Vin fra Bordeaux

Bordeaux er en av Frankrikes største vinproduserende regioner. Her produseres det både rød-, hvit-, rosè- og musserende vin.

90 % av beplantningen i Bordeaux er rødvinsdruer, og lagringsdyktig rødvin av svært høy kvalitet er det som har satt Bordeaux på kartet. Når det er sagt, så har noen av verdens mest berømte dessertviner, samt tørre hvitviner av høyeste kvalitet, også adresse i Bordeaux.

Selv om regionen er kjent for noen av verdens fremste viner, så er 70 % av vinen produsert i Bordeaux rimelige varianter fra regionale eller mindre anerkjente appellasjoner.

Klima

Bordeaux ligger ut mot kysten, vest i Frankrike, og det er et kjølig atlanterhavsklima som preger regionen. Et maritimt klima vil si at det er mindre daglige og årlige temperatursvingninger, med rikelig og jevnt fordelt nedbør gjennom året. I vekstsesongen er temperaturene moderate. 

Landesskogene i vest beskytter mot det værste været fra Atlanterhavet, men det kommer likevel mye regn i regionen. Det regner faktisk like mye mye som i Bergen her. Spesielt september og oktober er krevende måneder med mye regn, og hele årganger kan regne bort på tampen av vinhøsten. Mye nedbør kan skape sykdomspress i form av råte og meldugg. 

Bordeaux har vært kjent for et såpass kjølig klima at druene de fleste årene bare så vidt rekker å bli modne - det vi gjerne kaller et marginalt klima. De beste årene kombinerte lavt alkoholinnhold med høy konsentrasjon og fokusert, nyansert, dyp aroma med store kontraster. Klimaendringene er hovedårsaken til at alkoholinnholdet nå kan være 2 % høyere enn på 1990-tallet, men fortsatt har rød Bordeaux særpreg og kvaliteter som er verdt å sette pris på.

Utvikling mot mindre nedbør og høyere temperaturer gjør at det eksperimenteres med nye druer i regionen.

Mer bærekraftig jordbruk

En tydelig utvikling vi ser i Bordeaux er fremveksten av økologisk, biodynamisk og miljøsertifisert produksjon. I 2014 praktiserte mindre en 35 % av vinprodusentene etter slike prinsipper, mens i 2020 hadde dette tallet økt til 65 %. Conseil Interprofessionnel du Vin de Bordeaux‘s (CIVB) har som mål å nå 100 % innen 2030. Klimaendringer, forbedret teknologi og kunnskap, samt økt fokus på sosialt ansvar har bidratt til denne utviklingen i Bordeaux.

Les mer om klimaendringene i vinverden 

Jordsmonn

Jordsmonnet er variert, med grus, sand, leire og kalk.

Varm grus

Store deler av Medoc (vestsiden av Bordeaux), da særlig de beste eiendommene nord for Bordeaux by, har jordsmonn dominert av grus. Grus er svært godt egnet for cabernet sauvignon da den drenerer effektivt, i motsetning til leire som holder på vannet. 

En annen fordel med grus er at den varmes opp raskere og magasinerer varme. Dette bidrar til raskere knoppskyting og dermed lengre vekstsesong. Den magasinerende egenskapen gjør at varmen samles opp gjennom dagen og kan slippes gradvis ut gjennom den kalde natten. Det er gode egenskaper for cabernet sauvignon som modner sent.

Kjølig leire

På østsiden av Bordeaux er leire det dominerende jordsmonnet. Det ser man gir utslag i hvilke druer som produseres: her er det nemlig merlot som dominerer. I motsetning til cabernet sauvignon modnes merlot tidligere og trenger mer vann. Derfor trives merlot godt på leire. Merlot akkumulerer mye sukker, og dermed også potensielt høy alkohol i vinen. Derfor vil varme årganger kunne gi alkoholrike og potensielt ubalanserte viner. I kjøligere årganger vil derimot denne egenskapen kunne utnyttes fordelaktig.

Gode og dårlige årganger

Historisk sett har kvaliteten på årgangene variert veldig i Bordeaux. Vi befinner oss i et maritimt klima som i enkelte årganger har slitt med å kunne modne druene tilstrekkelig, i tillegg til de sykdomsplagene som kommer med mye regn. Dette vil påvirke både mengden og kvaliteten på druene.

Enkelte årganger har vært katastrofale, men dette fenomenet inntreffer så å si aldri lenger. Det er flere årsaker til dette, men økende temperaturer, utvikling på teknologi- og kunnskapsfronten, både i vinmarkene, men også i produksjonsarbeidet, har bidratt positivt til både modning av druene og kvalitet på vinene. Utfordringer i forbindelse med svært tørre og varme årganger er den nye trusselen.

