Det store skillet i Bordeaux består av elvemunningen Gironde og elvene Garonne og Dordogne. Området vest for elvene omtales gjerne som vestsiden (left bank), mens området øst for elvene omtales som østsiden (right bank).
Les mer om klima, jordsmonn, druer og Bordeauxs historie
Les mer om østsiden av Bordeaux
Appellasjonene på vestsiden (left bank)
Vestsiden omfatter subregionen Médoc (nord for Bordeaux by), samt Pessac-Léognan og Graves (sør for Bordeaux by). Selv om både merlot og cabernet sauvignon er plantet her, er det cabernet sauvignon som dominerer, særlig i Médoc. Grunnen til dette er forekomsten av grusholdig jordsmonn som cabernet sauvignon trives best i.
De mest kjente appellasjonene er uthevet.
- Médoc og Haut Médoc
- Saint-Estephe
- Pauillac
- Saint Julien
- Margaux
- Listrac og Moulis
- Graves og Pessac-Leognan
Médoc og Haut Médoc
Forvirrende nok er Médoc både en subregion og en appellasjon. Médoc AOC er altså ikke det samme som Médoc, som beskriver hele vestsiden av Bordeaux. Som om ikke det skulle være nok, kommer Haut-Médoc, som også både betyr en subregion av Médoc, men også en egen appellasjon. Puh, her gjelder det å ha tungen rett i munnen.
Vinene herifra har som regel mer merlot enn kommunene nedenfor grunnet høyere forekomst av leire, men også fordi en kan befinne seg langt nord der været er vesentlig kjøligere.
Appellasjonene produserer mye vin, så her kan vinstilene variere i smak og kvalitet. Ofte beskriver man viner fra disse områdene som mørke og jordlige med kraftige tanniner, men det er en sannhet med modifikasjoner.
Haut-Médoc AOC har fem klassifiserte eiendommer fra 1855-klassifikasjonen (se avsnitt om klassifikasjonssystemene i Bordeaux nederst i artikkelen). Det kunne vært seks, men eieren av det «sjette» slottet ønsket ikke å ha noe med klassifiseringen å gjøre.
Saint-Estephe
Dette er en av de nordligste og kjøligste av de kommunene i Médoc. Det er mer merlot her enn i resten av Médoc på grunn av en del leire og noe kjøligere vær.
Vinene i appellasjonen beskrives som mørke, jordlige og rustikke med kraftige tanniner. Dette gjelder slett ikke alle vinene da noen eiendommer ligger på varmende grus, mens andre har økt merlotandel for å mykne opp. Appellasjonen har fem klassifiserte eiendommer, men også en rekke høyt ansette viner utenfor klasifiseringen.
Pauillac
Her er andelen cabernet sauvignon over 60 % generelt. Mange eiendommer har langt over det også, enkelte opp mot 90 %.
Grus er det dominerende jordsmonnet. I tillegg til dette varmende jordsmonnet bidrar også nærhet til elven Gironde til ekstra varme for druemodningen. Hele 18 eiendommer fra denne appellasjonen er klassifisert, deriblant tre på øverste nivå. Vinene beskrives ofte som svært strukturerte med tydelige, men modne tanniner, svært velegnet for lagring.
Vinene er intense og faste. Fruktigheten er mørkere og dypere enn i Saint Julien med tydelig solbær, blyantspiss, tobakk og sigareske.
Saint Julien
Som i Pauillac er også cabernet sauvignon-andelen her høy. Det er stort sett bare grusholdig jordsmonn og mange eiendommer ligger nær Gironde. Appellasjonen har 13 klassifiserte eiendommer. Selv om stilene kan variere innad i appellasjonen er det som regel rødbærsfruktige, parfymerte og elegante viner som preger området. Saint Julien er appellasjonen i Médoc med flest klassisfiserte eiendommer, men ingen på øverste nivå.
Margaux
Den sørligste av de fire enkeltkommunenappellasjonene. Grusen dominerer her også, men du finner mer leire enn i Pauillac og St. Julien. Derfor er også andelen merlot noe høyere her. Grunnet den sørlige beliggenheten modnes druene ofte flere dager eller uker tidligere enn i de nordligere appellasjonene. Dette kan være svært fordelaktig i kjøligere årganger.
Stilmessig har Margaux større variasjon enn de fire andre kommunene, fra det rustikke og grove til det florale og delikate. Her finner en hele 21 klassifiserte eiendommer, deriblant èn eiendom på øverste nivå.
Listrac og Moulis
Nå beveger vi oss bort fra elvens modererende effekter og inn i landet med mer leire. Vinene herfra er noe lavere priset enn appellasjonene ovenfor. Stil og kvalitet kan variere en del. Tradisjonelt omtales viner fra Listrac og Moulis som mørke og jordlige med kraftige tanniner.
