Det store skillet i Bordeaux består av elvemunningen Gironde og elvene Garonne og Dordogne. Området vest for elvene omtales gjerne som vestsiden (left bank), mens området øst for elvene omtales som østsiden (right bank).
Les mer om klima, jordsmonn, druer og Bordeauxs historie
Les mer om vestsiden av Bordeaux
Appellasjonene på østsiden (right bank)
De mest kjente appellasjonene på østsiden er Pomerol og St-Emilion. Både Saint Emilion og Pomerol har det vi kaller satelittappellasjoner. Det vil si appellasjoner som ligger lenger bort fra elven Dordogne og dermed ikke har de samme gunstige vekstforutsetningene. Reglene for disse satelittappellasjonene er også noe annerledes og tillater høyere avlinger.
- Saint Emilion
- Pomerol
- Montagne Saint-Émilion
- Lalande-de-Pomerol
- Côtes de Blaye
- Côtes de Bourg
- Fronsac og Canon-Fransac
- Côtes de Bordeaux Castillon
Dette er ikke en utfyllende liste over alle appellasjonene på østsiden, men fokuserer på de viktigste og mest kjente.
Saint Emilion
Middelalderbyen Saint Emilion ligger på et kalksteinsplatå. De beste eiendeommene ligger også på dette platået. Siden kalkstein og leire dominerer her, er druemiksen litt forskjellig fra naboen Pomerol, som har mest merlot. Druemiksen i Saint Emilion deles mellom merlot, cabernet franc og cabernet sauvignon.
De beste vinene herfra vil vise tydelig preg av søte plommer, vanilje og trekrydder. Vinene er ofte fyldige med høy alkohol og medium syre- og tanninnivå.
Variasjonen i stil og kvalitet kan variere voldsomt, og appellasjonen har et eget klassisfikasjonssystem (se nederst i artikkelen).
Saint-Emilion AOC er omgitt av fire appellasjoner som gjerne omtales som Saint-Emilions satelitter. Av disse fire er Montagne-Saint-Emilion og Saint-Georges-Saint-Emilion de to kvalitativt beste. De andre to er Lussac-Saint-Emilion og Puisseguin-Saint-Emilion.
Montagne-Saint-Emilion
Jordsmonnet her er det samme som man finner over grensen i Saint-Emilion AOC, nemlig kalkholdig leire over en base av en lokal type kalkstein (calcaire a asteries).
Det meste av vinmarken i Montagne-Saint-Emilion befinner seg i åssider og ligger noe høyere enn Saint-Emilion. Totalt er det 1570 hektar med vinmark.
Det er kun tillatt med rødvin i appellasjonen. Merlot er hoveddruen, dyrket på 75 % av vinmarken. Det resterende arealet består av cabernet franc og cabernet sauvignon. Malbec og carmenere er også tillatt.
Saint-Georges-Saint-Emilion
Saint-Georges-Saint-Emilion er en liten appellasjon beliggende i Montagne-Saint-Emilion, men appellasjonen grenser også mot Saint-Emilion. Fra og med 1972 er det tillatt å tappe all vin i Saint-Georges-Saint-Emilion AOC som Montagne-Saint-Emilion AOC. En del vinslott som har vinmark innenfor begge appellasjonene velger gjerne å bruke Montagne-Saint-Emilion AOC, mens de produsentene som i sin helhet har vinmarken i Saint-Georges-Saint-Emilion gjerne har fortsatt å bruke dette appellasjonsnavnet.
Det er totalt 250 hektar med vinmark innenfor appellasjonsgrensen, og man regner med at ca 1/5 tappes som Montagne-Saint-Emilion. Jordsmonnet for de to appellasjonene er sammenfallende. Det samme er druemiksen og vinstilen. Generelt har Saint-Georges-Saint-Emilion litt lavere beliggenhet, og vinene er derfor et lite hakk kraftigere enn den gjennomsnittlige Montagne-Saint-Emilion.