Se årgangstabellene og årgangsbeskrivelsene fra Bordeaux

Regionene og appellasjonene i Bordeaux

Det store skillet i Bordeaux består av elvemunningen Gironde og elvene Garonne og Dordogne. Området vest for elvene omtales gjerne som vestsiden (left bank), mens området øst for elvene omtales som østsiden (right bank).

Det er hele 65 appellasjoner i Bordeaux! Her får du en oversikt over de viktigste områdene - de mest kjente er uthevet.

Vestsiden (left bank)

Vestsiden omfatter subregionen Médoc (nord for Bordeaux by), samt Pessac-Léognan og Graves (sør for Bordeaux by). Selv om både merlot og cabernet sauvignon er plantet her, er det cabernet sauvignon som dominerer, særlig i Médoc. 

• Médoc og Haut Medoc
• Saint-Estephe 
• Pauillac
• Saint Julien 
• Margaux 
• Listrac og Moulis 
• Graves og Pessac-Leognan

Les om vin fra vestsiden av Bordeaux 

Østsiden (right bank)

De mest kjente appellasjonene på høyre bredd er Pomerol og St-Emilion, hvorav sistnevnte har fire "satellitt-appellasjoner". 

Som for vestsiden tillattes både merlot og cabernet-druene her, men det er merlot som klart dominerer på grunn av overvekten av leire i jordsmonnet.

• Saint Emilion 
• Pomerol 
• Montagne Saint-Émilion 
• Lalande-de-Pomerol
• Côtes de Blaye
• Côtes de Bourg
• Fronsac og Canon-Fransac

Les om vin fra østsiden av Bordeaux 

Søtvinsappellasjonene

• Sauternes 
• Barsac 
• Ceron 
• Sainte-Croix-du-Mont 
• Loupiac 
• Cadilla 

Entre-deux-Mer

Med 1500 hektar vinmark er dette den nest største appellasjonen i Bordeaux. Navnet betyr «mellom to hav», som henspiller på områdets beliggenhet mellom de to elvene Garonne og Dordogne. Det produseres kun hvitvin; de er sjeldent fatlagret og fremstår vesentlig enklere og lettere enn hvitvinene fra Pessac-Leognan.

Det produseres også rødviner i området, men de selges under regional appellasjon (AOC Bordeaux eller AOC Bordeaux Supérieur)

Regionale appellasjoner

Geografisk sett dekker de regionale appellasjonene hele Bordeaux og kan produseres fra alle typer jordsmonn.

Det er tre regionale appellasjoner:

• Bordeaux AOC
• Bordeaux Superieur AOC
• Cremant de Bordeaux AOC 

De to første utgjør størstedelen av vinproduksjonen i regionen. Hele 56 % av produksjonen faller inn under disse to appellasjonene. Bordeaux AOC er Frankrikes største appellasjonsområde. Det er også tillatt for andre appellasjoner å deklassifisere vinen til regional Bordeaux AOC.

Druemiksen varierer for en Bordeaux AOC og vinen kan produseres som rød, rosé, tørr eller søt hvitvin. Musserende vin og brandy er også tillatt.

Hva smaker vin fra Bordeaux?

Sigarboks, blyantspiss og solbær

Rødvin fra Bordeaux vekker begeistring hos samlere, vinentusiaster og vinanmeldere. Aroma av mørke bær og frukter, gjerne blå plomme, bjørnebær og solbær. Grønne urter og grønn paprika er typisk. Skikkelig snerpende munnfølelese. Slik smaker vin på druen cabernet sauvignon. Merlot derimot er også mørke bær og urt, men er mykere og mildere. I Bordeaux er disse druene bedre sammen enn hver for seg - de utfyller hverandre. Derfor er det vanlig å blande druer i Bordeaux.

Fatlagring i små og nye eikefat er vanlig. Det smaker av krydder, vanilje, nellik og fint treverk. Sigarboks og blyantspiss blir ofte brukt i beskrivelse av vellaget og vellagret vin fra Bordeaux. Dette er forøvrig to aromareferanser som er i ferd med å dø ut, i alle fall hos nye, yngre vinsmakere.

Med alderen utvikles nye aromaer. Bordeaux har en særegent god egenskap: vinene herfra kan ofte lagres lenge. Det grønne urte- og paprikapreget går over i tørket tobakk, det er ikke lenger ferske solbær, og frukten blir mer tørket. Det blir mer jordlig og noe lær kommer fram. I gode viner er det lag på lag med smaker - utviklede og nyanserte aromaer som bare varer og varer.

