå druen i Spania). Noe av grunnen er nok at den trives i varmt og tørt klima, og med økende temperaturer vil den nok holde fast på sin posisjon. Men selv med dens popularitet er det sjelden Grenache vises på etiketten.

I Sør-Frankrike blir den ofte blandet med Syrah og Mourvedre, en drueblanding som ofte kalles GSM. I Spania blandes den ofte med Tempranillo, Cariñena/Mazuelo (Carignan) og Graciano.

Nye verden er eldst

Sør-Afrika

I Sør-Afrika har Grenache som de fleste andre druer under apartheid-perioden en fortid som volum-drue. Her skulle det lages mye billig vin med høy alkohol eller rett og slett brandy. Grenache ble sammen med Cinsault tidligere hyppig brukt i en blandingsvin med det sikkert en gang velklingende navnet Cape Chianti. Men som i dag nok skurrer i ørene på merkevarebevisste italienere og EU-byråkrater i enheten for beskyttet geografisk opprinnelse.  

Det er i de varme, tørre innlandsområdene i Swartland hvor Grenache trives spesielt godt.

Australia

I Barossa Valley i Australia finnes det en vinplante fra 1848. Dette er verdens eldste Grenache som fortsatt bærer frukt. Det var tyske immigranter som brakte Grenache til Australia på 1850-tallet. Druene skulle brukes til å lage vin av typen portvin. Det er i varme områder som Barossa og McLaren Vale hvor vi finner mest av disse gamle vinstokkene. Vinene som lages er fra fyldige og massive, til nyanserte og delikate i Pinot-stil, eller en mer krydret retning.

På 1980-tallet var det overproduksjon av druer i Australia og myndighetene betalte bøndene for å røske opp uproduktive drueplanter. Mange av landets over 100 år gamle vinstokker forsvant. I 2009 ble Barossa Old Vine Charter stiftet for å bevare og vedlikeholde de gamle vinstokkene som er igjen. 

Garnacha blanca/Grenache blanc

Grønn drue som knopper noe senere og modner noe tidligere enn Grenache Noir. 

Kan gi store, fete og rike hvitviner med smak av moden grønn og gul frukt, blomst og honning. I enkle viner blir de fort nøytrale og amyliske med smak av pære. Kan få ganske høy alkohol. Kan opptre i endrueviner, men liker også å blandes med andre, gjerne friskere druetyper.

Spania

Garnacha blanca (Garnatxa blanca i Catalonia) er mindre kjent enn de andre mer aromatiske spanske hvitvinsdruene som bla. Albariño og Verdejo. Druen hadde tidligere et dårlig rykte i form av å gi høy alkohol og lav syre og viner som lett oksiderte. Produsenter plukker nå tidligere for høyere friskhet, noen oksiderer mosten før fermentering for bedre beskyttelse mot oksygen på et senere tidspunkt. De beste vinene karakteriseres gjerne av en steinete mineralitet, florale toner og en kremet tekstur.

75 % av Spanias totale Garnacha blanca-beplantninger er i Terra Alta (høytliggende vinmarker og kalkholdig jordsmonn), som sammen med Priorat regnes for å gi de aller beste utgavene. Den er også viktig i Riojas hvite blandingsviner.

Frankrike 

I Frankrike er den vanlig rundt Middelhavet, hovedsakelig i Sør-Rhône og Roussillon. I Rhône finner du den i hvit Châteauneuf-du-Pape hvor den gjerne blandes med Clairette, Roussanne og Bourboulenc. Den er også viktig i 'vin deaux naturelles', som Rivesaltes, Rasteau og Banyuls.

Roussillon er et av Frankrikes mest solrike distrikter (280 dager per år) med et veldig karrig jordsmonn (skifer, granitt) og veldig mye vind (Tramontane blåser hardt 150 dager per år). Dette er et perfekt sted for sykdomsfrie sunne vinstokker, mange av dem over 50 år gamle, og noen nærmere 100.

Dette er spesielt gode matviner. Prøv den til grillet kylling med grillet sitron, bouillabaisse og paella.