Pomerol
Nord for Saint-Emilion finner vi den bittelille appellasjonen Pomerol på bare 800 hektar (ca 1/7 av Saint-Emilion). Her er merlot-andelen høy - ca 80 %. I Pomerol finnes det ingen klassifikasjonssystem, men alikevel kan en her finne noen av verdens mest berømte viner. Vinene vil ligne mye på vinene fra Saint-Emilion, men de er gjerne noe kraftigere og mer lagringsdyktige. Produksjonen er liten og toppeiendommene herfra leverer noen av verdens dyreste viner.
Lalande-de-Pomerol
Lalande-de-Pomerol er en satelitt-appellasjon som ligger nord for Pomerol, rundt de to landsbyene Lalande og Neac. Jordsmonnet er ulikt i de to landsbyene. Det er vesentlig mer sand i Lalande, mens Neacs jordsmonn er en forlengelse av Pomerolplatået og består av en miks av leire og dypere lag med grus. Neac har noe høyere beliggenhet enn Lalande.
Før 1930-tallet ble vin fra Neac solgt som Pomerol. Da Pomerols appellasjonsgrenser ble bestemt, ble Neac utelatt. Frem til 1954 fantes det en egen Neac AOC, men fra 1954 ble vinene innlemmet i Lalande-de-Pomerol AOC. Appellasjonen er liten, men litt større enn naboen Pomerol.
I dag produseres det vin fra ca 1100 hektar og de siste 20 årene har interessen for appellasjonen eksplodert. Det gjøres i dag store investeringer i Lalande-de-Pomerol og produksjonen er økende.
Merlot er hoveddruen i Lalande-de-Pomerol, men mindre deler cabernet franc, cabernet sauvignon og malbec brukes også.
Fronsac og Canon-Fronsac
Fronsac og Canon-Fronsac er to små appellasjoner nordvest for Pomerol. I tidligere tider oppnådde Fronsac like stor berømmelse som Pomerol og Saint-Emilion.
Fronsac er liten og dekker kun 800 hektar, mens Canon-Fronsac, som er en sub-appellasjon beliggende inne i Fronsac, utgjør 300 hektar. Rundt 80 % av vinmarkene er beplantet med merlot, mens det resterende arealet stort sett er beplantet med cabernet franc og cabernet sauvignon.
Det tillates kun rødvin i appellasjonsreglene. Vinmarkene befinner seg stort sett i åssider på jordsmonn av leire og kalkstein, mens mindre områder har mer sandholdig jordsmonn. Fronsac har ingen klassifikasjon, men de beste utgavene kan lagre godt.
Blaye
Blaye Cotes de Bordeaux utgjør et stort og uensartet vinområde på 7000 hektar nord på østsiden av Bordeaux. Jordsmonnet er variert, men hovedsakelig bestående av leire over en bunn med kalkstein.
Appellasjonereglene for Blaye ble laget i 1936. Det ble da opprettet tre appellasjoner:
- Blaye AOC
- Cotes de Blaye AOC
- Premieres Cotes de Blaye AOC.
Appellasjonereglene ble endret i 1990 og 2007. I dag er Blaye AOC en appellasjon for rødvin, mens Cotes de Blaye kun er for hvitvin. Premieres Cotes de Blaye AOC brukes ikke lenger i dag, da den er erstattet med den større Cotes de Bordeaux-appellasjonen hvor man kan legge til Blaye i navnet, riktignok hvis druene er herfra. Det er strengere kvalitative krav til en Cotes de Bordeaux AOC og de beste vinene fra Blaye lages i dag under denne appellasjonen.
Blaye er kvalitativt sett et ujevnt område, men de beste vinene kan levere høy kvalitet.
Côtes de Bordeaux-Castillon
Alle Côtes de Bordeaux-Castillon-viner er røde. Merlot, som utgjør rundt 70 % av beplantningen, gir relativt strukturerte viner som er tilgjengelige selv i ung alder, men det er stor variasjon i vinstiler i appellasjonen. Vinmarker med leirjord er best egnet for merlot. I områder med grusholdig jordsmonn - nær Dordogne-elven - er cabernet sauvignon og cabernet franc mest plantet. Malbec, petit verdot og carmenère er også tillatt. Det totale vinmarksarealet i appellasjonen er på 1853 hektar.