Graves og Pessac-Leognan
Sør for Bordeaux by finner du appellasjonene Graves og Pessac-Leognan. Her finner en både røde og hvite viner, selv om de røde vinene dominerer, med ca 80 % røde, 20 % hvite.
Områdene er varmere enn lenger nord i Médoc. Vinene blir mildere, mindre kantete og strukturerte.
Av disse to appellasjonene er det Pessac-Leognan som lager vin av høyest kvalitet. Området ligger ut mot elven Garonne. Her finnes det mer grus enn i Graves og appellasjonen har én eiendom på øverste klassifiseringsnivå. I tillegg finnes det 16 klassifiserte eiendommer innad i Graves-klassifikasjonen fra 1959.
Hvitvinene lages stort sett på en blanding av druene sauvgnon blanc og semillon. Dette er fyldige og friske hvitviner preget av stikkelsbær, bivoks og sitrus, med tydelig fatpreg av vanilje og nellik. De beste vinene er blant de beste hvitvinene i Frankrike.
De beste rødvinene er fyldige og relativt saftige til bordeaux å være, og fylt med lag av tobakk, krydder og lær, og en mineralitet som minner om røyk eller varm murstein.
TIPS: Prøv en hvitvin fra Pessac-Leognan til biff med bearnaise, eller til lammekoteletter med sauce paloise - en béarnaisesaus med mynte i stedet for estragon.
Klassifikasjonssystemene i Bordeaux
1855-klassifikasjonen
Verdensutstillingen i 1855 er en betydelig hendelse i bordeauxvinens historie. Napoleon III ville imponere og vise de prominente utenlandske gjestene det beste av fransk vin. Vin fra Burgund var det mest populære i Paris, men utenfor Frankrike var Bordeaux mest kjent og verdsatt.
Napoleon gav vinhandlerne i Bordeaux oppdraget å lage en liste over de vinene som hadde gått for de høyeste summene de siste femti årene. Resultatet ble en liste på 61 viner (60 fra Médoc og én fra Graves).
Alle vinene på listen er Grand Cru Classé som videre er inndelt i fem kvalitetsnivåer, også kjent som 1. cru til 5. cru. Listen har så å si stått uforandret siden 1855 og la med dette grunnlaget for enkelte eiendommer og appellasjoners berømmelse.
I tillegg ble det også i 1855 laget en klassifisering for søtvinene fra Sauternes og Barsac. Denne klassifiseringen ble delt i 3 kvalitetsnivåer, fra første til tredje cru.
Saint-Émilion Grand Cru Classé
I 1955 ble klassifikasjonen av Saint-Èmilionvinene etablert. Som i 1855 ble klassifiseringen gjort med utgangspunkt i pris og anerkjennelse. Til forskjell fra de andre klassifikasjonene har denne blitt revidert omtrent hvert tiende år, noe som har skapt mye bråk da noen har mistet sin klassifisering, mens andre har rykket oppover.
2022 - En dramatisk endring skjer, da tre av de øverst rangerte slottene trekker seg ut av klassifikasjonssystemet.
Klassifiseringen er delt opp i to deler, og antallet produsenter refererer til perioden etter 2022:
- Saint-Émilion Premier Grands Crus Classés (14 produsenter)
Er delt inn i en A-klasse og B-klasse:- Premier Grands Crus Classés A (2 produsenter)
- Premier Grands Crus Classés B (12 produsenter)
- Saint-Émilion Grands Crus Classés (71 produsenter)
For ordens skyld så er ikke viner merket Saint-Émilion AOC og Saint-Émilion Grand Cru AOC (uten Classé) en del av klassifikasjonen. Denne bruken av Grand Cru har fått mye kritikk da mange mener begrepet vannes ut.
Cru Classé de Graves
I 1959 etablerte Graves sin en egen liste basert på prising, anerkjennelse og sensorisk vurdering utført av et panel. Resultatet ble 16 klassifiserte slott, alle fra subregionen Pessac-Lèognan som i 1987 ble anerkjent som egen appellasjon.
Blant disse 16 klassifiserte slottene finner du syv som utelukkende produserer røde viner, tre som utelukkende produserer tørre hvite viner og seks som lager både røde og hvite viner. Det finnes ingen offisiell rangering blant de 16 slottene og mange eiendommer som lager viner av høy kvalitet er ikke inkludert i denne listen.
Cru Bourgeois du Médoc
I 1932 ble klassifiseringen Bourgeois du Médoc etablert. Klassifikasjonen innebefatter viner på et nivå under de klassifiserte Medocvinene anno 1855. Fra og med 2010 blir denne klassifiseringen revidert årlig og gitt ut til enkeltviner snarere enn til eiendommen. Fra og med 2018 finnes det igjen tre nivåer i synkende rekkefølge:
- Cru Bourgeois Exceptionnel
- Cru Bourgeois Supérieur
- Cru Bourgeois