Druene i Bordeaux

I rød bordeaux inngår det så godt som alltid minst to druer, i blant så mange som fire, unntaksvis fem. På den måten skiller Bordeaux seg fra andre regioner som Nord-Rhône og Burgund, hvor syrah og pinot er eneherskende druer for rødvinene.

Grunnen til at Bordeaux preges av blandingsviner er i grunnen ganske logisk når en tenker på klimaet og hvordan årgangene kan variere. Enkelte årganger kan være kjølige, andre varme, noen tørre og andre våte. De ulike druetypene i området har unike egenskaper som gjør dem egnet til ulike klimatiske forhold og jordsmonn. Dermed har druesortene historisk fungert litt som forsikringer i vanskelige årganger.

Det er kvaliteten på modning av druematerialet som avgjør blandingsforholdet fra det ene året til det neste.

Rødvinsdruene 

Som i resten av Frankrike er det druen merlot som dominerer. Som en tommelfingerregel er det merlot som dominerer der hvor det er leire (ofte østsiden av elven), mens cabernet sauvignon dominerer der hvor det er grus (ofte vestsiden av elven). På østsiden finner en også en del cabernet franc som trives godt på leire, men også i kalkholdig jordsmonn - noe en også kan finne på østsiden. 

Merlot: den mest beplantede rødvinsdruen i Bordeaux. Særlig utsatt for vårfrost på grunn av tidlig knoppskyting, og råte på grunn av tynt skall. Modnes relativt tidlig og gir viner preget av jordbær og plomme. I kjølige årganger kan den produsere viner med noe grønt og urteaktig, mens i varmere årganger vil mørk plomme, kokt/tørket frukt kunne prege vinene. Merlot gir viner med medium syre- og tanninnivå.

Cabernet sauvignon: den nest mest beplantede druen i Bordeaux. Siden den modnes sent er sjelden frostproblemer noen stor bekymring, men soppinfeksjoner, som meldugg, kan skape store problemer. Det er fordi innhøstningen skjer sent og høstregn kan skape høy fuktighet som meldugg trives i.

Druesorten har i tillegg sterk vekst, noe som kan gi mye blader og dermed dårlig luftsirkulasjon, så godt vedlikehold av plantevekst er nødvendig. Druen gir viner med god friskhet og en god del tanninn. Viner på cabernet sauvignon får ofte preg av solbær, moreller, fioler, mentol og kanskje noe urteaktig/grønt. I svært kjølige årganger kan det grønne, vegetale og undermodne prege vinene.

Cabernet franc: den tredje mest dyrkede druen i Bordeaux. Som merlot starter knoppskytingen tidlig, noe som gjør den utsatt for vårfrost. Cabernet franc modnes derimot noe senere enn merlot. Som cabernet sauvignon er også planteveksten høy og trenger nøye vedlikehold. Viner på cabernet franc gir tydelige aromaer av røde frukter og fioler, samt noe grønt og urteaktig. Vinene har god friskhet og medium tannin. Dersom druene ikke får modnet tilstrekkelig, vil det grønne og umodne kunne dominere.

En finner også flere andre rødvinsdruer i Bordeaux, blant annet carmenere, malbec og petit verdot.

Les mer om druene i drueleksikonet vårt 

Hvitvinsdruene

Det lages både tørre og søte hvitviner i ypperste verdensklasse i Bordeaux, hovedsakelig på semillion, sauvignon blanc og muscadelle. Av den totale vinproduksjonen er i underkant av 10 % tørr hvitvin, mens bare 1 % er søte dessertviner. Særlig appellasjonen Pessac-Leognan er kjent for å lage tørr hvitvin av høy kvalitet.

Lengst sør i Bordeaux finner en søtvinsappellasjonene Sauternes og Barsac. Førstnevnte er nok i en særstilling med tanke på anerkjennelse og priser: her finner en de dyreste søtvinene i verden.

Semillon: den mest beplantede hvitvinsdruen i Bordeaux. Svært mottagelig for edelråte (botrytis) grunnet sitt tynne skall. Gir viner med varierende intensistet, ofte i retning av eple, sitrus og voks. Brukes i både tørre og søte viner i området. 

Semillondruer med edelråte gir toner av honning, tørket frukt og noe vokslignende. Blandes som regel med sauvignon blanc. Semillon tilfører ofte mer vekt og fedme, som kontrast til den noen intense aromatikken og friskheten i sauvignon blanc.