Appellasjonen Côtes de Bordeaux ble opprettet i 2009. Den samlet flere soner (côtes) i Bordeaux under én felles paraply. Disse var Cadillac, Castillon og Francs.
Klassifikasjonssystemene i Bordeaux
1855-klassifikasjonen
Verdensutstillingen i 1855 er en betydelig hendelse i bordeauxvinens historie. Napoleon III ville imponere og vise de prominente utenlandske gjestene det beste av fransk vin. Vin fra Burgund var det mest populære i Paris, men utenfor Frankrike var Bordeaux mest kjent og verdsatt.
Napoleon gav vinhandlerne i Bordeaux oppdraget å lage en liste over de vinene som hadde gått for de høyeste summene de siste femti årene. Resultatet ble en liste på 61 viner (60 fra Médoc og én fra Graves).
Alle vinene på listen er Grand Cru Classé som videre er inndelt i fem kvalitetsnivåer, også kjent som 1. cru til 5. cru. Listen har så å si stått uforandret siden 1855 og la med dette grunnlaget for enkelte eiendommer og appellasjoners berømmelse.
I tillegg ble det også i 1855 laget en klassifisering for søtvinene fra Sauternes og Barsac. Denne klassifiseringen ble delt i 3 kvalitetsnivåer, fra første til tredje cru.
Saint-Émilion Grand Cru Classé
I 1955 ble klassifikasjonen av Saint-Èmilionvinene etablert. Som i 1855 ble klassifiseringen gjort med utgangspunkt i pris og anerkjennelse. Til forskjell fra de andre klassifikasjonene har denne blitt revidert omtrent hvert tiende år, noe som har skapt mye bråk da noen har mistet sin klassifisering, mens andre har rykket oppover.
2022 - En dramatisk endring skjer, da tre av de øverst rangerte slottene trekker seg ut av klassifikasjonssystemet.
Klassifiseringen er delt opp i to deler, og antallet produsenter refererer til perioden etter 2022:
- Saint-Émilion Premier Grands Crus Classés (14 produsenter)
Er delt inn i en A-klasse og B-klasse:- Premier Grands Crus Classés A (2 produsenter)
- Premier Grands Crus Classés B (12 produsenter)
- Saint-Émilion Grands Crus Classés (71 produsenter)
For ordens skyld så er ikke viner merket Saint-Émilion AOC og Saint-Émilion Grand Cru AOC (uten Classé) en del av klassifikasjonen. Denne bruken av Grand Cru har fått mye kritikk da mange mener begrepet vannes ut.
Cru Classé de Graves
I 1959 etablerte Graves sin en egen liste basert på prising, anerkjennelse og sensorisk vurdering utført av et panel. Resultatet ble 16 klassifiserte slott, alle fra subregionen Pessac-Lèognan som i 1987 ble anerkjent som egen appellasjon.
Blant disse 16 klassifiserte slottene finner du syv som utelukkende produserer røde viner, tre som utelukkende produserer tørre hvite viner og seks som lager både røde og hvite viner. Det finnes ingen offisiell rangering blant de 16 slottene og mange eiendommer som lager viner av høy kvalitet er ikke inkludert i denne listen.
Cru Bourgeois du Médoc
I 1932 ble klassifiseringen Bourgeois du Médoc etablert. Klassifikasjonen innebefatter viner på et nivå under de klassifiserte Medocvinene anno 1855. Fra og med 2010 blir denne klassifiseringen revidert årlig og gitt ut til enkeltviner snarere enn til eiendommen. Fra og med 2018 finnes det igjen tre nivåer i synkende rekkefølge:
- Cru Bourgeois Exceptionnel
- Cru Bourgeois Supérieur
- Cru Bourgeois
