Hopp til hovedinnhold [Accesskey 's']Hopp til hovednavigasjon Hopp til bunnmeny med kontaktinformasjon
 
Mine lister
0Handlekurv

Hva påvirker drikkevalget?

Lammeskank har mye kollagen fra sener og bein, men forvandlingen fra seige muskler til mykt kjøtt er nesten magisk! Kjøttet får en glatt og litt seig munnfølelse. Innkokt kraft og løk gir karamellisert aroma og intensitet til retten, mens løk eller rotgrønnsaker bidrar med sødme. Bruker du tomat blir det mer umami.

Hva er det godt å drikke til lammeskank?

Som de fleste andre langtidskokte retter er dette er brun rett som passer til vin med utvikling, altså vinstilen utviklet og nyansert. Øl med preg av en del karamellisert malt passer også.

Ferskere viner kan bidra med mer kontrast til retten om du vil ha livlighet i stedet for å bygge opp under den innkokte kjøttsmaken. Til den seige munnfølelsen fra kollagen kan en del snerp i vinen virke som en rensende kontrast. Det samme gjelder bitterhet fra humle i øl.

Les om de fire matfargene og hva vi mener med brun mat

Raske drikketips

Rødvin

Velg vinstilene utviklet og nyansert, fast og fruktig eller krydret og sødmefull.

  • Vin fra områdene Gattinara, Barolo, Barbaresco, Ghemme eller Carema i Italia
  • Chianti classico riserva eller Taurasi fra Italia
  • Utviklet vin fra områdene Navarra, Rioja eller Priorat i Spania
  • Utviklet vin fra områdene Douro e Porto, Dão eller Colares
  • Druen Xinomavro fra Hellas

Les om vinstilene for rødvin

Hvitvin

  • Oransjevin med tydelig preg av skallkontakt
  • Hvitvin lagret på amfora
  • Vinstilen utviklet og nyansert fra Spania eller Libanon

Les om vinstilene for hvitvin

Øl og sider

  • Brown ale eller bokkøl
  • Belgisk dubbel
  • Tradisjonell IPA eller pale ale om du liker bitterhet
  • Rødt eller brunt flamsk øl om du liker det syrlig
  • Sider fra Normandie eller Calvados i Frankrike eller annen sider med en del bitterhet

Alkoholfritt

  • Alkoholfritt øl med karamellisert maltpreg
  • Alkoholfri sider
  • Eplemost

Visste du at ...

... lam ikke er en gammel påsketradisjon? Det kan heller kalles en moderne klassiker.

Tradisjonelt spiste vi lam fra høsten og fram til jul. Slaktetiden for lam er nemlig på høsten, etter en lang sommer på beite. Før fryseboksen ble allemannseie, var det ingen mulighet til å bevare det ferske kjøttet utover vinteren og våren. Derfor har vi her i nord heller ikke hatt noen tradisjon for å spise ferskt lammekjøtt til påske.

Lam solgte dårlig

Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 fikk lammekjøtt et dårlig rykte. Radioaktiviteten fra Sovjet kom hit med regnet, og beitedyr som lam og rein fikk den i seg via gress og planter. Salget av lammekjøtt gikk ned, og mye kjøtt ble liggende på fryselager.

Det norske påskelammet ble født

På begynnelsen av 90-tallet satte Opplysningskontoret for kjøtt, det som nå heter MatPrat, i gang en kampanje for å få sving på lammesalget igjen. Målet var å gjøre påsken til en anledning for å spise lam. På den måten kunne lam utvikles til å bli en helårsvare, og det ville ikke hope seg opp lammekjøtt på reguleringslager.

Kampanjen tok utgangspunkt i bibelske tradisjoner med påskelam og omskrev humoristisk påskens helligdager til «lamfredag», «lammeaften» og «første og andre lammedag» i sin kampanje. Det var ikke alle som var begeistret for de bibelske referansene, men det ble en vellykket kampanje som hadde merkbar effekt på salget og bidro til å etablere tradisjonen med lam i påsken.

Relaterte artikler