Sauvignon blanc: den nest mest beplantede hvitvinsdruen i Bordeaux. Bidrar med sitt karakteristiske og høyintense aromabilde med stikkelsbær og gressaktige toner. God friskhet, medium fylde og litt slankere enn semillon. Det lages både tørre og søte viner med sauvignon blanc, oftest i kompaniskap med semillon; druen tilfører blandingen friskhet og fruktighet.

Muscadelle: brukes ofte i små porsjoner i viner sammen med semillion og sauvignon blanc. Som semillon er druen svært mottagelig for botrytis. Som regel finner en den i de søte vinene, men også i noen tørre. Tilfører vinene et aromatisk løft i form av blomster og drue.

Nye druer mot klimaendringer

I 2021 ble det godkjent å bruke 6 nye druetyper i Bordeaux for å hjelpe produsentene med å tilpasse seg til klimaendringene. Disse druene har høye syrenivåer og er motstandsdyktige mot plantesykdom.

Det er fire nye blå druetyper:

• Touriga Nacional
• Marselan
• Castets
• Arinarnoa

... og to grønne druetyper:

• Alvarinho
• Liliorila 

De kan kun utgjøre 5 % av en produsents vinmarksareal og 10 % av den endelige blandingen. De vil mest sannsynlig bli brukt hovedsaklig i regionale appellasjoner.

Vinhistorie i Bordeaux

Du tenker kanskje at Bordeaux har produsert vin siden tidenes morgen, men det er en sannhet med vesentlige modifikasjoner. Saint-Èmilion og Pessac-Lèognan startet veldig tidlig med vinproduksjon, men mesteparten av det vi i dag kjenner som Médoc var stort sett dominert av udyrkbar sump. 

Merkeår i historien til Bordeaux 

71 – Plinius dokumenterer vinmarker i Bordeaux. Da het stedet Burdigala.

100 – Bordeaux begynner å produsere og eksportere vin.

1152 – Regionen Aquitaine, som omslutter Bordeaux, erobres av engelskmennene. Mannen som skulle bli Henrik II av England, giftet seg to år etter med Eleanor, hertuginne av Aquitaine og dronning av Frankrike. Forbindelsen Bordeaux–England var etablert. I de neste 300 årene sikret Bordeaux seg nærmest monopol på produksjon, salg og distribusjon av vin til Storbritannia. Vin fra Bordeaux hadde en lys rødfarge og ble kalt claret (claire/clear). 

1195 – Kong Richard Løvehjerte bosetter seg i Bordeaux, og claret blir husvinen.

1650 – På bestilling fra den franske kongen skal Médoc dreneres, og inn kommer de som hadde mest erfaring med drenering, nemlig hollenderne.

Hollenderne var også drevne handelsfolk og etablerte et system for kjøp og salg av bordeauxvin. Vinene kjøpes lenge før de er klare for salg (en primeur), og det sikrer kapital og forutsigbarhet i verdikjeden. Dette var en avgjørende faktor for at Bordeaux kunne utvikles til å bli det viktigste og største området for toppviner. Druedyrkerne og vinprodusentene kunne konsentrere seg om å lage vin og å vedlikeholde og utvikle eiendommen, mens kjøpmennene tok seg av videresalg, distribusjon og promotering av vinene. Forhandlerne sto også for lagring, blanding og tapping av vinene. . 

1679 – Fransk vin blir forbudt i England på grunn av tollkrangel.

1705 – Avisen London Gazette annonserer den første auksjonen av toppvin fra Bordeaux.

1710-1730 – Frenetisk utplanting, og dagens Bordeaux blir født.

1789 – Bordeaux er blitt landets vakreste moderne by, med den største havnen.

1804 – I store deler av det vinproduserende Frankrike kom Napoleons arvelover til å spille en vesentlig rolle. Lik fordeling mellom barna resulterte i mindre og mindre eiendommer for hver generasjon. Dette ble snedig omgått i Bordeaux, som gjorde om eiendommene til verdipapirer som ikke var påvirket av arvelovene. På den måten kunne eiendommene bevare sin størrelse.

1825 – Vinetiketten blir oppfunnet i Bordeaux av litografen Cyprien Gaulon.

1855 – Den offisielle klassifiseringen av vinene fra Médoc og Graves ble etablert i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris. (Les mer om klassifikasjonene i den grå boksen under.)

1860-årene – Handelsbarrierer fjernes. Slutt på 200 års engelske sanksjoner av fransk vin.  

1875-1892 – Vinlusen Phylloxera skaper enorme ødeleggelser rundt om i europeiske vinmarker. Bordeaux var ikke noe unntak, og enorme områder gikk tapt. Også her skulle Bordeaux spille en sentral rolle: eieren av et av Bordeauxslottene var med i utviklingen og populariseringen av det som skulle vise seg være løsningen på problemet, nemlig ompoding av vinstokker på amerikanske vinstokker (som viste seg å være resistente mot vinlusa). 

1882 - "Bordeaux-miksen" blir oppfunnet. En svært effektiv plantevernmiddel mod meldugg bestående av en blanding av kobbersulfat, kalk og vann. Blandingen brukes fremdeles i dag over hele verden, også i økologisk jordbruk.

1924 – Noen slott begynner å tappe og etikettere vinene selv.

1930 – Børskrakk. Mange må selge slottene og vinmarkene sine.

1936 – Appellasjonene (AOC) i Bordeaux opprettes i den franske vinloven.

1945 – Produsentene begynner å samarbeide om å promotere vinene.

1956 – I februar herjet katastrofale frostnetter med Bordeauxs vinmarker. Mange vinstokker døde under en spesielt kald frostperiode, noe som førte til at vinbøndene måtte plante på nytt. Dette førte til at Malbec, som på den tiden var ganske populær, ble byttet ut til fordel for de druetypene vi ser plantet i dag.

1980-årene – Vinkritiker Robert Parker roser 82-årgangen opp i skyene, og Bordeaux opplever ny vekst.

Hva er en "andrevin"?

Nærmest alle toppslott i Bordeaux har noe som heter andrevin, noen ganger tredje- og fjerdevin også. De er laget av druer som ikke er funnet gode nok til å være med i toppvinen til slottet, eller de kan komme fra en egen vinmark på eiendommen.

Andreviner representerer ofte gode kjøp, og selv om de ikke har lagringsevnen, konsentrasjonen og kompleksiteten til førstevinen kan en her få lagringsdyktige, gode viner til en vesentlig lavere pris.

Slik foregår kjøp og salg av bordeauxvin

Nègociant

Husker du fra historiedelen at Bordeaux var et spesialisert marked som skilte seg fra andre vinmarkeder? Her finner man et unikt system der slottene og kooperativene (sammenslutning av vinbønder) selger vinen til en kjøpmann, kalt nègociant, som igjen selger vinen videre til ulike distribusjonskanaler. Dette unike systemet kalles la place de Bordeaux.

Kommunikasjonen og samspillet mellom slottene eller kooperativene og kjøpmennene håndteres av mellommenn, kalt courtier. Kontraktene mellom eiendommene og kjøpmennene er ikke eksklusive, og det er ikke uvanlig at eiendommene selger vinen sin til en mengde ulike kjøpmenn da disse har ulike kontakter rundt om i verden. 

En primeur

Salget av vinene av høyest kvalitet foregår gjennom det en kaller en primeur. Det er et system der vinen selges som forhåndskontrakter før vinen blir tappet. Det er med andre ord salg av årgangen - eller forventningen til årgangen. Selv om dette systemet ikke er eksklusivt for Bordeaux, er det her det startet og er mest utbredt.

Grunntanken for å selge vin på denne måten var først og fremst å sikre eiendommene tidligere tilgang til kapital og ikke ha store midler bundet opp i kjellerne. Systemet legger også til rette for bedret tilgang til ettertraktede viner til potensielt lavere priser (dette kan slå begge veier utfra hvordan årgangen mottas). Som tidligere nevnt kan årgangskvaliteten variere fra år til år, noe som reflekteres i prisene.

En primeur-kampanjen (april til juni) kan variere en del. Dersom prisene settes for høyt i forhold til det markedet er villig til å betale, vil eiendommene og negociantene ende opp med store menger usolgt vin. 

Dersom en norsk importør ønsker et produkt, kjøpes dette fra en av negociantene. Disse negociantene gir ikke eksklusive kontrakter, men samarbeider med de som måtte ønske det. Alle norske importører kan altså i utgangspunktet kjøpe vin fra alle negocianter i Bordeaux. Videre er det verdt å merke seg at bordeauxvin er et produkt som regulerer prisen i takt med markedet. Vin prises ut ifra markedssituasjonen.

Samme vin, ulike priser

Å få tak i og kjøpe Bordeauxvin er ikke vanskelig. Å kjøpe Bordeauxvin til best mulig pris er krevende. Siden forskjellige norske importører kjøper samme vin fra forskjellige negocianter og i forskjellige markedssituasjoner, oppstår det prisforskjeller når disse importørene igjen skal listeføre disse produktene i Norge.

Som kunde kan du oppleve å finne samme vin til ulike priser i sortimentet til Vinmonopolet. De prisforskjellene man finner på samme Bordeauxvin har altså bakgrunn i dette og det er den norske importøren som har satt prisen.